UNICEF Norge

UNICEF ber regjeringen innføre 18 års aldersgrense på energidrikk

Del

UNICEF Norge ber om lovregulert forbud mot markedsføring av usunn mat og drikke rettet mot barn. Et eksempel på dette er 18 års aldersgrense på energidrikker.

En høy andel barn rapporterer selv å ha drukket energidrikk for å holde seg våken i forbindelse med skolearbeid. Foto: Adobe Stock
En høy andel barn rapporterer selv å ha drukket energidrikk for å holde seg våken i forbindelse med skolearbeid. Foto: Adobe Stock

I UNICEF Norges innspill til Helse- og omsorgskomiteens behandling av Folkehelsemeldingen, som er til høring torsdag, viser vi til spørreundersøkelser der barn selv opplyser å ha opplevd søvn- og konsentrasjonsproblemer etter å ha drukket energidrikker. 

I tillegg til at denne typen drikke kan gå utover barns skolegang, viser forskning at de negative effektene av inntak av energidrikk over tid, kan føre til mer alvorlige atferds- og helseproblemer.

 Vi merker oss at regjeringen anerkjenner at for høyt inntak av koffein kan medføre helseskader. En høy andel barn rapporterer selv å ha drukket energidrikk for å holde seg våken i forbindelse med skolearbeid. Vi mener derfor at regjeringen må innføre forbud mot markedsføring og salg av energidrikk til barn. Dette vil være i tråd med statens forpliktelse til å sørge for barnets rett til helse og skolegang, sier direktør for barns rettigheter og bærekraft i UNICEF Norge, Kim Gabrielli.

UNICEF Norge er generelt bekymret over statens manglende evne til å beskytte barn og unge mot markedsføring av usunn mat og drikke. I tråd med Barnekonvensjonens artikkel 24 og FNs barnekomité bør «barns eksponering for hurtigmat med mye fett, sukker eller salt, mye energi og lavt innhold av vitaminer og mineraler, begrenses». Studier gjennomført de siste 20 årene indikerer at denne typen markedsføring er en sterk bidragsyter til økende fedme blant barn og unge.

 I dag gir Markedsføringsloven lite rettledning i disse spørsmålene og til hvordan ulike aktører kan ivareta barns rett til helse. Bransjen er i stor grad selvregulerende gjennom retningslinjer som begrenser markedsføring rettet mot barn. Vi opplever at bransjen ikke i tilstrekkelig grad selv overvåker og sanksjonerer etterlevelsen av disse. UNICEF foreslår derfor at Helse- og omsorgskomitéen ber regjeringen legge frem forslag til et lovregulert forbud mot markedsføring av usunn mat og drikke rettet mot barn, sier Gabrielli.

UNICEF Norge ber også regjeringen utarbeide en handlingsplan for å bedre barns og barnefamiliers matvaner for å redusere helseulikheten og derigjennom styrke den generelle folkehelsen.

 Det legges ofte vekt på voksnes valgfrihet til å spise og drikke det de vil. Men når det gjelder barna våre, kan vi ikke forvente at de tar opplyste valg og regulerer eget inntak av energidrikker og andre skadelige mat- og drikkevarer. Det er vår rolle som ansvarlige voksne og foreldre å bidra til at barna tar sunne valg i hverdagen, sier Gabrielli.

Nøkkelord

Kontakter

Bilder

En høy andel barn rapporterer selv å ha drukket energidrikk for å holde seg våken i forbindelse med skolearbeid. Foto: Adobe Stock
En høy andel barn rapporterer selv å ha drukket energidrikk for å holde seg våken i forbindelse med skolearbeid. Foto: Adobe Stock
Last ned bilde

Om UNICEF Norge

UNICEF Norge
UNICEF Norge
Sandakerveien 130
0484 Oslo

241 45 100https://www.unicef.no/

UNICEF jobber for å skape varige endringer og styrke rettighetene - for hvert barn. Som verdens største hjelpeorganisasjon for barn og en viktig del av FN, har vi unik gjennomslagskraft i over 190 land. Vi kjemper for å redde barns liv, beskytte de mest sårbare og bygge en bedre fremtid i verdens mest belastede områder.

Følg saker fra UNICEF Norge

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra UNICEF Norge på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste saker fra UNICEF Norge

Uakseptable forskjeller i barns oppvekstsvilkår i Norge - Kommuneanalyse 20183.12.2018 00:01:00 CETPressemelding

Oslo, 3. desember 2018: - Det er grunnleggende uakseptabelt at tjenester og tilbud til barna er avhengig av på hvilken adresse og i hvilken kommune de bor, sier Kim N. Gabrielli, assisterende generalsekretær i UNICEF Norge. UNICEF Norge har siden 2014 utført en årlig analyse der vi ser på hvor mye penger hver enkelt kommune i Norge bruker per barn, og i hvilken grad de leverer de tjenestene barn har krav på. I 2017 er det fortsatt store forskjeller mellom kommunene. I tillegg går utviklingen i feil vei; forskjellene har nemlig økt mellom de beste og de dårligste kommunene i rangeringen siden 2014. Se vedlegg for rangering av alle kommunene. - Nest etter familien er antakelig kommunen den viktigste arenaen for å innfri barns grunnleggende rettigheter. Barn har rett til et likeverdig tilbud ifølge Barnekonvensjonen, uavhengig av hvilken kommune de vokser opp i. Det skal være barnets behov som styrer hvilket tilbud den enkelte gutt og jente får, sier Gabrielli. Verdens beste land å vokse

I vårt presserom finner du alle våre siste saker, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom