Medietilsynet på konferanse om hatprat i media

Kristine Meek, direktør for kommunikasjon, rådgivning og analyse, delte erfaringer med Medietilsynets ulike tiltak og pekte på utviklingstrekk i Norge.

– Det er eksempelvis dypt problematisk at Utøya-overlevende blir gjenstand for hets og trusler, og at kommentarfelt fylles med sinne og sjikane. Vi ser at flere trekker seg fra det offentlige ordskiftet fordi påkjenningene fra hatprat er for tunge å bære – og vi risikerer at flere trekker seg eller lar være å påta seg offentlige verv. Dette er demokratiske utfordringer vi er nødt til å ta på alvor, sier Meek.

En undersøkelse utført av Politihøyskolens forskningsavdeling viser at 82% av politikere har opplevd minst én form for uønsket atferd, trusler eller mottatt noen form for hatmeldinger, enten gjennom direkte kontakt eller gjennom sosiale medier.

En studie gjennomført av Institutt for samfunnsforskning viser at netthets oftere rammer menn (8,4%) enn kvinner (5,9%), men at netthetsen kvinner og menn mottar er ulik. Menn hetses oftere for sitt politiske standpunkt eller innholdet i deres argumenter. Kvinner hetses oftere for personlighet (41%), kjønn (21%) eller utseende (17%). I tillegg viser studien at det er mer sannsynlig at kvinner (39%) trekker seg fra den offentlige debatten enn menn (20%) på grunn av netthetsen.

Medietilsynet vil se på hvilke typer tiltak som kan iverksettes for å stå imot denne og andre former for netthets, og hvordan vi kan skape et mer konstruktivt debattklima for å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale, jf grunnlovens paragraf 100.

Vil gjennomføre norsk befolkningsundersøkelse

– En av de første tiltakene vi vil iverksette er en befolkningsundersøkelse for å finne ut på hvilket nivå den kritiske medieforståelsen er i hele befolkningen. Vi trenger et solid kunnskapsgrunnlag for å peke på mulige tiltak og områder for ytterligere kunnskapsinnhenting, sier Meek.
Undersøkelsen vil bli gjennomført på nyåret.