Mange muligheter for Norge som maritim nasjon

Næringsministeren viste til at norsk økonomi lenge har vært dominert av olje- og gassektoren, og at dette har gjort oss sårbare.

- Den maritime næringen er blant våre mest innovative og fremtidsrettede næringer. De siste årene har imidlertid rederier, verft og utstyrsleverandører opplevd en krevende markedssituasjon. Men næringen har vist en utrolig evne og vilje til omstilling og tilpasning, sa næringsminister Monica Mæland da hun i dag fikk overrakt Maritim21-strategien under Norsk Industris verftskonferanse i Ålesund.

30 000 flere ansatte på ti år
Mens Norge har én promille av verdens befolkning, eier norskkontrollerte rederier fem prosent av verdens flåte målt i verdi. Den maritime næringens internasjonale fokus betyr at store deler av inntektene kommer fra utlandet. I 2013 sto maritim næring for nesten førti prosent av all eksport fra Norge dersom råolje og naturgass holdes utenfor.

Den maritime næringen, som omfatter rederier, utstyrsleverandører, tjenesteleverandører og verft, er således en viktig bidragsyter til verdiskapningen og sysselsettingen i Norge. Bare det siste tiåret har sysselsettingen i den maritime næringen økt med 30 000 ansatte i Norge. I 2014 var verdiskapningen på 190 milliarder kroner.

Næringen står overfor store endringer. Det er behov for en rekke virkemidler, og de må samordnes.
- Maritim21-strategien viser det er behov for en helhetlig og tverrfaglig innsats på forskning, utvikling og innovasjon gjennom hele verdikjeden for å utnytte de nye markedene, teknologiene og forretningsmodellene, sier innovasjonsdirektør i Norges forskningsråd, Anne Kjersti Fahlvik.

Strategien gir viktige innspill til regjeringen
Kompetansen i den maritime næringen bidrar ikke bare på området maritime tjenester, men også i havnæringer som havbruk, fiskeri, offshore olje- og gassvirksomhet og vindkraft. En vellykket forsknings-, utviklings- og innovasjonsstrategi vil derfor bidra til bærekraftig vekst og verdiskapning også i havnæringene.

Maritim21-strategien skal skape en helhetlig tenkning rundt satsningen på maritim forskning, utvikling og innovasjon ved å koble myndigheter, virksomheter og forskningsmiljøer nærmere sammen.

- Med Maritim21 har regjeringen mottatt et viktig og godt forankret innspill til den maritime forsknings- og innovasjonspolitikken. Strategien vil være et viktig innspill i arbeidet med industrimeldingen og havstrategien, sier næringsminister Monica Mæland. Mens regjeringens industrimelding tar for seg veien videre for norsk industri, vil havstrategien se på hvordan den sterke norske havklyngen kan videreutvikles. Den maritime næringen blir betegnet som en komplett næringsklynge siden den omfatter hele den maritime verdikjeden.

Muliggjørende teknologier er drivere for innovasjon, vekst og omstilling
Nærings- og fiskeridepartementet nedsatte den tverrfaglige strategigruppen som har jobbet frem Maritim21-strategien. Fire bredt sammensatte arbeidsgrupper har jobbet spesifikt med fagområdene havromsoperasjoner, transport og logistikk, klima- og miljøvennlig maritim virksomhet og muliggjørende teknologier. Forskningsrådet har ledet sekretariatet.

- Hvis jeg skal trekke frem ett område blant flere, blir det muliggjørende teknologier og samarbeidet og kompetansen som må til for å anvende dem. Dette er de store teknologiske driverne fremover, og viktige virkemidler for innovasjon, vekst og omstilling i den maritime næringen, avslutter innovasjonsdirektøren.

Rapporten kan lastes ned i elektronisk format (pdf) eller bestille i papirform fra Forskningsrådets internettsider.

Hovedpunktene i Maritim21-strategien
Muliggjørende teknologier, som IKT, nanoteknologi, bioteknologi og avanserte materialer og produksjon, er ikke bare viktige for den maritime næringen, men alle næringer i Norge. Her trenger vi å styrke kompetansen, og samarbeid med utenlandske forskningsmiljøer er viktig.

Digitalisering av maritim næring gir store kostnadsgevinster, og er spesielt betydningsfullt for et høykostland som Norge. I maritim sammenheng er det spesielt innen områdene design og produksjon, drift og logistikk, samt observasjoner og overvåking at digitalisering kan gi store gevinster.

Nedgangen i olje- og gassøkonomien gjør det nødvendig å se på nye markeder, ny teknologi og nye forretningsmodeller og tjenester. OECD forventer til dels kraftig vekst i noen havnæringer. Vi ser at havturismen er i utvikling, og autonome og fjernstyrte skip kan gjøre sjøtransporten konkurransedyktig i nye segmenter. På sikt kan mineralleting på havbunnen og offshore havbruk bli store markeder. Sirkulær- og delingsøkonomi og nye teknologier kan gi nye forretningsmodeller.

For å nå klimamålene, er det nødvendig med energieffektivisering og bruk av nye energiformer som blant annet batteri, flytende naturgass og hydrogen. Dette området gir mange muligheter for den maritime næringen, og Norge er godt posisjonert så langt.

Sikkerheten til havs er viktig, og Norge har tilleggsutfordringer i nordområdene med lange avstander, is og ising, kulde, mørke og dårlig vær. Her er det nødvendig å prioritere forskning, utvikling og innovasjon for å få kunnskap om endringer i risikobildet og øke kunnskapen om hvordan interaksjonen mellom menneske og maskin påvirker sikkerheten. Simulatortrening er en viktig for å oppnå større kompetanse og forståelse på området.

Den maritime aktiviteten er økende i nordområdene, spesielt innen turisme, fiskeri, olje og gass samt sjøtransport. Det gjør at forbedring av sikkerhet og beredskap er nødvendig, samt støtte til forskning, utvikling og innovasjon for å utvikle teknologi, operasjonelle systemer og logistikk tilpasset nordområdene.