Menneskerettighetsbyen Bergen ivaretar ikke helserettighetene til papirløse

Hvert år er det omtrent 300 pasienter på helsesenteret i Bergen, et livsviktig helsetilbud for velferdssamfunnets svakeste. På tross av den mangeårige kritikken Norge har mottatt fra FN har menneskerettighetsbyen Bergen valgt å innstille på null økonomisk støtte i 2024 for å sikre bedre helse hos de svakeste i sitt lokalsamfunn.

Pasientene på dette helsesenteret er både lengeværende flyktninger med avslag på oppholdstillatelse, personer som venter på søknad om familiegjenforening og EØS-borgere uten europeisk helsetrygdekort. 

"Det er svært skuffende og vondt at Bergen kommune velger å gi verdens kjipeste julegave til velferdssamfunnets allerede svakeste. Ikke skal papirløse få arbeide, ha bankkonto, få utdanning eller mulighet til å ta førerkort - de skal ifølge Bergen kommune ei heller få muligheten til å være frisk, emn ekte julehilsen fra våre folkevalgte.", sier Ibraheem. 

Den essensielle jobben helsesenteret i Bergen gjør i dag er egentlig en oppgave tilhørende norske myndigheter, men det er dessverre ikke grunnlag for å tro at behovet dekkes av våre myndigheter etter Bergen kommune tirsdag vedtar å frata det eneste helsetilbudet i regionen. 

"Den dagen Bergen kommune oppfyller sine lovpålagte tjenester og oppfyller sine internasjonale forpliktelser til papirløse, kan vi avvikle Helsesenteret. Et kommunalt kutt på 1 mill. kroner er kritisk for den videre driften av senteret", sier Katrine Meisfjord, tiltaksleder helsesenter for papirløse i Bergen.

Papirløse er allerede svært presset i Norge. Grunnleggende behov som sted å bo, klær og medisiner blir ikke ivaretatt. De har ikke rett til arbeid, skole, utdanning eller til å motta ordinær helsehjelp. Politikerne har over mange år strammet inn på grunnleggende basisytelser med alvorlige konsekvenser for denne gruppen. Mange lever i skjul, på andres nåde, og blir utnyttet. Papirløse migranter har bare rett til akutt helsehjelp, og flere ganger har medisinsk behandling kommet i gang for sent.

Gjennom den internasjonale konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter som Norge har tilsluttet seg til på 70-tallet slås det fast at alle mennesker, uansett status har en menneskerett vedrørende sykdom og behandling. Denne forskriften krenker Norge på flere områder alene, og tydeliggjør dette i sin egen forskrift fra 2011 som fastslår at retten til helsehjelp gjelder "fullt ut bare for personer som har lovlig opphold i riket".