Foreslår ny lov for Riksrevisjonen

Utvalget ble nedsatt av Stortinget våren 2021. Leder for utvalget har vært Signy Irene Vabo, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Mandatet innebar å gjennomgå Riksrevisjonens virksomhet for på det grunnlag å foreslå endringer i dagens lov om Riksrevisjonen.

Les hele mandatet her

Med utgangspunkt i dette mandatet har utvalget foreslått en ny lov om Riksrevisjonen. Utvalget har også foretatt en evaluering av Riksrevisjonens virksomhet.

Les rapporten her

Tiltak for styrket uavhengighet

Utvalgsleder Signy Irene Vabo understreker at utvalget har lagt stor vekt på Riksrevisjonens uavhengighet. Riksrevisjonen skal være et kontrollorgan både for posisjonen og opposisjonen på Stortinget, og utvalget oppfatter reell uavhengighet som grunnleggende for allmennhetens tiltro til Riksrevisjonen. Det er for eksempel forslag om å innskjerpe Stortingets adgang til å pålegge Riksrevisjonen å gjennomføre bestemte revisjoner i den nye loven, og det anbefales å presisere at stortingspolitikere, regjeringsmedlemmer og øvrig politisk ledelse i departementene ikke kan ha verv som medlemmer av kollegiet.

Lovbestemt med daglig leder

– En viktig endring for å sikre Riksrevisjonens uavhengighet, er også utvalgets forslag om å lovfeste at leder i Riksrevisjonens kollegium ikke lengre skal være daglig leder i Riksrevisjonen, sier utvalgsleder Signy Irene Vabo.

Hun viser til at kollegiet oppnevnes av partiene på Stortinget. Endringen er derfor viktig for å understreke at politiske interesser ikke skal blandes med kontrollvirksomheten.

Økt søkelys på effektiv måloppnåelse

Utvalget mener at dersom det er sider ved hvordan lovgivingen er utformet som står i veien for at forvaltningen kan nå målene satt av Stortinget, så bør Riksrevisjonen gjøres oppmerksom på det. Vabo sier det krever en hårfin balansegang fra Riksrevisjonens side, for ikke å blande seg i hva som er politikk i valg av lovformuleringer og virkemidler.

Utvalget oppfatter at Riksrevisjonen har vært for forsiktige med å ta tak i spørsmålet om lovgivingen og andre virkemidler på en effektiv måte bidrar til å realisere Stortingets målsettinger.

– Utgangspunktet for forvaltningsrevisjoner er i mange tilfeller forvaltningens forskrifter innenfor et gitt politikkområde, mens spørsmålet som kanskje heller bør reises, er om disse forskriftene tjener formålet, påpeker Vabo. Utvalget foreslår derfor å presisere i loven at Riksrevisjonen har anledning til å revidere alle virkemidlene som er benyttet for å nå fastsatte mål.

Mer evaluering av Riksrevisjonen

Utvalget foreslår at loven tar inn et krav til jevnlig ekstern evaluering. Vabo viser til at Riksrevisjonen i større grad bør evalueres for å sikre tillit til Riksrevisjonen. Det blir på samme måte som at Riksrevisjonen gjennom sine kontroller evaluerer forvaltningen for at bevare allmennhetens tillit.

Utvalget har som del av sitt arbeid evaluert erfaringer med Riksrevisjonens virksomhet som kontrollorgan for Stortinget – både blant medlemmer av Stortinget, av kontroll- og konstitusjonskomiteen og blant ansatte i ulike deler av forvaltningen. Utvalget har også evaluert i hvilken grad Riksrevisjonens virksomhet er innrettet slik at revisjonsoppgavene ivaretas på en god måte.

Høy tillit

Resultatene viser at Riksrevisjonen nyter høy tillit blant politikerne og innenfor forvaltningen vurderes Riksrevisjonens bidrag langt på vei som tilfredsstillende. Riksrevisjonen er gode på formidling og det er på mange vis lagt til rette for åpenhet overfor allmenheten.

Når det gjelder Riksrevisjonens egen organisasjon, er resultatet mindre positivt. Riksrevisjonen har ikke hatt et helhetlig og tilfredsstillende system for intern kontroll og kvalitetssikring, og spesielt innen finansiell revisjon konkluderer utvalget at oppfølgingen ikke har vært god nok. Evalueringen påpeker også svakheter i planleggingen av kompetanse og mangel på systemer for kostnadsberegninger som grunnlag for effektiv drift.

Vabo viser til at utvalgets evaluering har fått fram ny informasjon som Riksrevisjonen allerede har tatt i bruk i det viktige forbedringsarbeidet som er igangsatt. 

Loven gjelder for alle

Det har vært vanlig i lovgivingen at regler som gjelder for forvaltningen, for eksempel regler om taushetsplikt og innsynsrett, er gjort gjeldende for Riksrevisjonen «så langt de passer». Det har også vært stilt spørsmål ved om «de kontrollerte skal kontrollere kontrolløren» – altså hvor langt tilsynsmyndigheter som Arbeidstilsynet og Datatilsynet kan gå overfor Riksrevisjonen i sine kontroller.

Utvalget oppfatter det som et grunnleggende prinsipp at regler som gjelder for offentlig forvaltning også skal gjelde for Riksrevisjonen. Utvalget har gjort en kritisk gjennomgang av aktuelle bestemmelser og foreslår unntak og tilpasninger bare der det er vel begrunnet og nødvendig for at Riksrevisjonen skal kunne ivareta sin kontrollfunksjon. At denne typen regler gjelder for alle er avgjørende for å opprettholde den generelle tilliten i befolkningen, som alle offentlige organisasjoner er avhengig av.

Utvalgets sammensetning

Det er 20 år siden loven sist gjennomgikk en revisjon. Lovforslaget tar hensyn til utviklingen i styring og organisering i offentlig sektor, den teknologiske utviklingen og en stadig mer utfordrende sikkerhetssituasjon – som har utviklet seg samtidig med tiltakende forventninger om åpenhet og innsyn.

Utvalget har bestått av ni medlemmer. Fire av disse er tidligere eller nåværende stortingsrepresentanter. De fem andre, med leder Signy Irene Vabo i spissen, har annen bakgrunn. Frøystein Gjesdal fratrådte som leder for utvalget 1. august 2023 grunnet sykdom.