Helseutdanningene fortsatt populære

Del

Hver femte søker har i 2023 fått tilbud om å starte på en helseutdanning. Selv om dette er litt lavere enn i 2022, er helsefag fortsatt et av de utdanningsområdene hvor flest har fått tilbud. Økonomiske og administrative fag er der flest har fått tilbud om studieplass i år, og er det området som opplever størst vekst sammenlignet med i fjor.

Sveinung Skule, direktør i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).
Sveinung Skule, direktør i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).

– Samfunnets behov for kompetanse vil ikke bli mindre fremover. Vi vil ha stort behov for helsepersonell, lærere og personer med teknologiske fag i årene som kommer. Dette er store utdanningsområder der mange ønsker høyere utdanning, sier Sveinung Skule, direktør i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).

Likevel ser han med bekymring på de siste årenes nedgang i søkere til spesielt lærer- og sykepleieutdanningene, og at flere læresteder sliter med å fylle opp disse studieplassene.

Nesten 105 000 søkere har fått tilbud om studieplass til høyere utdanning. Av disse har rundt 63 000 fått tilbud ved sitt førstevalg, noe som betyr at 3 av 5 søkere nå er kommet inn på sitt førstevalg.

– Det er gledelig at så mange av de som har fått tilbud om en studieplass i årets opptak, har fått tilbud om sitt førstevalg. Vi tror det vil gi god motivasjon for studentene og være positivt for gjennomføringen, sier Skule.

Hver femte søker har fått tilbud om helsefag

Helsefag er det utdanningsområdet som har klart flest planlagte studieplasser og flest søkere. Innenfor dette fagområdet er sykepleie den desidert største studieretningen. Totalt har over 7000 søkere fått tilbud om å begynne på sykepleieutdanningen. Dette utgjør nesten 7 prosent av alle som har fått et tilbud ved årets opptak.

– Etter rekordhøy interesse for sykepleieutdanningen over flere år, har vi de siste årene sett en nedgang i antallet søkere og personer som får tilbud om studieplass. For å sikre nok kvalifiserte sykepleiere fremover, er det avgjørende at mange ønsker å starte på sykepleieutdanningen, spesielt i distriktene, sier Skule.

Størst økning innen økonomiske og administrative fag

Økonomisk-administrative fag er det utdanningsområdet hvor flest har fått tilbud om studieplass, og stadig flere får et tilbud innenfor disse fagene. I år har nesten en femdel av alle kvalifiserte søkere fått tilbud om studieplass her. Med en øking på nesten 15 prosent er dette det utdanningsområdet som opplever størst vekst i tilbudte studieplasser.

– Veksten i antallet som får tilbud om en studieplass innen økonomiske og administrative fag fortsetter også i år. Her utgjør nettbaserte studier nesten en firedel av alle tilbudene om studieplass. Det tyder på at mange tar slike fag for å utvide eller styrke kompetansen sin, gjerne ved siden av jobb, sier Skule.

Færre vil bli lærer

Det har vært en trend over flere år at stadig færre søker seg til lærerutdanningene. Ved årets opptak er det nesten 20 prosent færre som har fått tilbud om å begynne på en slik utdanning enn det var i 2022. Det gjør lærerutdanningen til det utdanningsområdet som har størst prosentvis nedgang sammenlignet med i fjor. Totalt sett har antallet som får tilbud om å begynne på en lærerutdanning gått ned over 30 prosent på tre år.

– Selv om det totalt sett er mange som ønsker å bli lærer, ser vi at nedgangen i antallet tilbudte studieplasser forsetter også i år. Nedgangen er størst i distriktene, men også læresteder i de større byene opplever nå lavere interesse for lærerutdanningene, sier Sveinung Skule.

Flere studieplasser på IKT

Det er litt færre planlagte studieplasser både på ingeniør- og sivilingeniørutdanningene, men antall tilbud er samlet sett om lag det samme som i fjor. Det er stor interesse for IKT-studier, og vi ser på en tiårsperiode at økningen i antall tilbud til slike studier har økt med 92,5 prosent. Det har aldri vært så mange studieplasser, førstevalgsøkere eller søkere med tilbud, som det er i år.

– Dette er fagområder som er sentrale både for det grønne skiftet og den digitale omstillingen vi er midt oppe i, og områder der vi tror behovene for kompetanse vil øke i årene som kommer, sier Skule.

Høyeste kvinneandel på 14 år

Ikke siden 2008 har andelen kvinner som søker høyere utdanning gjennom Samordna opptak vært høyere. Ved årets opptak er kvinneandelen på 61,3 prosent.

– Vi ser at en betydelig høyere andel kvinner enn menn velger studieforberedende utdanningsprogram eller påbygg til studiekompetanse i videregående opplæring. Menn velger i større grad enn kvinner å ta en yrkesfaglig utdanning. Skal vi oppnå en jevnere kjønnsbalanse i høyere akademisk utdanning, må vi gjøre denne typen utdanning mer attraktiv for menn og samtidig gjøre fagutdanninger mer attraktive for kvinner, sier Skule.

Om Samordna opptak: 

Samordna opptak koordinerer opptaket til 27 universiteter og høyskoler og 24 fagskoler. 1. januar 2022 ble Samordna opptak en del av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir). Direktoratet er et resultat av sammenslåingen av Diku, Kompetanse Norge, Universell og deler av Unit, NSD og NOKUT.

Nøkkeltall:

  • Totalt var det 134 782 søkere i 2023. Dette tilsvarer en prosentvis økning i antall søkere på 0,9 % sammenlignet med i fjor.
  • 104 618 søkere har fått tilbud om studieplass ved hovedopptaket, mot 105 216 i 2022.
  • Lærestedene har ved årets opptak meldt inn 257 flere studieplasser enn i fjor. Totalt er det ved årets opptak meldt inn 62 757 studieplasser til Samordna opptak.
  • 63 264 søkere har ved årets opptak fått tilbud om studieplass på sitt førstevalg. Det er en liten nedgang fra i fjor. Fortsatt får rundt 60 prosent tilbud om plass ved sitt førstevalg.
  • 16 604 kvalifiserte søkere sto per 20. juli uten tilbud. Det er litt flere enn i fjor, men før det må vi ti år tilbake for å finne et år der så få står uten tilbud.
  • Av de som har fått tilbud om en studieplass i årets opptak, er kvinneandelen på 61,3 prosent og mannsandelen på 38,7 prosent. Dette er den høyeste kvinneandelen siden 2008.
  • Sammenlignet med i fjor, er det størst økning i studieplasser innen økonomiske og administrative fag, mens lærerstudiene opplever størst nedgang.
  • Av de 20 enkeltstudiene med høyest poenggrense i år, har 16 høyere poenggrense i år enn i fjor. Medisinstudiene ved UiO, NTNU og UiB har de høyeste poenggrensene i ordinær kvote.

Kontakter

Om oss

Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse (HK-dir) vart etablert 1. juli 2021, og er underlagt Kunnskapsdepartementet. Direktoratet er eit resultat av samanslåinga av Diku, Kompetanse Norge, Universell og deler av Unit og NSD. Direktoratet vil også få oppgåver frå NOKUT.

Direktoratet har eit samla, nasjonalt ansvar for forvaltningsoppgåver innan høgare utdanning, høgare yrkesfagleg utdanning og kompetansepolitikk. Vi er fagleg rådgjevar for Kunnskapsdepartementet, set i verk politikken og samordnar verkemidla.

Direktoratet skal bidra til å utvikle kvaliteten i utdanning og opplæring, styrke det internasjonale samarbeidet og bidra til digital omstilling av universitet og høgskolar. Vi jobbar for å løfte kompetansen i befolkninga, gjere utdanning og opplæring av høg kvalitet tilgjengeleg for alle heile livet, og sikre arbeidslivet tilgang på kompetent arbeidskraft.

Følg pressemeldinger fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir)

Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir)

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom
HiddenA line styled icon from Orion Icon Library.Eye