Forskning og praksis møtes i ny studie for å hjelpe barn som strever med lesing og matematikk

Det finnes lite kunnskap om hva som er gode tiltak for å støtte utviklingen til barn som strever med både lesing og matematikk. Forskningsprosjektet SpedAims ABC123 skiller seg fra tidligere forskning nettopp fordi det skal se på disse vanskene samtidig. Arbeidet ledes av forskere ved Universitetet i Stavanger og Universitetet i Oslo.

— Dette er en elevgruppe vi vet mindre om enn de som bare strever med enten lesing eller matematikk. Vi vet også mindre om årsaken til at disse vanskene opptrer samtidig, og vi har mindre kunnskap om hvordan vi best hjelper disse elevene, sier Vibeke Rønneberg, førsteamanuensis ved Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning på Universitetet i Stavanger. 

Forskning møter praksis

Denne elevgruppen har ifølge Rønneberg ofte større problemer med å henge med i undervisningen enn de som kun strever med enten bare lesing eller matematikk.

— Det betyr at det er svært viktig at disse barna får tidlig, intensiv og god støtte for å kunne utvikle ferdigheter som gir muligheter for deltagelse i fellesskapet. Dette er en elevgruppe det er vanskelig for praksisfeltet å hjelpe, samtidig som det fra et forskningsståsted er en elevgruppe vi trenger mer kunnskap om. Det er rett og slett et godt eksempel på samspillet mellom forskning og praksis, og det belyser viktigheten av at vi samarbeider. Vi trenger hverandre, sier hun.

Rønneberg legger til at dette samspillet mellom forskning og praksis også står svært sentralt i SpedAims ABC123.

— På den ene siden har vi forskerne som utvikler tiltaket, og på den andre siden har vi lærere og spesialpedagoger som skal gjennomføre det. I et slikt samarbeid er det utrolig viktig at vi som forskere jobber tett med skolene, og at vi tar med oss kunnskap derfra tilbake til universitetene.

Ti prosent

Studien skal ta for seg elever i første trinn som ligger under grensen for oppfølging i både lesing og regning, som betyr at de er i betydelig risiko for å utvikle vansker.

— Vi bruker Utdanningsdirektoratets kartleggingsprøver, og der ser vi at omtrent ti prosent av elevene havner under denne grensen. Det er disse elevene prosjektet handler om, og målet med studien er å finne ut hva som er gode tiltak for å hjelpe dem.

Det sier Anita Lopez-Pedersen, førsteamanuensis ved Institutt for spesialpedagogikk på Universitetet i Oslo og nestleder i SpedAims ABC123.

— Vi håper også å få mer kunnskap om hvordan disse tiltakene kan gjennomføres på en god måte, i små grupper, med eksplisitte instruksjoner og med et undervisningsspråk som tar hensyn til barnas utfordringer, legger hun til.

Randomisert og kontrollert

SpedAims ABC123 er en randomisert kontrollert studie, også kalt en RCT-studie. Dette er en metode forskere bruker for å undersøke om et tiltak eller en intervensjon har effekt, altså om det virker. Metoden er ansett som en gullstandard innen forskning.

— Den kalles gullstandarden fordi det regnes som den aller beste metoden for å finne ut hva som fungerer. I en RCT-studie tester vi ut et tiltak i en gruppe, og så sammenligner vi med en annen gruppe som ikke mottar tiltaket. Ved at bare den ene gruppen får tiltaket, kan den andre gruppen fungere som en kontroll. På den måten kan vi undersøke om elevene i gruppen som fikk tiltaket har hatt større utbytte sammenlignet med elevene i gruppen som ikke fikk det, forteller Lopez-Pedersen.

At en studie er randomisert, betyr at det er tilfeldig hvilke elever som kommer i tiltaksgruppen og hvilke elever som kommer i kontrollgruppen. Dette kan for eksempel avgjøres ved loddtrekning.

— På den måten kan vi være sikrere på om det faktisk er tiltaket som fører til økt læringsutbytte og ikke andre faktorer som kan påvirke læring, sier Lopez-Pedersen.

Intervensjonen

En stor del av arbeidet vil handle om å evaluere effekten av et undervisningsopplegg spesifikt utviklet for elever som sliter med både lesing og matematikk. Selve tiltaket, eller intervensjonen, vil bygge på undervisningsprinsipper som har vist seg effektive i tidligere forskning.

— I lesing vil målet være å opparbeide leseflyt, da vi vet at dette er viktig for å oppnå leseforståelse. I matematikk vil vi legge vekt på grunnleggende forståelse, strategiopplæring og problemløsingsstrategier. Lærere og spesialpedagoger vil bli trent i å gjennomføre undervisningsopplegget og følge en systematisk tilnærming for å sikre konsistens og pålitelighet, forteller Lopez-Pedersen.

Gøy og motiverende

Forskernes første møte med barna vil være i mars 2024, etter skolene har gjennomført Utdanningsdirektoratets kartleggingsprøver.

— Når resultatene fra kartleggingsprøvene er klare, identifiserer vi hvilke elever som skal få intervensjonen. Vi håper å få med rundt 600 elever som strever med både lesing og matematikk, sier Vibeke Rønneberg.

Hun forteller videre at prosjektet er organisert på en måte som ligger nært det skolene ellers gjør, slik at det oppleves som en del av barnas skolehverdag.

— Det gjennomføres i skoletiden, og vi har forsøkt å rigge til alt slik at det skal være gøy og motiverende for barna å delta.

Prosjektet vil også senere hente inn resultater fra kartleggingsprøvene i tredje trinn og de nasjonale prøvene i femte trinn.

— Dette er for å kunne følge dem på sikt og vurdere langtidseffekten av tiltaket. Skolenes arbeid med selve intervensjonen er ferdig i desember 2024, sier Rønneberg.

Tett samarbeid

Gjennom hele prosjektet legger forskerne stor vekt på et godt samarbeid med alle som er involvert.

— Det er viktig for oss at skolene og lærerne har en positiv opplevelse når de deltar i denne typen prosjekter. De inviteres til opplæring og seminarer, både når det gjelder det teoretiske grunnlaget i tiltaket, men også selve materialet. Vi vil også legge til rette for at lærerne som deltar kan utveksle erfaringer og støtte hverandre under gjennomføringen av tiltaket. Dette er viktig for implementeringen av intervensjonen, og det vi har sett fra tilsvarende studier vi har gjennomført tidligere, er at lærerne og skolene ganske raskt får eierskap til og engasjement for prosjektet, sier Rønneberg.

Viktig at vi deltar

Siv Herikstad jobber som kommunalsjef i Bærumsskolen. Hun forteller at Bærum kommune har god erfaring med å delta i lignende prosjekter, og at de nå er klare for å videreutvikle sitt arbeid med intensivtiltak i SpedAims ABC123.

— Vi ønsker å gi elevene det aller beste grunnlaget for både skolegang og videre deltakelse i arbeids- og samfunnsliv. De grunnleggende ferdighetene er en sentral brikke i dette totalbildet. Studier fra en rekke land viser at elever som sliter med å komme i gang med lesing og regning det første året på skolen, har høy risiko for å streve med lesing og regning senere i skoleløpet. I tillegg viser forskning at elever med lese- og skrivevansker har bedre utbytte av tidlige tiltak enn av senere tiltak. Dette inkluderer også forebyggende tiltak som blir iverksatt før lese- og skrivevanskene har kommet til syne. Denne viktige innsatsen må baseres systematisk på forskningsbaserte tiltak, sier hun.

Herikstad oppfordrer både skoler og foreldre til å bli med i prosjektet.

— SpedAimsABC123 setter et sterkt søkelys på en kobling mellom lese- og regneutfordringer som vi har lite kunnskap om. Dette arbeidet er et viktig bidrag til mer kunnskap om hvordan norsk skole på et tidlig tidspunkt kan forebygge at tidlige symptomer får utvikle seg til omfattende vansker, sier hun.

Ønsker flere deltakere

Selv om flere kommuner allerede er positive til å delta, legger Anita Lopez-Pedersen stor vekt på at de ønsker at flere melder seg på.

— Det er viktig at skoler og foreldre stiller opp fordi det faktisk haster litt å vite mer om denne elevgruppen. Deltakelse i dette prosjektet vil gi skolene økt kunnskap og kompetanse om sameksistens av lese- og matematikkvansker, noe som på sikt kan hjelpe langt flere enn de som deltar i studien. Når prosjektperioden er ferdig, håper vi å kunne formidle denne kunnskapen til større deler av praksisfeltet, avslutter hun.

Fakta om SpedAims ABC123

Undersøker hva en intervensjon rettet mot barn som strever med både matematikk og lesing bør inneholde.

Et samarbeid mellom SpedAims og norske skoler på Øst- og Vestlandet.

Finansiert av Norges forskningsråd og alle partnerinstitusjonene i SpedAims.

Forskere i prosjektet: Vibeke Rønneberg (UiS), Oddny Judith Solheim (UiS), Anita Lopez-Pedersen (UiO) og Monica Melby-Lervåg (UiO), samt to stipendiater.

Les mer om studien her >>