Enorme mengder data, lite digital læringsanalyse

– Læresteder samler enorme mengder data om norske elever og studenter som følge av den omfattende digitaliseringen, data som veldig ofte ikke blir brukt til noe, sier Marte Blikstad-Balas som til daglig jobber ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning på Universitetet i Oslo.

I dag gav ekspertutvalget hun har ledet fire råd til regjeringen om hvordan de kan sørge for forsvarlig læringsanalyse framover. Endring av opplæringsloven er blant forslagene (se ramme under).

Stort kompetansegap

NOU 2023: 19, Læring, hvor ble det av deg i alt mylderet, viser at vi har lite kunnskap om i hvilken grad læringsanalyse faktisk foregår.

– Mye teknologi brukes i grunnskole og høyere utdanning som åpner for læringsanalyse. Datafangsten har aldri vært større enn i dag, men faktisk systematisk bruk av data for å forbedre læring ser vi mindre av, sier Blikstad-Balas.

Ekspertgruppen ser et stort gap mellom den kompetansen sektoren trenger for å kunne lykkes med læringsanalyse, og hva som er realitetene.

– I dag er det ildsjeler som driver utviklingen, og de er ikke jevnt fordelt. Satt på spissen, kan vi si at det er spesielt interesserte matematikklærere på barnetrinnet som driver systematisk med digital læringsanalyse i dag, sier hun.

Professoren understreker at det er lærerens samspill med dataene og eleven som betyr noe.

– Lærerne bør ha tilgang på alle programmer

Men også leverandørene av læringsressurser har et ansvar for å sette lærere i stand til å omsette elevdata til læringsanalyse. Området er i dag markedsdrevet og verktøyene få.

– Det er læremiddelleverandørene, altså de store forlagene, som har hovedandelen av skolemarkedet, dermed blir det de store fagene som «vinner». Dette skaper en uheldig skeivhet. Hvem skal satse på å utvikle nyskapende teknologi for kroppsøving og kunst og håndverk? Hvem skal sørge for programmer på samisk og nynorsk? spør Blikstad-Balas.

Hun mener at det beste er om hver enkelt lærer får reell tilgang på alle programmer og læringsressurser, kombinert med mer transparans om hvert enkelt verktøy, slik at de selv kan velge ressursene de mener undervisningen deres er best tjent med.

– Vil staten ha digital læringsanalyse i alle fag, må den sørge for støtteordninger for det. Potensialet for bruk av digital læringsanalyse er stort i alle fag, men enn så lenge har vi ikke tilgjengelige programmer til å gjennomføre det, sier hun.

– Og pedagogiske begrunnelser bør ligge bak alle anskaffelser av tjenester som tilbyr læringsanalyse, slår hun fast.

Elevene føler seg overvåket

Grunnopplæringen omfatter i dag nesten 900 000 elever og lærlinger. I tillegg har vi nærmere 30 000 fagskolestudenter og mer enn 300 000 studenter i høyere utdanning.

Det har vært viktig for ekspertgruppen å få også dem i tale under utredningen. De er spesielt bekymret for at elever og studenter oppgir at læringsanalyse kan bidra til en opplevelse av å være under konstant overvåkning, og at de ikke har rom for å prøve og feile.

– Tidligere visste elevene når det var prøve, når de ble vurdert, mens nå vet de ikke helt hva som skjer med alle opplysningene om seg selv, forteller Blikstad-Balas.

Hun frykter at dette kan gi en nedkjølingseffekt; at elever endrer adferd fordi de vet når og hvordan de blir sporet.

– Vissheten om at maskinen husker alle feilene de gjør, kan påvirke måten elevene løser oppgavene på. Om læreren står bak deg i klasserommet og ser deg løse en oppgave, og du gjør en helt idiotisk feil, ser hen likevel at du har tenkt riktig, og går ikke rundt og husker feilen etterpå. Men et dataprogram har ikke mulighet til den slags vurdering, den oppfatter bare rett og galt og bedømmer deretter – selv om du har tenkt riktig, men tastet feil, illustrerer Blikstad-Balas.

– Elevene har utrykt et ønske om å få vite når datamaskinene sporer det de arbeider med. De ønsker seg også rom for å arbeide uten overvåkning og med mulighet til å prøve og feile uten at alle feilene lagres og er synlige for andre, sier hun.

Fire råd for god digital læringsanalyse Ekspertgruppens fire hovedanbefalinger til regjeringen for god og forsvarlig læringsanalyse: Tydeliggjør det rettslige grunnlaget for læringsanalyse i grunnopplæringen, i høyere utdanning og i høyere yrkesfaglig utdanning, vise når behandling av personopplysninger til læringsanalyse lovlig. Utarbeid en norm for personvern i grunnopplæringen. Etabler rammer for god læringsanalyse i grunnopplæringen for å styrke valgfriheten og gi bedre grunnlag for pedagogiske beslutninger om læringsanalyse. Her foreslås tiltak for å øke valgfriheten og den pedagogiske kvaliteten i arbeidet med læringsanalyse, ved å bygge videre på ideen om en nasjonal tjenestekatalog for digitale læremidler som ble lansert i digitaliseringsstrategien for skolene. Utvalget foreslår at tjenestekatalogen legger til rette for at skolene betaler for det de faktisk bruker av digitale verktøy og at lærerne får god støtte å vurdere den pedagogiske kvaliteten og egnetheten i verktøyene. Det foreslås også at det utarbeides tilskuddsordninger for både utvikling og kjøp av ressurser med funksjonalitet for læringsanalyse, samt kompetanseutviklingstiltak for lærere. Lag overordnede retningslinjer for god og forsvarlig læringsanalyse i høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning. Slik legger man til rette for god personvernpraksis og forsvarlig læringsanalyse tilpasset lokale forutsetninger.