UiO satser tungt på kjerneforskning og kunnskap om radioaktivitet

– Vi samler og styrker kompetansen innen nukleære fag, forteller påtroppende senterleder og professor i kjernefysikk ved UiO, Sunniva Siem.

Nukleære fag inkluderer både grunnleggende forskning på atomkjernen, bruk av radioaktivitet og stråling i medisin - som i stråleterapi og legemidler, radiokjemi, reaktorfysikk og ulike teknologier for kjernekraftverk.

– Med det nye senteret får vi brukt den kompetansen vi har bygget opp gjennom grunnforskningen også innenfor anvendelser, sier Siem til Titan.uio.no.

I senteret samles de ledende forskningsmiljøene innen kjernefysikk og -kjemi i Norge. I tillegg til UiO er Institutt for energiteknikk (IFE) og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) hovedpartnere.

– Dette er en hyggelig anerkjennelse av vårt sterke fagmiljø innen nukleære fag, og spesielt radiokjemi og miljøkjemi, sier NMBUs prorektor for forskning, Finn-Arne Weltzien. Han peker på at NMBU siden 2013 har drevet et senter for fremragende forskning innen radioaktivitet, mennesker og miljø (CERAD SFF).

– Dette er en stor begivenhet for nukleær forskning i Norge. Dette bygger på den allerede brede kompetansen vi har, sier Thomas Nordlander divisjonsdirektør i IFE.

– UiO har i dag det ledende grunnforskningsmiljøet på kjernefysikk i Norge og en lang og stolt historie innen nukleær forskning. Ellen Gleditsch, UiO-professor som forsket på radioaktivitet og radiokjemi, startet faktisk sin karriere som Marie Skłodowska–Curie sin assistent. Ledelsen ved fakultetet er svært glad for tildelingen innen et fagområde som har blitt ytterligere aktualisert som følge av det som skjer i Europa, sier Eva S. Dugstad, samfunnskontakt ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.

– Verden trenger kjernekraft, Norge trenger kompetansen

Etter at Russland invaderte Ukraina og energiprisene nådde nye høyder har diskusjonen om vi skal ha kjernekraft i Norge blusset opp igjen.

Siem er overbevist om at verden trenger mye mer kjernekraft for å nå klimamålene.

Hun følger spent med på Norsk Kjernekraft AS og deres avtale med Rolls Royce om å bygge forholdsvis små kjernekraftverk i Norge.

– Norge er omringet av land som har kjernekraft. Uansett om vi bygger kjernekraft selv har vi behov for kunnskap, sier Siem.

Hun og kollegene gjør simuleringer av kjernereaktorer, noe som er viktig for utvikling av ny teknologi for kjernekraftverk, blant annet for bruk av thorium som brensel.

– Sunniva Rose, som mange kjenner som kommunikasjonsdirektør i Norsk Kjernekraft AS, tok doktorgrad hos oss på nettopp dette temaet, forteller Siem.

Sikkerhet og beredskap på ulykker med kjernekraft og atomvåpen er andre temaer som har fått ny aktualitet det siste året. Senter-partner NMBU er eksperter på hvordan radioaktivitet sprer seg i naturen, mens IFE som de eneste i Norge har drevet kjernereaktorer.

Mye brukt i medisin

– Nukleær kompetanse er mye mer enn kjernekraft, påpeker Siem.

Ikke minst er radioaktivitet og stråling brukt innenfor medisin. Farmasøytisk industri bruker radioaktive stoffer i legemidler. Utviklingen av kreftmedisinen Xofigo, som nå eies av Bayer AS, startet ved syklotronlaboratoriet ved UiO.

Stråleterapi og det nye protonterapisenteret som er under bygging ved Radiumhospitalet trenger folk som har praktisk erfaring med detektorer.

Til PET-skanninger på sykehus brukes også radioaktive stoffer.

Et viktig tema for det nye senteret blir utvikling av nye radioaktive isotoper for bruk i diagnostikk og behandling av kreft.

– Senteret muliggjør også utvikling av radiofarmasi som kompetanseområde, noe som har vært sterkt etterspurt av biotech miljøet og farmasøytisk industri i Norge, sier Kathrin Bjerknes, instituttleder ved Farmasøytisk institutt.

Kjernefysisk kompetanse er mangelvare

– Jeg får stadig spørsmål om vi har noen kandidater, sier Siem, som utdanner kjernefysikere.

UiO har nylig etablert både en bachelor- og en mastergrad innen kjernefysikk og nukleærteknologi. De første studentene starter til høsten.

– Studentene får en kompetanse som er mangelvare i samfunnet, sier Siem.

Alt fra første studieår kommer de til å lære om nukleærteknologi. På masternivå kan studentene fordype seg i ulike retninger, enten det er bruk av radioaktivitet i strålebehandling eller kjernereaktorer for energi.

Forskningsgruppa til Siem drifter Norges kraftigste partikkelakselerator, Oslosyklotronen.

Det gir studentene muligheter til å gjøre eksperimenter med atomkjerner, samtidig som de får opplæring i strålevern og hvordan en håndterer radioaktive kilder og detekterer stråling på lab.

Internasjonalt samarbeid

Senteret får et utstrakt internasjonalt samarbeid med laboratorier i blant annet Japan, Sør-Afrika og Frankrike.

– En av masterstudentene mine er ved Berkeley akkurat nå, forteller Siem.

Les om hva hun gjør der: – Det er veldig fint å gjøre noe som potensielt kan redde liv

To studenter er også i Paris denne våren i forbindelse med sine masteroppgaver i reaktorteknologi og to andre i Japan.

Hva med fusjon?

Like før jul var det mye oppmerksomhet omkring et fusjonsgjennombrudd ved Lawrence Livermore-laboratoriet i California.

– Fusjonskraft er en relevant framtidsteknologi og det gjøres mye spennende, grunnleggende forskning på fusjon, sier Siem.

I de nye studieprogrammene er fusjon et av temaene studentene vil få lære om.

Siem har selv deltatt i eksperimenter ved laboratoriet i California og samarbeider med forskerne her.