Nasjonal rassikringsgruppe

I Stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan 2025-36 foreslår Regjeringen å bruke noe mer til rassikring av fylkesvegene og prioriterer flere rasfarlige riksvegstrekninger. «Men, dette blir for puslete når vi ser klimaendringer og sikringsbehovene rundt om i landet. Stortinget må sikre flertall for en satsing på rassikring som monner og som tar i bruk teknologi og innovative løsninger», sier leder i Nasjonal rassikringsgruppe, Randi Walderhaug Frisvoll.

Nasjonal rassikringsgruppes styre gjennomførte nylig en reise til områder i Innlandet som ble kraftig herjet av oversvømmelser, utglidninger og ras under ekstremværet «Hans» i august i år. Gausdal kommune og Innlandet fylkeskommune viste fram de enorme ødeleggelsene i en av mange kommuner som ble rammet. Regjeringen sier vi må forberede oss på å møte flere alvorlige flom- og skredhendelser, men mener de alvor?

Regjeringen foreslår for 2024 å bevilge 941 millioner kroner som rammetilskudd til fylkeskommunenes skredsikringsarbeid på fylkesvegene. En minimal bevilgning som ikke hensyntar høy prisstigning eller økt naturfare som følge av klimaendringer.

Regjeringens forslag til Statsbudsjett skaper utrygge rammer for rassikring Nasjonal rassikringsgruppe har lagt fram vårt syn på forslag til Statsbudsjett i den åpne høringen til transport- og kommunikasjonskomiteen og kommunalkomiteene på Stortinget. Vegene er helt sentrale som framføringsårer i fredstid eller i krig. Beredskapen vår er avhengig av at de er fremkommelige, sikre og åpne. «Regjeringa har bare levert en marginal økning på rassikringsrammen til fylkesveg. For riksvegene ser det enda verre ut der flere prosjekter er satt på vent. Det haster å sikre riks- og fylkesvegene våre og jeg håper at flertall på Stortinget ikke vil være bekjent av dette», sier leder i Nasjonal rassikringsgruppe, Jenny Følling.

Stortinget fattet denne uken en rekke enormt viktige vedtak for rassikring av riks- og fylkesvegene. Enstemmighet om gjennomføringsplan innen 2023 og et klart flertall for et innovasjonsprogram, incentivordning for forebyggende skredkontrollanlegg og varsling, alternative kostnadsvurderinger og felles forståelse av utfordringene - Alt dette skaper gode rammer for det videre arbeidet for å skredsikre vegene våre framover, sier leder for Nasjonal rassikringsgruppe, Jenny Følling.

Nasjonal rassikringsgruppe ønsker å legge fram våre hovedbudskap om det store rassikringsbehovet i Norge og vårt samlede krav om at rassikringsrammene til riks- og fylkesveg må kraftig opp fra dagens nivå i budsjett for 2023. Vi er så heldige at vi har med mange dyktige innledere. Blant annet vil vi få høre innlegg fra mennesker som daglig kjenner ras- og skredutfordringene på kroppen-, de som må sende barn på utrygge skoleveger-, de som er avhengige av at arbeidere kan fraktes trygt til arbeidsplassen- og de som håper at våre norske eksportvarer når markedene i tide og intakte.

Nasjonal Rassikringsgruppe er glad for at ny regjeringsplattform er tydelig på at det nå skal utarbeides en gjennomføringsplan for skredsikring på riks- og fylkesveger, sammen med fylkeskommunene. Det er også et stort behov for en opptrappingsplan for rassikring, spesielt for fylkesvegene i en tilleggsproposisjon for Statsbudsjettet for 2022.

Nasjonal Rassikringsgruppe jubler for at Stortinget nå enstemmig har vedtatt en Nasjonal transportplan som ber Regjeringen sørge for å få utarbeidet en gjennomføringsplan for skredsikring av riks- og fylkesveger.

Nasjonal Rassikringsgruppe er fornøgd med satsinga på rassikring på riksvegane i NTP. Vi finn derimot inga satsing på rassikring av fylkesvegane. Berre ei vidareføring av dagens altfor låge rammer. Dette kan vi ikkje akseptere. Nasjonal Rassikringsgruppe krev derfor to milliardar kroner meir årleg til rassikring av fylkesvegane i NTP. Midlane må tildelast rasfylka etter registrerte rassikringsbehov. Det må kome ei tydeleg satsing på rassikring av fylkesvegane. Det kostar minst 35 milliardar å sikre dei farlegaste skredpunkta på fylkesvegnettet.

Nasjonal transportplan 2022-33 er lagt fram av Regjeringen, og Stortinget vil i de nærmeste måneder avgjøre planens endelige innhold. Nasjonal rassikringsgruppe mener det er mye positivt i regjeringens plan for rassikring på riksvegene. Men dette er bare et halvgodt svar. Helheten må på plass. NTP må få inn en tydelig satsing på skredsikring av fylkesvegene våre. Våre liv kan ikke være avhengig av hvem som eier vegen. Vi krever 2 milliarder kroner mer per år til skredsikring av fylkesvegene. Denne rammen må tildeles rasfylkene etter registrert rassikringsbehov, sier leder Jenny Følling.

Nasjonal rassikringsgruppe ønsker å rope et varsko om NTP og sender brev til alle partiene på Stortinget. Det haster å sikre vegene våre for ras og skred. Nasjonal transportplan legges straks fram. Vi har ikke råd til å la være å sørge for at vi har sikre og framkommelige veger i Norge. Skredsikringsbehovet vil koste over 70 milliarder kroner. Klimaendringene og mer ekstremvær gjør at det virkelig haster å gjøre store markant strategiske sikringsgrep i NTP. Rassikringsrammene til riks- og fylkesveg må tredobles. NTP 2022-33 må derfor inneholde en helhetlig og nasjonal plan for skredsikring av riks- og fylkesvegnettet innen høy og middels skredfaktor. Planen må sikres finansiering slik at den blir gjennomført sammenhengende og kostnadseffektivt i løpet av en tidsramme på 12 år. Staten må øremerke midler for en ekstrasatsing på ny teknologi og forebyggende skredkontroll som vil gi mer sikkerhet for pengene raskere – En incentivordning.

Nasjonal rassikringsgruppe ber om at rassikring vert prioritert under budsjettforhandlingane i Stortinget. I regjeringa sitt forslag til Statsbudsjett er det ingen auke i satsing på rassikring. Det er sett av kr. 1,9 milliardar kroner og er kun ei justering for kostnadsveksten. Det rimar dårleg med det aukande behovet vi har for rassikring, blant anna på grunn av klimaendringan

Nasjonal rassikringsgruppe har denne uken vært på befaring i Troms og fått sett på skredutsatte strekninger og møtt personer som har fortalt om hvordan manglende rassikring av vegnettet utgjør en fare for liv og helse. Stengte veger på grunn av fare for skred utgjør også en svært begrensende faktor for utvikling av næringslivet. Skredfaren skaper stor usikkerhet og uforutsigbarhet. En ny rapport om forsinkelser på veg, fra Menon Economics (www.menon.no), estimerer verditapet fra blant annet stengt veg til opp mot kr 20 millioner årlig bare for sjømatnæringen i Nord-Norge.

Klimaendringene representerer en stor utfordring. Ras og flom på vegene våre koster fylkeskommunen millioner årlig bare å reparere hvert år. Det medfører samfunnskostnader, men aller verst, det koster liv – som under ekstremværet i Jølster i fjor.

– Vi gjer no endringar i arbeidet med neste Nasjonal transportplan. Dette inneber politisk medverknad tidlegare i arbeidsprosessen og moglegheit til å spille inn prioriteringar knytt til rassikring, sa samferdselsminister Jon Georg Dale på Nasjonal rassikringskonferanse på Flesland i dag.

Korleis kan éin nasjonal skredsikringsplan for riks- og fylkesvegar bli del av neste Nasjonal transportplan? Det blir samferdselsministeren, næringsliv og interesseorganisasjonar utfordra til å svare på under Nasjonal rassikringskonferanse i Bergen.

Krav om midler til skredsikring er ikke "nærmest uendelig", men derimot helt konkret: 51 milliarder kroner over en 12-årsperiode. Økningen i skredsikringsmidler, som følger 3 år med nedgang, er gledelig, men stadig vekk blir vi påminte om at det ikke er nok.

2 milliarder pr. år til skredsikring i Nasjonal transportplan er på langt nær nok, så lenge beregnede kostnader øker så mye som de gjør. Det betyr at innbyggere i store deler av landet fortsatt må leve med skredfare i mange 10-år fremover.

Regjeringen mangler 672 millioner kroner på å oppfylle Nasjonal transportplan på skredsikring. Nasjonal rassikringsgruppe savner en helhetlig plan for sikring av vegnettet i Norge mot naturfare.

Hoveddokumentet for Nasjonal Transportplan 2018 – 2029 er nå lagt fram.