Viktigere vannkraft med riktigere skatt
Vindkraft bidrar med mer fornybar kraft til det grønne skiftet, og en del inntekter til vertskommunene. Samtidig trenger man ikke ha åpnet mange lokalaviser eller bladd gjennom særlig mange diskusjoner i sosiale medier for å forstå at vindkraftutbygging engasjerer.
Det er positivt at myndighetene gjennom arbeidet med å foreslå 13 avgrensede områder for vindkraft vil legge klarere føringer for hvor vindkraftutbygging er aktuelt, og ikke minst hvor det er uaktuelt. Dette vil bidra til et lavere konfliktnivå. Men mottakelsen av rammen gjør det imidlertid klart at det vil være vanskelig å unngå opprivende konflikter og steile fronter også innenfor de foreslåtte områdene.
I vindkraftstøyen havner vannkraften fort i glemmeboken. Vannkraften leverer 96 prosent av strømproduksjonen i Norge i dag, og er den største verdiskaperen i fastlandsindustrien. Norsk vannkraftproduksjon er grunnlag for ca. 7000 arbeidsplasser og totalt er det ca. 19000 sysselsatte i kraftsektoren. Selv dersom de mest optimistiske anslagene for utbygging av vindkraft skulle slå til, vil vannkraften fortsatt stå for den dominerende andel av kraftproduksjonen her i landet.
I et samfunn der elektrifisering er et uttalt politisk mål, er regulerbar vannkraft med magasiner helt nødvendig for å sikre at elektrisiteten kan leveres akkurat når behovet er der. Vannkraften er fundamentet for grønn omstilling og for utfasing av fossil energi. Målet om at alle nye personbiler skal være nullutslippsbiler i 2025, kan ikke nås uten en vannkraft som sikrer stabil tilgang på strøm.
På Agder har myndigheter og næringsliv gått sammen om initiativet Electric Region Agder, for å skape landets første fullelektriske region innen 2030. Vannkraften er avgjørende også for å gjøre dette til en realitet.
Mye vannkraft er bygget ut allerede, og det er neppe mange nye, store utbygginger å plukke frem. Men nettopp fordi det har gått flere tiår siden mange av dagens kraftverk ble bygget ut, er det nå mange som uansett har behov for opprustning. Da bør vi benytte sjansen til å hente så mye fornybar kraft som vi bare kan ut av de vannressursene vi allerede bruker. Særlig ettersom opprustning og utvidelse av vannkraft har et langt mindre miljøavtrykk enn det vindkraft har.
Anslagene for hvor mye kraft vi kan få ut av slike prosjekter varierer, fra noen få terawattimer (TWh) til flere titalls. Faktum er uansett at vannkraften beskattes på en måte som gjør at denne lavt hengende frukten ikke blir plukket. Det er en betydelig svakhet ved dagens kraftskatteregime at det medvirker til at samfunnsøkonomisk lønnsomme vannkraftinvesteringer ikke blir gjennomført. Skatteregimet er også konkurransevridende i vannkraftens disfavør.
I 2017 bidro vannkraftbransjen med omlag 14 milliarder til fellesskapet via et svært komplekst sett av skatter og avgifter. Samlet gjør grunnrenteskatt, selskapsskatt, eiendomsskatt, naturressursskatt, avståelse av konsesjonskraft og konsesjonsavgifter skatteregningen for den norske vannkraftbransjen svært høy.
Det svekker vannkraftens konkurranseevne både overfor andre teknologier i Norge, og overfor vannkraft i andre land. Vannkraftens evne til å spille en aktiv, og helt nødvendig rolle i det grønne skiftet begrenses dermed unødvendig.
Leser man de politiske partienes programmer er alle tilsynelatende enige om at oppgradering og utvidelse av eksisterende vannkraft er et viktig tiltak. Regjeringen ser også ut til å ha oppfattet at beskatningen av vannkraften legger en demper på investeringsviljen.
Derfor ser hele bransjen frem til kraftskatteutvalget under Per Sanderuds ledelse skal levere sine forslag til regjeringen innen 1. oktober i år. Like konkurransevilkår mellom ulike produksjonsteknologier bør være et politisk mål, særlig i en tid der kraftutbyggingens påvirkning på naturen møter større oppmerksomhet enn på lenge.
Regimet for kraftverksskatt bør endres slik at vannkraft kan konkurrere mot andre teknologier under like vilkår. Det vil være bra for norsk natur, for verdiskapingen i sektoren, og for de offentlige eierne, som eier nesten all vannkraft i Norge.
Tom Nysted
Konsernsjef Agder Energi
Bilder
Om Agder Energi
Agder Energi leverer ren energi for at samfunnet skal fungere, nå og for fremtiden.. Konsernets virksomhet omfatter produksjon, distribusjon og salg av fornybar energi, samt energitilknyttede tjenester. Vår visjon er å være et ledende norsk konsern innen fornybar energi.
Følg pressemeldinger fra Agder Energi
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Agder Energi på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Agder Energi
Å Energi har inngått avtale om nytt hovedkontor4.1.2023 06:00:00 CET | Pressemelding
Å Energi har inngått avtale om nytt hovedkontor i Kristiansand sentrum. Det nye hovedkontoret skal stå ferdig i 2025.
Å Energi tilbyr fastprisavtaler16.12.2022 10:33:37 CET | Pressemelding
Å Energi tilbyr nå fastprisavtaler til næringslivet gjennom datterselskapet Entelios.
Nytt selskap skal utvikle storskala solparker7.12.2022 07:17:52 CET | Pressemelding
Å Energi inngår partnerskap med BTG Solenergi og etablerer selskapet Solutvikling AS. Ambisjonen er å bli et ledende kompetansemiljø for planlegging, prosjektering og utvikling av bakkemonterte solanlegg i Norge.
Å Energi debuterer med en ambisiøs solsatsing30.11.2022 10:33:53 CET | Pressemelding
Fusjonen mellom Glitre Energi AS og Agder Energi AS ble i dag registrert i Foretaksregisteret og er nå formelt gjennomført. De to konsernene er nå fusjonert til Å Energi AS. Samme dag lanserer Å Energi sin første satsing på utbygging av mer fornybar produksjon; 500 megawatt bakkemontert solenergi innen 2026.
Gode resultater i en krevende periode9.11.2022 13:46:35 CET | Pressemelding
Agder Energi hadde et underliggende resultat etter skatt på 1 113 millioner kroner pr. 3. kvartal, mot 1 001 millioner kroner i samme kvartal i 2021. Resultatene kommer i en periode med rekordlav vannkraftproduksjon.