Kulturminnefondet

Vern og verdier

Del

Kulturminner reddes ikke lenger av paragrafer. Det er det motivasjonen som kommer gjennom gode råd og en løsningsorientert forvaltning som gjør.

I Henningsvær har Venke Hoff satt i stand den gamle Kaviarfabrikken. I dag er det et internasjonalt anerkjent galleri for samtidskunst. Kulturminnefondet har støttet prosjektet med 821.000 kroner. (Foto: Linda C. Herud/Kulturminnefondet)
I Henningsvær har Venke Hoff satt i stand den gamle Kaviarfabrikken. I dag er det et internasjonalt anerkjent galleri for samtidskunst. Kulturminnefondet har støttet prosjektet med 821.000 kroner. (Foto: Linda C. Herud/Kulturminnefondet)

Av Simen Bjørgen, direktør i Kulturminnefondet

Å finne den gode balansen mellom å ta vare på og å skape nye verdier, er den mest spennende utfordringen for oss som jobber med praktisk kulturminnevern. Det nære samarbeidet med eierne av kulturminner, er Kulturminnefondets aller viktigste strategi.

Erfaringen vi har gjort oss etter å ha vært en del av flere tusen prosjekter over hele landet, er at vern og bruk må gå hånd i hånd. Eierne må bli sett og hørt, og må føle at de betyr noe. På denne måten blir flere kulturminner tatt vare på, ikke bare for å berges, men også for å brukes inn i framtida.

Mange av kulturminnene som er satt i stand med støtte fra Kulturminnefondet stod til forfall da jobben med restaurering startet, uten bruk. Et kulturminne i bruk er mer nyttig i samfunnet enn et som står ubrukt. Flere av de tidligere forfalne kulturminnene har i dag en nytte i næringsvirksomhet som overnattingssted, restaurant eller kafé, museer og til utstillinger. Denne nytten er først og fremst til den private eieren, som har et bedre grunnlag for å ta vare på kulturminnet, men det er også til nytte for besøkende eller de som liker å vite at våre kulturminner tas vare på.

Bevaringen av kulturminner er også viktig for lokalsamfunns historie og framtid. Restaureringen gir store virkninger lokalt da det skaper aktivitet blant håndverkere med kunnskap om bevaring av kulturminner, og det samme skjer hos leverandører av byggevarer. I tillegg fører det til økt aktivitet hos andre leverandører, som regnskapsførere, bensinstasjoner og butikker. Det tradisjonelle håndverket gir lengre levetid for verneverdige kulturminner, og dermed bedre kulturminnevern.

I de ferdige prosjektene Kulturminnefondet har vært inne i, er det regnskapsført nær 900.000 timer med dugnad blant eiere og andre frivillige ildsjeler. Dugnad føles meningsfylt og gir et sterkere eierskap til kulturminner. Samhold og sosial tilknytning øker kunnskapen om de lokale kulturskattene, og er positivt for folkehelsen. Godt kulturminnevern kan også være godt menneskevern.

Den økonomiske rammen som årlig bevilges over statsbudsjettet til bevaring av privateide kulturminner, har de siste årene fått en historisk økning. Men, penger alene er ikke nok. Eierne av kulturminner må være motiverte og interesserte i å ta tak i de store oppgavene som kommer med å holde kulturminnene i stand.

Kulturminnefondet skal se fornuftige løsninger gjennom hele prosessen med å redde kulturminner. Ofte kommer vi i samtale med eierne i det avgjørende øyeblikket der det står om å sette i stand kulturminnet, eller la det forfalle. Og da er det gode råd som skaper motivasjon og engasjement for eieren. Pengene som kommer med tilskuddet hjelper også, men det er avgjørende at eieren vlir sett og hørt, og får tro på at sitt kulturminne er viktig og lar seg redde.

Derfor er det viktig at Kulturminnefondet er et lavterskeltilbud for eierne. Vår støtte utløser en innsats verdt tre og en halv gang så mye som vi gir, på grunn av dugnad og private midler som eieren går inn med.

Det er også spennende å se at de aller fleste kulturminner som bli satt i stand, endres fra å stå ubrukt, til å få helt nytt liv. På denne måten sikres også kulturminnet for fremtiden.

I 2018 kan vi bekrefte at interessen for å ta vare på kulturminner er veldig stor. Vi har aldri behandlet flere søknader, og vi har aldri fått så mange søknader av så god kvalitet. Eierne har blitt mer bevisst på at de sitter på et kulturminne og dermed kan søke Kulturminnefondet om økonomisk støtte til bevaring. Vi legger ned mye arbeid i å forenkle prosessen med å søke, og dermed ser flere eiere på arbeidet med søknaden som en oppgave det fint går an å løse.

Kulturminnefondet ser på de private eierne som viktigst for å bevare landets kulturminner. En forvaltning som ser på gode løsninger og søker dialog og samarbeid med eierne, redder i dag flere kulturminner enn noen gang.

Nøkkelord

Kontakter

Bilder

I Henningsvær har Venke Hoff satt i stand den gamle Kaviarfabrikken. I dag er det et internasjonalt anerkjent galleri for samtidskunst. Kulturminnefondet har støttet prosjektet med 821.000 kroner. (Foto: Linda C. Herud/Kulturminnefondet)
I Henningsvær har Venke Hoff satt i stand den gamle Kaviarfabrikken. I dag er det et internasjonalt anerkjent galleri for samtidskunst. Kulturminnefondet har støttet prosjektet med 821.000 kroner. (Foto: Linda C. Herud/Kulturminnefondet)
Last ned bilde
Helga Hjorthol Grønset og Mark Adams har brukt de siste årene på å sette i stand gammelfjøset på gården Grønset på Vinjeøra i Hemne kommune. 17. mai i år kunne de endelig åpne Grønsetfjøset Spiseri, til glede for lokalsamfunnet og tilreisende. (Foto: Linda C. Herud/Kulturminnefondet)
Helga Hjorthol Grønset og Mark Adams har brukt de siste årene på å sette i stand gammelfjøset på gården Grønset på Vinjeøra i Hemne kommune. 17. mai i år kunne de endelig åpne Grønsetfjøset Spiseri, til glede for lokalsamfunnet og tilreisende. (Foto: Linda C. Herud/Kulturminnefondet)
Last ned bilde
Kalven seter i Vågå var i sterkt forfall da Øistein Formo og Anne-Mari Sandvær tok over for 15 år siden. I dag har de restaurert alle åtte seterbygninger, og tilbyr opplevelsessenter, kafé og seterspa. Det har skapt ringvirkninger i lokalsamfunnet ved bruk av lokale håndverkere og leverandører, samtidig som det har økt turismen til området. Her sammen med direktør Simen Bjørgen (t.v.). (Foto: Linda C. Herud/Kulturminnefondet)
Kalven seter i Vågå var i sterkt forfall da Øistein Formo og Anne-Mari Sandvær tok over for 15 år siden. I dag har de restaurert alle åtte seterbygninger, og tilbyr opplevelsessenter, kafé og seterspa. Det har skapt ringvirkninger i lokalsamfunnet ved bruk av lokale håndverkere og leverandører, samtidig som det har økt turismen til området. Her sammen med direktør Simen Bjørgen (t.v.). (Foto: Linda C. Herud/Kulturminnefondet)
Last ned bilde
Simen Bjørgen, direktør i Kulturminnefondet. (Foto: Tom Gustavsen)
Simen Bjørgen, direktør i Kulturminnefondet. (Foto: Tom Gustavsen)
Last ned bilde

Om Kulturminnefondet

Kulturminnefondet
Kulturminnefondet
Bergmannsgata 17
7374 Røros

73 10 36 00http://www.kulturminnefondet.no

Kulturminnefondet er en statlig tilskuddsordning for private eiere av verneverdige kulturminner og kulturmiljøer. For å få støtte må eier søke oss, og midlene blir fordelt gjennom vedtak gjort av administrasjonen og Kulturminnefondets styre.

Tilskuddsordningen skal bidra til å øke innsatsen fra eiere og næringsliv for å ta vare på kulturminner og til til bevaring og bruk av kulturminner og kulturmiljøer for opplevelse, kunnskap, utvikling og verdiskaping.

Følg saker fra Kulturminnefondet

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra Kulturminnefondet på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste saker fra Kulturminnefondet

I vårt presserom finner du alle våre siste saker, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom