OsloMet

To av tre kommuner mener de kan fortsette å bosette et høyt antall flyktninger

Del

En ny rapport fra OsloMet konstaterer at den økte bosettingen av flyktninger i norske kommuner ikke har gått på bekostning av bokvaliteten. Rapporten peker på at det private leiemarkedet har vært hovednøkkelen for å øke bosettingen. Mange kommuner mener også at de fortsatt har stor kapasitet, og ønsker seg mer kontinuitet i bosettingsarbeidet.

Foto: Igor Ovsyannykov, Unsplash
Foto: Igor Ovsyannykov, Unsplash

I 2016 ble det bosatt over 15 000 flyktninger i kommunene, noe som var en dobling fra 2014. Forskere ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet har i samarbeid med NTNU og SINTEF kartlagt hvordan kommunene fikk til dette, og om dette har gått på bekostning av bokvaliteten eller gått utover andre vanskeligstilte i samfunnet. Rapporten er skrevet på oppdrag for Husbanken og IMDi.

– Det absolutt viktigste virkemiddelet for den økte bosettingen var det private leiemarkedet, forteller prosjektleder Susanne Søholt ved NIBR, OsloMet.

I 2016 ble to av tre flyktninger bosatt i privat leiebolig. Flyktninger fant bolig selv i det private leiemarkedet, eller kommunen bisto og fulgte opp slik at flyktninger og utleiere inngikk direkte leiekontrakter. 

Kommunene ønsker å bidra

I Norge er det frivillig for kommunene å bosette flyktninger. Men rapporten viser at så mange som tre av fire kommuner opplyser at de er motivert til å ta imot og bosette flyktninger, både av solidaritetshensyn og hensyn som kan knyttes til egennytte.

– Små kommuner er for eksempel motivert av et ønske om økt tilflytting for å kunne opprettholde offentlige tjenester til sine innbyggere, sier Søholt.

Kan fortsatt bosette et høyt antall

Behovet for bosetting av flyktninger er kraftig redusert i 2018. Kommunene mener imidlertid at de kan fortsette å bosette et høyt antall flyktninger i årene som kommer.

– To av tre kommuner mener at de kan fortsette å bosette et høyt antall. Mange ønsker også dette, sier Søholt.

Rapporten peker på at mange kommuner gjerne også vil ha kontinuitet i bosettingsarbeidet. I Jeløyaplattformen vurderer Regjeringen å videreføre det vedtatte nivået på kvoteflyktninger, og øke det ytterligere om dagens ankomsttall fortsetter.

En større andel kvoteflyktninger kan bidra inn i en krevende flyktningsituasjon globalt og gi forutsigbarhet for kommunene både økonomisk og i bosettings- og integreringsarbeidet, mener Søholt. Det kan også gjøre små kommuner i stand til å beholde viktig kompetanse på dette feltet.

Økning av antall kvoteflyktninger er i tråd med innspill fra blant annet KS og FNs Høykommisær for flyktninger, påpeker hun.

Økt bosetting har ikke gått utover bokvaliteten

Det store bildet er at økt bosetting av flyktninger ikke har gått på bekostning av bo- og nabolagskvalitet, forteller Søholt. Få kommuner mener at en dobling av bosetting av flyktninger har gått på bekostning av andre vanskeligstilte.

NIBRs kartlegging av bostedsløse i Norge som kom ut i fjor viser også at antall bostedsløse i norske kommuner har gått kraftig ned de siste årene.

Leiemarkedet er hovednøkkelen

Det mest brukte virkemiddelet for å skaffe flere kommunalt disponerte boliger var å inngå avtaler med private utleiere slik at kommunen kunne framleie til flyktningene. 

Men det absolutt viktigste virkemiddelet var altså det private leiemarkedet. Kommunene har vært proaktive for å få innpass i det private leiemarkedet. Kommunene har også gjort tiltak for å redusere utleieres mulige risiko ved å leie ut til flyktninger og gjort tiltak for å styrke flyktningenes bokompetanse og håndtering av leiemarkedet.

Mer trøkk på bosetting

Kommunene har skaffet flere kommunalt disponerte boliger, og har brukt både kommunalt disponerte boliger og boliger i det private leiemarkedet for å bosette flyktningene. 

Samlet sett har ikke kommunene tatt i bruk nye virkemidler for å skaffe flere boliger til flyktninger. Men, omfanget har bidratt til at flere bruker flere virkemidler og flere har tatt i bruk praksiser og virkemidler som er nye for den spesifikke kommunen. 

Andre virkemidler som ble brukt, men i mindre grad, var:

  • Kjøp av boliger
  • Nybygging med tilskudd/lån fra Husbanken og
  • Tilvisningsavtaler med private aktører

Bakgrunn

Samtidig som kommunene har økt bosettingen, opplever kommunene, ifølge IMDis kommuneundersøkelser, at mangel på boliger er et vedvarende problem.

Husbanken og IMDi ville derfor finne ut:

  • Hva kommunene hadde gjort for å lykkes med økt bosetting
  • Om økt bosetting har gått på bekostning av bokvalitet og andre vanskeligstilte

Rapporten er skrevet på oppdrag fra Husbanken og IMDi ble lansert på et arrangement i regi av Husbanken 8. mars 2018.

Nøkkelord

Kontakter

Prosjektleder Susanne Søholt, statsviter og forsker, By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet. Tlf: 482 05 879

Bilder

Foto: Igor Ovsyannykov, Unsplash
Foto: Igor Ovsyannykov, Unsplash
Last ned bilde
Forsker Susanne Søholt, NIBR, OsloMet. Foto: OsloMet
Forsker Susanne Søholt, NIBR, OsloMet. Foto: OsloMet
Last ned bilde

Dokumenter

Lenker

Om OsloMet

OsloMet
OsloMet
Postboks 4, St. Olavs plass
0130 Oslo

67 23 50 00http://www.hioa.no

By- og regionforskningsinstituttet NIBR er et samfunnsfaglig forskningsinstitutt, underlagt OsloMet – storbyuniversitetet. Instituttets kjernekompetanse er analyser av sted og styring innen utvalgte politikkfelt.

Følg saker fra OsloMet

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra OsloMet på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste saker fra OsloMet

I vårt presserom finner du alle våre siste saker, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom