Tar ikke tak i sultproblemet

Klimaendringer rammer fattige småbønder først og hardest. Mangel på mat og vann gjør at stadig flere sulter i verden, og klimaendringene gjør at dette vil fortsette. Ifølge FN[1]  er det nå 821 millioner mennesker som lever i sult. Det er en gradvis økning på gjennomsnittlig 12 millioner flere per år siden 2014. Det er nødvendig med større tiltak for å få snudd denne negative trenden.

Klimaendringer er særlig alvorlige for verdens matproduksjon. Samme dag som statsbudsjettet for 2019 ble lansert kom også FNs klimapanel med sin nye rapport. Her slås det fast at det trengs omfattende tiltak for klimatilpasning dersom vi skal klare å begrense den globale oppvarmingen ytterligere.

- Regjeringen skriver i en pressemelding at hensyn til matsikkerhet og landbruk skal reflekteres i alle deres fem utviklingspolitiske hovedprioriteringer. Men det er det vanskelig å finne igjen i budsjettet. Regjeringen tar ikke bekjempelse av sult og klimaendringer på alvor med dette budsjettet, fortsetter Odegard.

Nok og næringsrik mat er en forutsetning for god helse og for evnen til å lære. Landbruket sysselsetter majoriteten av arbeidstakere i Norges samarbeidsland. Dersom de norske satsingene på helse, utdanning og næringsutvikling skal lykkes er matsikkerhet og landbruk avgjørende.

- En økning på 60 millioner til klimatilpasset landbruk står ikke i forhold til utfordringene vi står ovenfor. Det er kun litt over en prosent av økningen i årets bistandsbudsjett, og er for liten til å ha en reell effekt på å bekjempe sult. Dette blir som å sette et plaster på et brukket bein, avslutter Odegard.