Stolte på Stortinget - risikerer å miste alt

Regionleder Jan Ove Horpestad i Rogaland Pelsdyralslag fra Klepp er både frustrert, sint og oppgitt. Han overtok gården for 18 år siden, etter faren som startet med pelsdyr i 1960.
- Alt vi har bygget opp blir revet vekk fra oss, og nå står vi uten mulighet til å selge gården, sier han.

- Uklokt av bøndene
Stortingspolitiker Guri Melby fra Venstre sa nylig i en NRK-debatt at bøndene som investerte og satset i 2017, var ukloke. Denne uttalelsen har skapt stor frustrasjon blant bønder som investerte tungt etter politikernes vedtak.

- Når stortingspolitikere går ut og mener at vi gjør uklokt i å forholde oss til deres vedtak, blir jeg frustrert og sint. Datteren vår ønsket å ta over driften, denne drømmen er knust nå. Situasjonen nå skaper en usikkerhet for oss som er vanskelig, både psykisk og økonomisk. Forutsigbarheten er borte. Det burde ikke være lov. Det er det kanskje heller ikke, sier Horpestad.

Regjeringen i strid med grunnloven
Han og pelsdyrnæringen får støtte av høyesterettsadvokat og tidligere sivilombudsmann Arne Fliflet. Fliflet påpeker i et notat utarbeidet i sakens anledning at et pelsdyrforbud inngått bak lukkede dører, som går mot Stortingets klare mål og vilje, bryter med det viktige prinsippet om åpenhet og en reell offentlig debatt. Pelsdyrforbudet er et alvorlig løftebrudd, da Stortinget vedtok bærekraftig utvikling for næringen ett år tidligere, etter en svært grundig faglig, politisk og åpen demokratisk prosess.

- To regjeringer har lagt til grunn at utredningen og behandlingen av pelsdyrnæringens fremtid tok sikte på «å bidra til forutsigbarhet». Det sto om et leve eller ikke leve. I dette perspektivet taler gode grunner for at stortingsvedtaket av 10. januar 2017 har gitt pelsdyrbøndene en beskyttet posisjon i inneværende stortingsperiode, skriver Fliflet i sitt juridiske notat.

Omstilling - til hvilket annet landbruk
Horpestad har til sammen 9500 pelsdyr, og 2,5 årsverk på gården sin som er et småbruk på 34 dekar i Klepp kommune.

Han har tidligere hatt melkeproduksjon, men etter stortingsvedtaket i 2017 solgte han melkekvoten for å satse ytterligere på pelsdyr. I tillegg investerte han i nytt utstyr til pelsing.

- Etter at vi fikk forutsigbarheten med Stortingsvedtaket, kunne vi endelig tørre å satse på pelsdyr. Vi fikk den roen vi håpet på, for oss selv og fremtidige generasjoner. Gården min er liten og her er det ikke muligheter til å drive annen drift. Jeg er også usikker på om bankene vil gi meg lån til omstilling, ettersom verdien på gården min ikke bare er halvert i verdi, men hvor alt rundt pelsdyrdrifta ikke lar seg omsette etter Jeløyaplattformen, sier pelsdyrbonden fra Klepp.

Løftebrudd skaper politikerforakt
Horpestad er skuffet over at regjeringspartiene har brutt med det de har stått for tidligere.

- Venstre er mot pelsdyr, men Høyre og Fremskrittspartiet har brutt med tidligere standpunkt. Velgerne stemte ikke på avvikling av pelsdyrnæringa, så det er jo et brudd med dem også. At det såkalte næringspartiet Høyre, som hele tiden snakker om å skape verdier, operer på denne måten gjør meg og mine kolleger i næringa sinte og fortvila. Dessuten vet jeg at dette påfunnet smerter mange i Høyre og Fremskrittspartiet. Sånt som dette blir det politikerforakt av, og det er jo til å forstå, avslutter han.