Justervesenet

Sommertiden slutter søndag 25. oktober

Del

Natt til søndag 25. oktober klokka 0300 (UTC+2) slutter sommertiden. Det betyr at klokka skal stilles én time tilbake til 0200 (UTC+1) og at det er mørkere kvelder i vente.

Hva er sommertid?
Sommertid er den perioden av året hvor klokkene stilles en time fram sammenlignet med resten av året. I Norge er normaltiden én time foran UTC (dette skrives ofte som UTC+1), mens sommertiden i Norge ligger to timer foran UTC. Sommertid ble opprinnelig innført i en rekke land i Europa under første verdenskrig.  Hensikten var å utnytte dagslyset bedre i den perioden av døgnet man normalt er våken. En lys time ekstra om kvelden ville blant annet spare energi til oppvarming og belysning. Norge har hatt sommertid hvert år siden 1980.  For land i EU/EØS-sonen starter sommertiden kl. 0200 (UTC+1) siste søndag i mars og slutter kl. 0300 (UTC+2) siste søndag i oktober.

Stille klokka fram eller tilbake?
Mange husker ikke om klokka skal stilles fram eller tilbake ved overgangen sommertid/normaltid. En huskeregel er denne: På høsten lengter du tilbake til sommerferien og stiller klokka tilbake. Om våren ser man fram til sommerferien, og  stiller derfor klokka en time fram.

De aller fleste nøyer seg med å stille klokka i løpet av søndagen, men vil du holde klokka nøyaktig oppdatert stilles klokka tilbake én time, fra klokka 0300 til klokka 0200 natt til søndag 25. oktober.

01:59:60 1. juli -  det siste skuddsekundet?
IERS (www.iers.org), det internasjonale byrået som overvåker jordrotasjonen bestemte 5. januar i år at det skulle legges til ett sekund – et såkalt skuddsekund – til verdens offisielle tidsskala UTC i slutten av juni 2015.  I Norge skjedde dette ved at vi fikk et ekstra sekund rett før kl 0200 den 1. juli. En slik hendelse er umerkelig for menigmann, men viktig i teknologiske anvendelser av nøyaktig tid.

Behovet for skuddsekund kommer av at jorden roterer uregelmessig og gradvis saktere, mens de rundt 300 atomurene som bestemmer UTC går jevnt. Skuddsekund sørger for å holde klokketiden UTC i takt med jordrotasjonen slik at solen fortsetter å stå i sør ved nullmeridianen i Greenwich kl 12:00:00 UTC. Dette er vel å merke i gjennomsnitt i løpet av et år (derav betegnelsen Greenwich Mean Time), siden lokal soltid varierer med omtrent pluss/minus ett kvarter i løpet av året. Denne variasjonen skyldes jordens elliptiske (avlange) bane rundt solen.

Skuddsekundet er omstridt fordi det kan skape problemer for datasystemer som er avhengige av riktig tid. Satellittnavigasjonssystemer som GPS og Galileo har kontinuerlige tidsskalaer som ikke gjør hopp. I noen systemer vil skuddsekundet gjennomføres ved at man ‘gjentar’ det siste sekundet før midnatt.  Google valgte å ’smøre’ skuddsekundet utover ved å sette ned takten på sitt klokkesystem et døgn før 1. juli for å slippe å legge til et ekstraordinært sekund.

World Radiocommunication Conference i november 2015 – skuddsekundets skjebnetime?
Det har vært framsatt forslag om å avskaffe skuddsekundet og la verdens tidsskala utelukkende følge nøyaktige atomklokker, men temaet er omstridt.  Avvikles skuddsekundet vil samtidig Greenwich-meridianen slutte å være bindeleddet mellom solens gang over himmelen og verdens klokketid. Spørsmålet har vært utredet i en rekke internasjonale organer siden år 2000, men har vist seg så betent at en avgjørelse har vært utsatt en rekke ganger. Det internasjonale jordrotasjonsbyrået (IERS) avgjør når det skal komme skuddsekund, men det er til syvende og sist den Internasjonale Teleunionen (ITU) som regulerer kringkasting av standard tid og som har bestemt at verdens tidsskala UTC skal holde tritt med jordrotasjonen ved hjelp av skuddsekunder. Spørsmålet om å innføre en kontinuerlig tidsskala (uten skuddsekunder) kommer på nytt opp til behandling på ITUs World Radiocommunication Conference i november. Av hundrevis av temaer og 4 millioner sider med dokumenter som behandles på konferansen er skuddsekundet det temaet som desidert får størst medieoppmerksomhet. Dersom konferansen velger å gå bort fra skuddsekundet vil avviket mellom klokketid og soltid være lite merkbart i overskuelig framtid.  I 2100 vil avviket utgjøre omtrent to minutter. I løpet av noen tusen år vil man kanskje måtte innføre en skuddtime dersom man vil holde klokketiden og dagslyset omtrent i takt.

Kontaktperson i Justervesenet:
Sjefingeniør Harald Hauglin 

Referanser:
Forskrift om sommertid: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2007-12-14-1420
Det internasjonale jordrotasjonsbyrået www.iers.org
Den Internasjonale Teleunionen: www.itu.int
Bakgrunn om skuddsekundet og jordrotasjonen: http://www.cl.cam.ac.uk/~mgk25/time/metrologia-leapsecond.pdf

Kontakter

Om Justervesenet

Justervesenet
Justervesenet
Fetveien 99
2007 KJELLER

64 84 84 84http://www.justervesenet.no
Justervesenet er et direktorat for måleteknikk underlagt Nærings- og Fiskeridepartementet. Justervesenet har ansvaret for at Norge har en måleteknisk infrastruktur som både har nasjonal og internasjonal tillit.

Følg saker fra Justervesenet

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra Justervesenet på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste saker fra Justervesenet

I vårt presserom finner du alle våre siste saker, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom