Skal forbedre EUs fiskerier i fjerne farvann

EU kjøper rettigheter til å fiske i andre lands økonomiske soner, både i Nord-Europa, i sørøst- og sørvest-Atlanteren, og i det indiske hav. Fartøyene som har disse avtalene utgjør bare en prosent av den totale EU-flåten, men de leverer en femtedel av de totale fiskefangstene i EU.

For å sikre god forvaltning av fiskebestandene, og at fiskeriene skjer i henhold til EUs politikk og etiske verdier, skal forskere gjennomgå flere av avtalene EU har med disse landene. Forskningen skal gi bedre datagrunnlag for å vurdere størrelse og bærekraft av bestander og fiskerier, og skal munne ut i et forslag til forvaltningsplaner og fiskeripolitiske anbefalinger til EUs politikere.

Fra Norge deltar Universitetet i Tromsø, Nofima og Havforskningsinstituttet, mens hele prosjektet ledes av det islandske Matís, og har 21 partnere fra en rekke land. Totalbudsjettet er på fem millioner euro, og prosjektet skal pågå i fire år.

Komplekse avtaler

Fiskeriforvaltning i havområdene prosjektet skal dekke er en komplisert affære. EU har sitt regelverk for fiskeriforvaltning, og hvert enkelt land de har avtaler med, har sine egne regelverk. I tillegg er det vedtatt ulike regelverk i diverse internasjonale fiskeriorganisasjoner, som eksempelvis den internasjonale tunfiskorganisasjonen. Alle disse har sine interesser å ta vare på i avtaleverk og forvaltningssystemer.

I nordiske farvann har EU avtaler med Island, Norge og Færøyene om felles forvaltning av fiskebestandene. Slike avtaler finnes ikke med land lenger sør. Noe fiske foregår også i åpent hav, utenfor de økonomiske sonene, og her er fisket stort sett uregulert.

Behovet for å gjøre forvaltningen mer ansvarlig og bærekraftig er grunnen til at EU har utlyst forskningsmidler på temaet. Det har vært en flere reformer i EUs fiskeripolitikk de siste årene, blant annet for å sørge for bærekraft og å styrke kompetansen i landene de handler med. Forskerne skal undersøke om dagens regelverk strekker til for å nå EUs mål.

Nybrottsarbeid

Forskerne skal gjøre et dypdykk i fire av fiskeriavtalene EU har med land utenfor egen økonomisk sone. Avtalene beskriver hvor mange fartøy som får fiske, hvor mange tonn de får fiske, og hva EU betaler for fiskerettighetene. Tre av avtalene forskerne skal studere gir rettigheter til å fiske tunfisk, henholdsvis i Seychellene, Kapp Verde og Senegal. Også avtalen om å få fiske flere arter i Mauritanias økonomiske sone, skal under lupa. I tillegg skal forskerne studere fiske i internasjonalt farvann mellom Afrika og Sør-Amerika, der det finnes lite reguleringer og avtaler.

Havforskningsinstituttet har gjennom Nansen-programmet samlet inn mye data som er relevant for prosjektet. Universitetet i Tromsø har ansvaret for å komme med forslag til forvaltningsplaner, mens Nofima leder arbeidet med å analysere verdikjedene i de fire landene. Både materialflyt, informasjonsflyt og potensial for verdiskaping og forbedring vil stå sentralt i dette arbeidet.

Med den nye innsikten skal forskerne lage fiskeripolitiske anbefalinger og forvaltningsplaner for kommersielt viktige fiskearter i landene prosjektet studerer. Om fire år kan forskerne presentere resultatene for EU.