Caritas Norge

Revidert statsbudsjett 2018: Viktig med økt satsingen på matsikkerhet

Del
Stortinget har bedt regjeringen om å styrke satsningen på matsikkerhet i bistanden. I revidert statsbudsjett er dette fulgt mye bedre opp enn i forslag til statsbudsjett. Caritas Norge er svært positive til den økende innsatsen for å bekjempe sult og sikre matsikkerhet, direkte og gjennom støtte til yrkesopplæring i matproduserende sektor.
Fiskeoppdrett er den mest hurtigvoksende matproduserende sektor i verden. Å satse bistandspenger på akvakultur er svært effektiv for å sikre fattige proteiner, yrkesopplæring og inntekt, mener Caritas Norge. (fotokred.: Caritas Norge)
Fiskeoppdrett er den mest hurtigvoksende matproduserende sektor i verden. Å satse bistandspenger på akvakultur er svært effektiv for å sikre fattige proteiner, yrkesopplæring og inntekt, mener Caritas Norge. (fotokred.: Caritas Norge)

– Caritas Norge har i flere år etterlyst en nødvendig satsing på matsikkerhet innenfor bistand. Vårt mål er at dette skal blir en norsk prioritering lik linje med utdanning og helse. For første gang er vi på vei dit, det er veldig bra, sier Knut Andreas Lid, fungerende generalsekretær i Caritas Norge.

Caritas er svært positive til at revidert statsbudsjett viser en synlig opptrapping av satsing på matsikkerhet, som igjen operasjonaliseres i en handlingsplan. Caritas Norge syns det er positivt at opptrappingsplanen om klimatilpasset landbruk og matsikkerhet i utviklingsland legger vekt på å identifisere sammenhenger mellom mat, landbruk, klima, helse, utdanning, næringsutvikling og humanitærhjelp, og at det skal utarbeides en handlingsplan som operasjonaliserer dette arbeidet.

– Vi håper at handlingsplanen vil konkretisere hva slags tiltak og rammevilkår som må iverksettes for at bøndene skal lykkes med verdikjedeutvikling. Vi savner også en tydeligere prioritering av sivilsamfunnet og bondeorganisasjonenes viktige rolle for å lykkes med å bedre matsikkerheten i utviklingsland, sier Lid.

Videre er det svært positivt at ernæring er en tydelig prioritet i opptrappingsplanen og at veksthemming blant barn er inkludert som en overordnet prioritering. Caritas støtter opp om regjeringens fokus på verdikjedeutvikling i landbruket og viktigheten av jobbskaping, men savner her et fokus på viktigheten av organisering av bønder. 

– Norge har en unik kompetanse på organisering av bønder som kunne vært spesifisert som del av Norges potensielle merverdi.

Bærekraftig satsing på yrkesopplæring i matproduserende sektor
Regjeringen nye initiativ Kunnskapsbanken og den økte satsningen på næringsutvikling, yrkesopplæring og jobbskaping, er et viktig bidrag inn i arbeidet med fiskeri og akvakultur, blant annet gjennom «Fisk for Utvikling».

– Vi er svært positive til den ytterligere styrkingen og omdisponeringen av 50 mill. kroner ekstra til yrkesopplæring i 2018 innenfor «Fisk for utvikling» i regjeringens nye initiativ; Kunnskapsbanken. Yrkesopplæring og jobbskaping er bærekraftig bistand og et viktig bidrag til å sikre matsikkerhet og ungdom arbeid, sier Lid. 

Nødvendig økning til humanitær innsats
Bevilgningen foreslås økt med 116.2 millioner kroner – til de verste humanitære krisene i verden – i all hovedsak Jemen og Den demokratiske republikken Kongo (DRC), hvor til sammen 35 millioner mennesker har akutt behov for humanitær hjelp.

– Med tanke på at krisene i Jemen og DR Kongo er antatt å bli de verste humanitære krisene i 2018, er dette en viktig og riktig prioritering, påpeker Lid.

Når det gjelder økningen i overgangsbistand så er den økt med 10 millioner kroner for å sikre støtet til rohingyane, som befinner seg i en ekstrem situasjon.

– Overgangsbistand er viktig, men vi savner en tydeligere synliggjøring av norske myndigheters prioritering av å sikre en tettere kobling mellom langsiktig utvikling og humanitær assistanse. Det humanitære arbeidet må ha rammevilkår for å kunne bidra over lengre tid i sårbare stater hvor humanitære kriser stadig oppstår.

Kontakter

Bilder

Fiskeoppdrett er den mest hurtigvoksende matproduserende sektor i verden. Å satse bistandspenger på akvakultur er svært effektiv for å sikre fattige proteiner, yrkesopplæring og inntekt, mener Caritas Norge. (fotokred.: Caritas Norge)
Fiskeoppdrett er den mest hurtigvoksende matproduserende sektor i verden. Å satse bistandspenger på akvakultur er svært effektiv for å sikre fattige proteiner, yrkesopplæring og inntekt, mener Caritas Norge. (fotokred.: Caritas Norge)
Last ned bilde

Om Caritas Norge

Caritas Norge
Caritas Norge
Storgata 38
0182 Oslo

+47 23 33 43 60http://www.caritas.no

Globale utfordringer – lokale løsninger

Caritas Norge er en hjelpeorganisasjon som arbeider for å bedre hverdagen for mennesker i Norge og i land i Europa, Afrika, Asia og Latin-Amerika. Caritas Norge ble opprettet 1952 som Norsk Katolsk Flyktningehjelp. I 1964 ble Caritas Norge en selvstendig stiftelse. Styret er Caritas Norges øverste organ og blir valgt av rådsmøtet, hvor alle menighetene i Den katolske kirken i Norge har stemmerett. Les mer om Caritas Norges organisering i Caritas Norges vedtekter.

Følg pressemeldinger fra Caritas Norge

Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Caritas Norge på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra Caritas Norge

Climate change: An insurmountable obstacle to achieving zero hunger?14.10.2019 14:33:10 CEST | Pressemelding

The Zero Hunger Conference 2019 gathers experts and practitioners on World Food Day, on October 16, to discuss solutions to the greatest dilemma in our time – sustainable food systems. After decades of decline, malnutrition began to increase in 2015, and more than 821 million people suffer from hunger in the world today. Ten years before the deadline, it is clear that the 2030 zero hunger target will not be achieved unless we manage to get back on track. The conference will last from 09.00 to 13.00.

Caritas gratulerer Abiy Ahmed11.10.2019 14:13:54 CEST | Pressemelding

Caritas Norge gratulerer Etiopias statsminister Abiy Ahmed med tildelingen av Nobels Fredspris. Han får prisen for fredsavtalen mellom Etiopia og Eritrea, som markerte slutten på tiår med krig mellom de to nabolandene. - Det er all grunn til å applaudere tildelingen av fredsprisen til Abiy Ahmed. Fredsforhandlingene han forpliktet seg til i det han ble valgt til president endte i en avtale som avsluttet en lang og komplisert konflikt, sier generalsekretær i Caritas Norge, Martha Rubiano Skretteberg. Eritrea var i en føderasjon med Etiopia frem til 1993, da landet ble selvstendig etter 30 år med frigjøringskamp. Det brøt ut en grensekrig mellom landene fra 1998-2000. Fredsavtalen som ble signert i år 2000 ble aldri respektert av partene, og de to landene har befunnet seg i en «no war/no peace»-situasjon siden den gang. Da statsminister Abiy Ahmed ble tilsatt prioriterte han fredssamtaler med Eritrea, aksepterte den internasjonale Alger-avtalen fra 2000 og fikk dermed slutt på den lange

HiddenA line styled icon from Orion Icon Library.Eye