– Caritas Norge har i flere år etterlyst en nødvendig satsing på matsikkerhet innenfor bistand. Vårt mål er at dette skal blir en norsk prioritering lik linje med utdanning og helse. For første gang er vi på vei dit, det er veldig bra, sier Knut Andreas Lid, fungerende generalsekretær i Caritas Norge.

Caritas er svært positive til at revidert statsbudsjett viser en synlig opptrapping av satsing på matsikkerhet, som igjen operasjonaliseres i en handlingsplan. Caritas Norge syns det er positivt at opptrappingsplanen om klimatilpasset landbruk og matsikkerhet i utviklingsland legger vekt på å identifisere sammenhenger mellom mat, landbruk, klima, helse, utdanning, næringsutvikling og humanitærhjelp, og at det skal utarbeides en handlingsplan som operasjonaliserer dette arbeidet.

– Vi håper at handlingsplanen vil konkretisere hva slags tiltak og rammevilkår som må iverksettes for at bøndene skal lykkes med verdikjedeutvikling. Vi savner også en tydeligere prioritering av sivilsamfunnet og bondeorganisasjonenes viktige rolle for å lykkes med å bedre matsikkerheten i utviklingsland, sier Lid.

Videre er det svært positivt at ernæring er en tydelig prioritet i opptrappingsplanen og at veksthemming blant barn er inkludert som en overordnet prioritering. Caritas støtter opp om regjeringens fokus på verdikjedeutvikling i landbruket og viktigheten av jobbskaping, men savner her et fokus på viktigheten av organisering av bønder. 

– Norge har en unik kompetanse på organisering av bønder som kunne vært spesifisert som del av Norges potensielle merverdi.

Bærekraftig satsing på yrkesopplæring i matproduserende sektor
Regjeringen nye initiativ Kunnskapsbanken og den økte satsningen på næringsutvikling, yrkesopplæring og jobbskaping, er et viktig bidrag inn i arbeidet med fiskeri og akvakultur, blant annet gjennom «Fisk for Utvikling».

– Vi er svært positive til den ytterligere styrkingen og omdisponeringen av 50 mill. kroner ekstra til yrkesopplæring i 2018 innenfor «Fisk for utvikling» i regjeringens nye initiativ; Kunnskapsbanken. Yrkesopplæring og jobbskaping er bærekraftig bistand og et viktig bidrag til å sikre matsikkerhet og ungdom arbeid, sier Lid. 

Nødvendig økning til humanitær innsats
Bevilgningen foreslås økt med 116.2 millioner kroner – til de verste humanitære krisene i verden – i all hovedsak Jemen og Den demokratiske republikken Kongo (DRC), hvor til sammen 35 millioner mennesker har akutt behov for humanitær hjelp.

– Med tanke på at krisene i Jemen og DR Kongo er antatt å bli de verste humanitære krisene i 2018, er dette en viktig og riktig prioritering, påpeker Lid.

Når det gjelder økningen i overgangsbistand så er den økt med 10 millioner kroner for å sikre støtet til rohingyane, som befinner seg i en ekstrem situasjon.

– Overgangsbistand er viktig, men vi savner en tydeligere synliggjøring av norske myndigheters prioritering av å sikre en tettere kobling mellom langsiktig utvikling og humanitær assistanse. Det humanitære arbeidet må ha rammevilkår for å kunne bidra over lengre tid i sårbare stater hvor humanitære kriser stadig oppstår.