Økte salgspriser veier opp for økte fangstkostnader

Forskningsprosjektet Catch avsluttes i høst. Gjennom de fem siste årene har forskere og partnere bygget ny kunnskap om levendelagring av atlantisk torsk.  Ved å holde fisken i live etter fangst kan den slaktes utenfor den typiske torskesesongen. Riktig håndtert får fisken god kvalitet og dermed gode priser utenfor høysesongen.

Bedre kunnskap

Prosjektet har gitt bedre kunnskap om kostnadene og inntektene ved fangst av levende torsk. Denne kunnskapen er brukt til å utvikle en økonomimodell for det videre arbeidet. 

- Konklusjonen er at økte salgspriser delvis har veid opp for kostnadene, men at verdien av kvotebonus har vært viktig for at levendefangst skal være økonomisk attraktivt. Viktigste kostnadskomponenter er redusert fangsteffektivitet som gir økt fangsttid og lott, sier forsker Øystein Hermansen og legger til:

- Men også økte kostnader til drivstoff, avgifter, forsikring, vedlikehold og avskrivninger drar opp kostnadsbildet. Dersom fartøyet må redusere annen aktivitet som følge av økt tidsbruk, blir aktiviteten fort ulønnsom. Tilgjengeligheten av mannskap har også stor betydning.

Myndighetenes incentivordning med kvotebonus har vært effektiv for å øke landingene av levende torsk, og har dannet grunnlaget for god kunnskapsfremgang om fangst, akklimering og korttidslagring. Verdien er svært stor med over tre kroner per kilo torskekvote som avsettes av fartøyet. 

Viktig kvoteavregning

 Hvordan avregningen av kvote skal gjennomføres, har stor betydning for verdien av incentivordningen. I dag tillates det at fartøyet eier fisken gjennom en stor del av lagringsprosessen og at kvoten avregnes i sløyd vekt av fisken som tas ut av merden etter lagring. Dette medfører at biomassenedgang som følge av dødelighet og redusert individvekt ikke belastes fartøyets kvote.

- Fiskeridirektoratet har foreslått å kvoteavregne basert på levende vekt som settes i merd. Slik vi ser det vil dette vil redusere verdien av virkemiddelet og levendefangst, sier Hermansen.

Lagringsøkonomi er viktig for aktørene som skal holde på med levendefangst og lagring. Derfor er bedre kunnskap om de bioøkonomiske implikasjonene av lagring viktig. Det inkluderer biologiske forhold som dødelighet og vektutvikling, arbeidsbehov og kostnader til anlegg og drift.

 Sist, men ikke minst er salgspriser som kan oppnås meget viktig. Sistnevnte avhenger av kvalitet, størrelse og tidspunkt for slakting. Det er utviklet en økonomisk modell av lagerfasen som gjerne deles med næringsaktører og andre interessenter.

Korttidslagring

 I prosjektperioden av Catch er det i all hovedsak gjennomført korttidslagring. Dette har betydd at næringsaktørene og forskerne i liten grad har fått kunnskap om langtidslagring, noe som sannsynligvis vil være avgjørende for lønnsomhet i konseptet.

 Korttidslagring gir i liten grad mulighet for aktørene å slakte i perioder med svært lavt tilbud fra villfiskeriene, ikke fullgod kvalitet og ikke tilvekst. Dette har sammenheng med aktørenes oppfatning av risiko, ikke tilgjengelig effektivt fôr, men også at kravene for å kunne tildeles tillatelse for slik aktivitet har vært vanskelige å tilfredsstille. 

Det har vist seg vanskelig å finne attraktive lokaliteter for lagringsvirksomhet. Aktørene ønsker lokaliteter nær fiskebrukene, disse vurderes gjerne for dårlige biologisk eller smittemessig ikke tilfredsstillende. Store arealer er også båndlagt gjennom annen oppdrettsaktivitet, primært lakseoppdrett.