Nye kart gir tryggere bygging
Steinsprangur, forvitringsmateriale, morene, gress… Forsker Kari Sletten ved Norges geologiske undersøkelse (NGU) har klatret opp i den bratte lia ved bygda Sennesvik på Vestvågøya i Lofoten. Rett over henne troner den stupbratte Guratinden, 580 meter over havet.
Bratt terreng
Her har det mange ganger gjennom historien gått store steinsprang, blokker av berget ligger ute på de flate jordene langs den spredte bebyggelsen. Igjen og igjen har fjell- og åssidene her blitt utsatt for ulike typer skred; stein-, jord-, sørpe- og snøskred.
Nå gjennomfører Kari Sletten en detaljert kvartærgeologisk kartlegging i dette bratte terrenget:
Jeg kartlegger alle løsmassetypene og undersøker hvorfor avsetningene ligger der de ligger. Jeg ser blant annet på skredbaner, groper eller utglidninger, og på hvor langt ut i dalbunnen avsetningene har havnet, forklarer hun.
Størst risiko
Men la oss spole litt tilbake, og se på bakgrunnen for arbeidet: Det har alltid blitt bygget bygninger og boliger som har blitt liggende skredutsatt til her i landet. Kommunene har i de siste årene i stor grad brukt landsomfattende aktsomhetskart i sin overordnede arealplanlegging. Disse kartene er generelt grove oversiktskart basert på en terrengmodell og erfaringsbaserte utløpsberegninger.
Kravene til sikkerhet mot skred, regulert av Plan- og bygningsloven med byggteknisk forskrift, innebærer imidlertid at kommunene må ha et bedre verktøy for å gjøre gode nok valg i arbeidet med reguleringsplaner og byggesaker.
Derfor er det utarbeidet et statlig kartleggingsprogram, som blir ledet av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). I samarbeid med kommunene er det valgt ut prioriterte områder for kartlegging der risikoen er størst, forklarer Kari Sletten.
Alt som er kjent
Kartleggingen er todelt. Forskere fra NGU gjennomfører en detaljert kvartærgeologisk kartlegging i utvalgte områder. Resultatene av dette arbeidet bruker NVE og geologiske konsulenter til å utarbeide et faresonekart for skred. Her blir blant annet kildeområdene for de ulike skredtypene identifisert og skredenes utløpslengde modellert.
Faresonekartene viser såkalte gjentaksintervaller: Dersom det er fare for skred sjeldnere enn hvert hundre år, kan kommunen gi tillatelse til å bygge et naust, men ingen bolig. Om det er fare for skred sjeldnere enn hvert 1000 år er det for eksempel tillatt å bygge en bolig, men ingen barnehage. Hvis faren er så liten at det kan gå ett skred sjeldnere enn hvert 5000 år, er det lettere å få byggetillatelse for alle typer bygninger.
Bred kunnskap
I ei steinur i lia overfor Sennesvik plotter Kari Sletten inn nye data på den kraftige felt-PC-en hun bærer med seg.
Før jeg tar meg opp i terrenget undersøker jeg alt som er kjent fra før, forteller Sletten.
Jeg ser på historiske hendelser, sjekker data om isavsmeltingen i området, gransker flyfoto og ser på terrengmodeller. De nye terrengmodellene er et fantastisk redskap, terrenget er fotografert med laser fra fly, og landskapet er bokstavelig talt strippet for busker og trær. Modellene er svært detaljerte og gode å bruke, sier hun.
Seks kommuner
Tilbake etter en lang dag i felt, setter forskerne seg ned på «kontoret» og bearbeider alle data de har samlet inn, kladder tekster, tegner kart og diskuterer hva de har sett.
I år er det seks kommuner som står på NGUs kartleggingsprogram; Vestvågøy i Nordland, Valle og Åseral i Agderfylkene, Nesset og Vestnes i Møre og Romsdal, samt Nord-Aurdal i Oppland. Sju av NGUs forskere bruker i alt 20 uker på dette feltarbeidet.
PS: Skred i bratt terreng er skredtyper som snøskred, sørpeskred, flomskred, jordskred, steinsprang og steinskred. Kvikkleireskred og fjellskred blir kartlagt i egne program.
Kontakter
Forsker Kari Sletten,
kari.sletten@ngu.no
tlf.: 91 74 48 66
Bilder
Om Norges geologiske undersøkelse - NGU
Leiv Eirikssons vei 39
7040 Trondheim
73 90 40 00http://www.ngu.no
NGU er landets sentrale institusjon for kunnskap om berggrunn, mineralressurser, løsmasser og grunnvann i Norge.
NGU skal aktivt bidra til at geofaglig kunnskap utnyttes til en effektiv og bærekraftig forvaltning av landets naturressurser og miljø. Som forskningsbasert forvaltningsorgan er NGU også de andre departementenes faginstans i geofaglige spørsmål.
NGU er en etat under Nærings- og Fiskeridepartementet (NFD).
Følg pressemeldinger fra Norges geologiske undersøkelse - NGU
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Norges geologiske undersøkelse - NGU på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Norges geologiske undersøkelse - NGU
Østlandet rystet av kraftige jordskjelv i forhistorsik tid3.7.2019 06:00:00 CEST | Pressemelding
Et eller flere sterke jordskjelv har rammet Østlandet i forhistorisk tid. Forskere har avdekket en lang rekke svære jordskred i slake skråninger som kun kan stamme fra jordskjelv.
Klimaendringer gir økt fjellskredfare29.4.2019 08:00:00 CEST | Pressemelding
Økte temperaturer bidrar etter alt å dømme til at det ustabile fjellpartiet Gámanjunni 3 i Troms nå rører på seg mer enn før. Det mener forskere som har beregnet bevegelsene i fjellet siden siste istid.
- Nasjonalmuseet har stor betydning for steinbransjen5.2.2019 13:13:45 CET | Pressemelding
Det sier daglig leder for Oppdal Sten AS, som fikk i oppdrag å levere skifer til det nye Nasjonalmuseet i Oslo. – Viktig å velge norsk stein, forteller Statsbygg, som står for byggingen av museet.
Godt fiske med nye havbunnskart4.2.2019 13:07:02 CET | Pressemelding
Fiskere har gjort seg gode erfaringer med bruk av nye detaljerte sjøbunnskart. Fangsten er blitt større, drivstofforbruket mindre, og skadene på utstyret redusert.
Har avslørt alderen på Norges største skjelv14.1.2019 08:00:00 CET | Pressemelding
Norges største jordskjelv skjedde for mindre enn 6300 år siden. Tidligere har forskere antatt at den åtte mil lange Stuoragurra-forkastningen i Masi oppsto rett etter siste istid.