Ny innflyttingsprosess gir mindre byråkrati for borgere og myndigheter

Tidligere har personer fra land utenfor EU/EØS/EFTA, som har fått innvilget oppholdstillatelse i Norge, måttet fremvist dokumenter og gjennomført ID-kontroller hos utlendingsforvaltningen, for deretter å gjennomgå mange av de samme kontrollene som hos Skatteetaten. Det er det slutt på nå.

- Når utlendingsforvaltningen saksbehandler innflyttingsmeldinger for personer som kommer fra land utenfor Europa, gjennomfører de omfattende og grundige kontroller på alle steg i saksbehandlingsprosessen. Det er disse kontrollene Skatteetaten nå velger å gjenbruke, sier prosjekteier for prosjekt modernisering av Folkeregisteret og direktør for divisjon informasjonsforvaltning i Skatteetaten, Jørn Leonhardsen.

Kinderegg-løsning

Elektronisk innflyttingsmelding forenkler og effektiviserer hele innflyttingsprosessen.

- Det blir langt lettere for de rundt 25 000 utlendingene som hvert år skal registreres i folkeregisteret. Det blir også mindre byråkrati, raskere saksbehandling og sikrere identitetsforvaltningen i samfunnet fordi vi får bedre samsvar mellom informasjonen i utlendingsforvaltningen og Skatteetatens systemer, sier leder av moderniseringsprogrammet i UDI, Marius Mølmen Moen.

I den nye innflyttingsprosessen vil utlendingsforvaltningen sende en elektronisk melding til Folkeregisteret når de effektuerer oppholdstillatelsen, som regel rett etter personen har ankommet landet. Folkeregisteret gjenbruker dermed persondata, dokumentkontrollen og ID-kontrollen utført av utlendingsmyndighetene, og utfører i tillegg en rekke egne kontroller i en automatisert saksbehandling av meldingen.

- Samarbeidet med Skatteetaten viser at det er mulig å finne løsninger som gir bedre service for brukerne samtidig som kvaliteten i ID-arbeidet heves. Når endringen i tillegg gir økonomiske gevinster for det offentlig, er det god grunn til å være fornøyd med hva vi sammen har fått til, sier Marius Mølmen Moen.

Oppfyller kun én gang-prinsippet

- Leveransen viser hva offentlig sektor kan oppnå når vi gjenbruker dataene fra hverandre, heller enn å hente inn selv. Personen som skal flytte til Norge trenger ikke lenger å møte opp på skattekontoret. Skatteetaten behøver ikke bruke tid på å innhente opplysningene, men kan konsentrere oss om å saksbehandle de komplekse og risikofylte sakene, forklarer Jørn Leonhardsen om konsekvensene av løsningen for etaten.

Gjennom arbeid med å modernisere Folkeregisteret, er denne lanseringen bare én av flere leveranser UDI og Skatteetaten har samarbeidet om. De senere årene har etatene i fellesskap effektivisert og forenklet prosessen for tildeling av personidentifikator, både ved midlertidig opphold og tildeling av d-nummer og ved innflytting og tildeling av fødselsnummer. I tillegg til å digitalisere selve innflyttingsprosessen, har etatenes moderniseringsarbeid også bidratt til en sikrere identitetsforvaltning i Norge.

---

Fakta om effektivisering av innflyttingsprosessen

• UDI anslår at utlendingsforvaltningen vil sende melding for omtrent 25 000 personer som ønsker innflytting til Norge årlig.
• Tredjelandsborgere defineres som personer som er statsborgere i et land utenfor EU/EØS/EFTA.
• Skatteetaten regner med en årlig gevinst på omtrent 8 millioner kroner på grunn av redusert behov for papirmeldinger og manuell saksbehandling.

Dette er forskjellen på gammel og ny innflyttingsprosess (hovedregelen, unntak forekommer)

Uendret: En tredjelandsborger som skal søke om innflytting til Norge (fra utlandet, hovedregel) sender søknad og møter opp på utenriksstasjonen eller på søknadssenter for å fremlegge pålagt dokumentasjon og gjennomføre en ID-kontroll.

Uendret: Borgeren får innreisetillatelse til Norge, og kan dermed reise til Norge.

Uendret: Borgeren møter opp hos utlendingsforvaltningen (politiet) for å få oppholdstillatelsen effektuert. Her gjennomføres siste kontroller av persondata og medbragte dokumenter, og det gjennomføres en ID-kontroll.

Endret: Etter at de siste kontrollene er gjennomført i møte hos utlendingsforvaltningen, sender utlendingsforvaltningen melding elektronisk til Folkeregisteret.

Endret: Meldingen blir saksbehandlet automatisert med maskinell og manuell kontroller av Folkeregisteret, som dermed gjenbruker persondata, dokumentkontroll og ID-kontroll fra utlendingsforvaltningens melding for å behandle innflyttingssaken.

Endret: Tidligere har borgeren selv måttet booke tid på et skattekontor, og møte opp fysisk for å levere inn et innflyttingsskjema, samt gjennomføre tilsvarende taktiske og tekniske ID-kontroll, basert på informasjon som allerede er levert til utlendingsforvaltningen. Altså trenger borgeren kun å oppgi opplysningene én gang og ett sted og Folkeregisteret kan i større grad gjennomføre manuell saksbehandling på saker med høyere risiko og kompleksitet, mens resterende kan saksbehandles maskinelt og automatisk.

Uendret: Borgeren mottar fødselsnummer elektronisk eller per post.

Uendret: UDI mottar elektronisk tildelt fødselsnummer inn i egne systemer.