Nok en krigsbeslutning fra Regjeringen under radaren

I mai i fjor besluttet Regjeringen at Norge skulle bidra med en militær styrke i kampen mot IS i Syria, og nå er dette bidraget forlenget til mars 2018. Igjen ser vi at beslutningen om å forlenge mandatet til det norske styrkebidraget tas bak lukkede dører. Norges Fredsråd har i likhet med mange andre aktører lenge kritisert fraværet av en mer åpen og demokratisk debatt rundt norsk sikkerhetspolitikk, og slike beslutninger spesielt.

- Godal-utvalgets Afghanistanrapport oppfordret tydelig regjeringen til mer åpen debatt rundt norske bidrag i militære operasjoner utenlands. Den norske bombingen av Libya var et resultat av en ekstremt lukket prosess uten offentlig debatt i forkant. Nå står vi i fare for å begå den samme feilen en tredje gang i Syria. Spørsmål om krigsdeltakelse og videreføring av krigsdeltakelse bør være gjenstand for en langt større og åpnere debatt enn at Regjeringen konsulterer Stortingets utenriks- og forsvarskomité under radaren, sier Hedda Langemyr, daglig leder i Norges Fredsråd.

Mye taler for at vår militære involvering i Syria fortsatt lett kan gjøre vondt verre, når kriteriene ikke er spesifisert og det ikke foreligger en klar plan for videre oppfølging for å skape varig stabilitet og hindre ytterligere kaos i Syria.

- Det er urovekkende lite informasjon som har blitt gitt fra regjeringshold. Grunnlaget er folkerettslig svakt, det finnes ingen FN-resolusjon som opphever Syrias suverenitet over egne grenser for annet enn humanitær hjelp, og vi vet ikke hvilke grupper Norge trener. Vi vet heller ikke hvorvidt disse gruppene respekterer våpenhvilen som nylig ble inngått. Forsvarsdepartementets svar til Norges Fredsråd på dette spørsmålet ble ansett som ”ikke relevant”, sier Langemyr.

Fremfor å ta innover seg tidligere erfaringer og støtte opp om politiske løsninger som våpenhvilen, virker Regjeringen fastlåst i et overskyggende fokus på alliansepolitiske hensyn – noe også Afghanistanrapporten med all tydelighet viste.

- At Norge fortsetter å støtte syriske opprørsgrupper vil øke uforutsigbarheten fordi vi støtter grupper som godt kan komme til å skifte allianser senere. Den norske støtten betyr at vi stiller opp som en god alliert og styrker vår tilgang til USA, men bidrar samtidig til å svekke den syriske statens muligheter til å sikre stabiliteten for majoriteten, sier oberstløytnant Tormod Heier til Norges Fredsråd.

Det er nå varslet at diskusjonen om granskning av Libya vil komme og et foreløpig flertall på Stortinget går inn for et slikt forslag. I tillegg blir det debatt om Afghanistanrapporten i Stortinget rett etter påske, 18. april.

- Mandatet til det norske styrkebidraget går ikke ut før i mai, det er derfor påfallende at beslutningen om å forlenge dette mandatet og Regjeringens konsultasjon kommer nå, rett før stortingsdebatten om erfaringene fra Afghanistan og mulig granskning av Libya, og ikke etter debatten. Det er antakelig ikke tilfeldig. Det minste vi kan gjøre er å ta lærdom av våre feil, i så måte burde man definitivt ventet til etter Stortingsdebatten med å fatte denne beslutningen, avslutter Langemyr.