‘Motsatt skattesnyteri’ – hvor skattemyndighetene ‘snyter’ skatteyterne – en graverende og fullstendig uakseptabel praksis

Av statsautorisert Internasjonal Skatterådgiver / Adjunkt Professor i skatt Dr. K. Olsen:

Undertegnede har nærmere 40 års erfaring som internasjonal skatterådgiver, professor i internasjonal skatt, skatterevisor, direktør internasjonal skatt, og har dessverre opplevd ‘motsatt skattesnyteri’ globalt over flere tiår hvor skatteytere er avkrevd svimlende summer i urettmessig skattekrav.  

Et eksempel på ‘motsatt skattesnyteri’ er når skattemyndighetene for enhver pris ønsker å beskatte mest mulig selv om de ikke har hjemmel til det, og således krever uberettiget skatter av skatteyterne. 

Det er mange andre grunner også til at skatteytere blir utsatt for ‘motsatt skattesnyteri’ og således betaler langt mer skatt enn loven tilsier: 

1. Skattemyndighetene har en innstilling at alle skatteytere er noen kjeltringer som snyter på skatten så fort de kan. Med slike negative holdninger blir det fort til at skatteyter blir utsatt for ‘motsatt skattesnyteri’. 
2. Myndighetene lager finurlige regler slik at skatteytere fratas sine rettigheter og således betaler høyere skatt. 
3. Rutiner, prosedyrer og retningslinjer etterleves ikke av skattemyndighetene.
4. Kvalitetskontroll av vedtak og bokettersynsrapporter er fullstendig fraværende. 
5. Skattemyndighetene tolker regelverket til egen fordel slik at de kan skattlegge mest mulig. 
6. Skattemyndighetene tilsidesetter EØS avtalen som gir skatteyter rettigheter. 
7. Regelverket innenfor skatterett og spesielt internasjonal skatterett er meget komplisert. Ikke alle saksbehandlere har tilstrekkelig kompetanse for å arbeide med slike saker. 
8. Hovedregel er at en person er uskyldig inntil det motsatte er bevist, men innenfor skatterett er det ofte slik at skatteyter må bevise sin uskyld.  
9. Dersom skattemyndighetene er i tvil om en transaksjon er skattepliktig eller ikke, vil de muligens hevde at transaksjonen er skattepliktig og overlater til skatteyteren å fremskaffe bevis eller engasjere en skatterådgiver som kan utrede spørsmålet på skatteyters regning. 
10. I enkelte land kommer skattemyndighetene med trusler som; "Dersom du ikke aksepterer etterberegningen skal vi lage problemer for selskapet de neste 5 årene," - noe som må anses som grov og ulovlig maktmisbruk.
11. Det går prestisje i klagesakene hvor skattemyndighetene ikke vil innrømme at de har gjort feil.
12. Skattemyndighetene bryter regelverket, bevisst eller ubevisst.
13. Lovgiver endrer på fakta for å kunne utføre ‘motsatt skattesnyteri.’  
14. Dersom skatteyter kritiserer skattemyndighetene er det fare for hevne reaksjoner.   

Skatteytere bør være kritisk til vedtak, bokettersynsrapporter etc. fra skattemyndighetene, ettersom skattemyndighetenes overordnede mål ikke synes å være å ivareta skatteyteres rettigheter, men å skattlegge mest mulig. 

Det er vanskelig å si hvor mye skattemyndighetene på verdensbasis har innkrevd pga. ‘motsatt skattesnyteri,’ men vi snakker om formidable summer. 

Spørsmålet er hvorfor ikke OECD, EU, FN, G20 og myndighetene i de enkelte land har hatt fokus på ‘motsatt skattesnyteri’? Det må bli mer fokus på ‘motsatt skattesnyteri – en praksis som må stoppes.

(Artikkelen er publisert på engelsk i Executive Global Winter 2020)