Mindre potetsvinn og bedre mat med nye teknologier
Mange matrester går i søpla hver dag – ikke bare hjemme på kjøkkenet, men også som følge av matproduksjon. På verdensbasis anslås svimlende 400 millioner tonn avfall fra plantebasert mat per år, og da er ikke landbruksavfall medregnet.
– Forbedringspotensialet er enormt. Vi tror at nye teknologier i matindustrien kan bidra til at vi bruker mer av hele råvaren, slik at mindre går til spille, sier forsker i Nofima, Trond Løvdal.
Han leder det nyoppstartede forskningsprosjektet «InProVe» hvor forskere fra seks europeiske land skal gi matindustrien nye muligheter til å lage mer bærekraftige potet- og grønnsaksprodukter. Prosjektet er finansiert av EU, og forskerne har matprodusenter med seg på laget for at forsøkene skal være relevante for industrien. Nye ferdigmatprodukter vil utvikles i løpet av prosjektet.
Raskere bakteriedrap
Varmebehandling i en trykkoker for sterilisering, en autoklav, har lenge vært den foretrukne metoden i matindustrien for å hindre bakterievekst og dermed kunne produsere trygge produkter med lang holdbarhet. Nå skal forskerne teste hvordan tre nye mikrobølge-teknikker slår ut bakterier på poteter og grønnsaker.
– Mikrobølger krever lite strøm og vann for å sette bakterier ut av spill, sammenlignet med autoklaver. I tillegg kan det gjøres mye raskere, ofte bare noen minutter på det som vanligvis tar flere timer. På enkelte produkter kan prosesshastigheten reduseres med opptil 90 prosent, forteller Løvdal.
Når matvaren blir utsatt for varme i mye kortere tid, unngår den å bli «ihjelkokt».
– Vi har gjort positive erfaringer med mikrobølger på blant annet brokkoli og blomkål tidligere. De blir mer næringsrike og får en finere farge og tekstur når de varmebehandles i mikrobølgeovn, enn i en vanlig autoklav, sier Løvdal.
I det nye prosjektet skal mikrobølger kombineres med ulike varianter av trykk.
Unngå kjemikalier
Poteter dyrkes over hele Europa og brukes i et utall matretter og -produkter. Men potetproduksjonen gir mye svinn, særlig potetskrell. Potetskrell brukes i dag særlig til stivelse, potetmel og potetmos i tørrform. Selv om mye allerede utnyttes, har forskerne tanker om hvordan produsentene kan behandle avfallet på en bedre måte enn i dag.
Pulserende elektriske felt, eller PEF, er en teknologi hvor elektrisitet brukes for å ødelegge cellene til bakterier. Samtidig åpnes også celleveggen i planteceller slik at det blir lettere å hente ut verdifulle komponenter fra avfallet. PEF kan for eksempel brukes som forbehandling for å øke utbyttet ved å trekke ut stivelse fra potetavfall, eller karotenoider fra gulrotskrell. De verdifulle komponentene i skrell, stilker og annet avfall kan hentes ut på en rask og billig måte uten å måtte ty til kjemikalier som er skadelige for miljøet.
– En produksjon uten kjemikalier vil være et stort skritt på veien mot en mer bærekraftig matindustri, sier prosjektlederen.
– Det fine er dessuten at matvarer som er behandlet med de nye teknologiene samtidig blir tryggere, sunnere og mer smakfulle.
Bruke mindre energi
I tillegg til poteter skal forskerne arbeide med gulrot, brokkoli, blomkål, skorsonerrot, sellerirot, erter og belgfrukter. Som del av forsøkene skal forskerne undersøke mattrygghet, kvalitet og næringsinnhold i potetene og grønnsakene som blir behandlet med de nye teknikkene.
Prosjektet har også som mål å utvikle datamodeller for å forutsi hvordan ulike prosesser vil påvirke næringsinnholdet i matprodukter. Det skal i tillegg lages et verktøy for å hjelpe matprodusentene å bruke mindre energi og vann, og gjennom det øke lønnsomheten. For å kunne spare enda mer energi, vil forskerne også teste ut helt nye måter å emballere produkter på.
– Vi har tro på at de tekniske løsningene vi vil utarbeide i prosjektet vil føre til mindre svinn i alle ledd av potet- og grønnsaksproduksjonen, fra de kommer inn i fabrikkanleggene og til de er spist, avslutter Løvdal.
Prosjektpartnere
I prosjektet «InProVe» jobber Nofima sammen med RISE (Sverige), ILVO og Food Pilot (Belgia), Ankara University (Tyrkia), CRIFFC (Tyrkia), Hoff AS (Norge), Fjordland AS (Norge), Greenyard Prepared (Belgia).
Nøkkelord
Kontakter
Trond Karsten LøvdalForsker
Tel:+47 51 84 46 80trond.lovdal@nofima.noBilder
Om Nofima
Nofima er et ledende næringsrettet forskningsinstitutt som driver forskning og utvikling for akvakulturnæringen, fiskerinæringen og matindustrien.
Vi leverer internasjonalt anerkjent forskning og løsninger som gir næringslivet konkurransefortrinn langs hele verdikjeden.
Nofima AS har hovedkontor i Tromsø, og forskningsvirksomhet i Bergen, Stavanger, Sunndalsøra, Tromsø og på Ås.
Instituttet ble etablert 1. januar 2008 og har om lag 390 ansatte
Følg pressemeldinger fra Nofima
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Nofima på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Nofima
Studerte følelser for sjømat24.4.2024 07:00:00 CEST | Pressemelding
Pris har noe å si. Tilgang på gode oppskrifter like så. Forbilder og inspirasjon er også viktig. Men hva med følelser for sjømat? Kan emosjoner ha noe å si for forbruket av sjømat blant unge i Norge?
Nytt torskeprodukt reduserer klimaavtrykket11.4.2024 07:00:00 CEST | Pressemelding
Når torsken pakkes i Vesterålen i ny emballasje, sparer det klimaet. Nye produkter får ned klimagassutslippene med 30 prosent.
Solbærtoddy – perfekt til påsketuren28.3.2024 07:00:00 CET | Pressemelding
En varm kopp solbærtoddy gjør godt, uansett om du tilbringer påsken med skiturer i fjellheimen, fotturer i byen, skogen eller langs kysten. Det er det flere grunner til.
Nå skal også torskens sæd bli til godsaker6.3.2024 08:05:16 CET | Pressemelding
Kan spermien til torsken brukes til noe annet enn å lage nye «torskebabyer»? Å jada! Den kan ved hjelp av moderne utvinningsmetoder bli til nye, verdifulle produkter som olje og proteinpulver – som igjen kan bli til både mat og skjønnhetsprodukter.
Fungerer ferskfiskordningen?6.2.2024 07:00:00 CET | Pressemelding
Fungerer ordningen med kvotebonus for å strekke torskesesongen lenger ut over året? Nofima har på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet evaluert ferskfiskordningen ut fra vurderinger om økonomisk, miljømessig og sosial bærekraft.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom