Lavtflyving sørøst i Norge

I tillegg skal NGU kartlegge naturlig uraninnhold i berggrunn for å vurdere radonfare og cesiumnedfall etter Tsjernobylulykken.

Magnetiske og radiometriske målinger fra lufta kan karakterisere berggrunnen og dermed avdekke mineralholdige bergarter. Målingene kan også brukes til å tolke eventuelle farer for forvitring og andre problembergarter ved framtidig veg- og tunnelbygging.

Uranholdig berggrunn må i enkelte tilfeller behandles som spesialavfall. På den andre siden utvikler de varme og kan under gunstige forhold være interessante for utvinning av energi fra dypt i jordskorpen. Målingene skal også bidra til aktsomhetskart for radonfare.

Kunnskapen om dype strukturer blir brukt sammen med andre geologiske og geofysiske data til å lage en 3D-modell for Sørøst-Norge og kan gi opplysninger om hvordan og når fjellene i Sør-Norge oppsto. Det hjelper oss også med å forestå hvordan de mineralressursene ble dannet. Sørøst-Norge er lite kartlagt i forhold til andre områder i Skandinavia.

Tillatelse fra Luftfartstilsynet

For å få best mulig resultater, blir målingene utført fra lav høyde. NGU har fått tillatelse fra Luftfartstilsynet til å fly i 60 meters høyde. I bratte områder vil målehøyden bli vesentlig større.

Det er det canadiske firmaet Novatem som gjennomfører flyvningene på vegne av NGU, og det er lett å gjenkjenne den lange halen på det spesialbygde måleflyet. Målingene gjøres i et belte fra Grue til Halden. Flyvningene vil pågå utover sommeren og høsten.

Flyet vil ha base på Moss lufthavn og krysser fram og tilbake langs vest-øst-gående profiler med 250 meters avstand og nord-sør-gående krysslinjer med 5 km avstand. Det betyr at flyene flyr i en høyde og i et mønster, som blir lagt merke til av folk i området.

Viktig kunnskap

 Per i dag er store deler av Sør-Norge ikke kartlagt med tilstrekkelige geofysiske data, mens for eksempel Sverige har mer enn 90 prosent dekning.

Dette er et prosjekt som skal bidra til å øke dekningsgraden i Sør-Norge og forbedre kunnskap om geologien og mulighetene for ressurser i området. Dataene vil bli en viktig del av NGUs offentlige geofysiske database.