La tollvesenet stoppe dødelige kniver på grensen

Vi leser i disse dager nærmest daglig historier hvor personer i utsatte miljøer bevæpner seg med kniv og hvor terskelen for bruk av alvorlig vold er liten. Vi hører om personer i 13-14 års alderen som bærer kniv. 

Dette er bekymringsfullt og må stanses før det rekker å bli for mange kniver i omløp, og at bruken av kniv blir «normalisert» i miljøene. 

En av tiltakene vi kan sette inn er å stanse knivene på grensen slik at de ikke når mottakeren. Vi forebygger dermed at knivene kommer i hendene på personer som har intensjon om å bruke den på andre. Mulige ofre blir dermed skånet for skader og kanskje til og med død. Samtidig er dette alvorlige straffesaker som politiet må benytte store ressurser på å etterforske og komme til bunns i. 

Tollvesenet fortviler

En mye omtalt og populær kniv som tollvesenet ser mye av i disse dager er den såkalte «karambit-kniven». Denne typen kniv er fullt ut lovlig å importere til Norge. Det finnes et utall av nettsteder hvor du med noen få tastetrykk kan bestille den mest groteske kniven direkte hjem i posten.

Tollvesenet fortviler og mangler tydelige hjemler til å ta beslag. De ser daglig et stort antall «karambit-kniver» passere uten at de kan gjøre noe som helst. 

En «karambit-kniv» er en spesiell type kniv som gjerne markedsføres på nettsteder som selvforsvarskniv eller kampkniv. Den har en særskilt utforming og krumning i bladet som gjør den egnet for å skade mest mulig. Det er helt åpenbart at dette ikke er en kniv som primært er ment for fisketurer eller friluftsliv.

Bladet er av spesialherdet rustfritt stål og kan skjære gjennom nær sagt hva som helst. Kniven har et betydelig høyere skadepotensiale enn en ordinær kniv. 

Dersom tollvesenet får hjemmel til å ta beslag i denne typen kniver kan liv og ressurser være spart. Disse knivene har ingen ting ute blant folk å gjøre. 

Vi kan ikke ha det slik at det står bekymrede tollere med en konvolutt inneholdende en «karanbit-kniv» den ene dagen, for så å pakke den inn igjen og sende den til mottaker den neste dagen.

For alt vi vet kan forsendelsen være til en person som har tenkt å bruke den for å skade eller skremme andre. Mange vil med rette hevde at denne praksisen er direkte uansvarlig, kniven burde absolutt ikke vært sendt videre.

Resultatet kan være at vi etter noen dager leser i avisene at en person er alvorlig skadet etter at han eller hun ble angrepet med kniv ved et uprovosert angrep på åpen gate. Det er ikke vanskelig å tenke seg at dette er et helt reelt senario. 

HMS-perspektivet

For politiets hverdag er dette en skummel utvikling, flere kniver ute i risikomiljøer utfordrer oss i et HMS-perspektiv. Det å bli skadet av slik kniv i tjenesteutførelsen er noe vi må søke å unngå. Økt bruk av politilovens § 7a. visitasjon for å avdekke våpen kan muligens være en midlertidig løsning slik at vi kan ta denne typen kniver i forvaring.

Vi trenger noen konkrete gode eksempler på at det tverretatlige samarbeidet gir synlige resultater og faktisk fungerer etter intensjonen. Det trenger ikke være de store revolusjonerende endringene, men enkle helhetlige tiltak som viser at vi har evnen til å gjøre noe med ting som dukker opp i hverdagen.

Økende bruk av kniv er et eksempel på saker som opptar folk flest og bekymrer mange.

Jeg tror alle ser potensialet vi faktisk har, hvis vi utnytter muligheten i det tverretatlige sporet til fulle i praksis. 

Forebygging

Dersom tollvesenet får nødvendige hjemler til å beslaglegge «karanabit-knivene» betyr ikke det at problemet med kniver er løst over natten. Men, vi gir fra myndighetenes sin side et kraftig signal om at slike kniver ikke er ønsket ute i samfunnet, og i særdeleshet ikke i de kriminelle miljøene. 

Det vil ganske sikkert i tiden fremover dukke opp tilsvarende saker som utfordrer det tverretatlige samarbeidet, og vår evne og vilje til fortløpende å vurdere hjemmelsgrunnlag og lovverk, blant annet. 

Dersom berørte etater reagerer raskt med nødvendige lovmessige tilpasninger og handlinger kan vi ligge i forkant av kriminalitetsutviklingen, noe som dessuten er et uttalt mål innen det forebyggende arbeidet.

Politiet har ingen mulighet til å bekjempe den økende knivbruken alene. 

Dette arbeidet kan kun lykkes dersom vi både arbeider godt i bekjempelsessporet, samtidig som vi setter inn egnede forebyggende tiltak i samarbeid med andre etater.

Skrevet av Rune Søfting, politioverbetjent 

Innlegget ble først publisert i Politiforum 28.02.2019.