Kulturrådet styrker de regionale kompetansesentrene for musikk

- Den nye ordningen tydeliggjør en forventning til at kompetansesentrene skal ta et større regionalt ansvar og være åpne for hele det profesjonelle musikkfeltet uavhengig av sjanger, sier Martin Eia-Revheim, rådsmedlem i Kulturrådet og leder for Faglig utvalg for musikk.

Styrking av de regionale miljøene

I 2016 fikk Kulturrådet i oppdrag av Kulturdepartementet å utvikle strukturen til og styrke de regionale kompetansesentrene for musikk. Oppdraget gjelder fem kompetansesentre rettet mot musikkbransjen, fem regionale jazzsentre, to regionale sentre for folkemusikk og folkedans. I tillegg omfattes syv kompetansenettverk, ett i hver region, der sentrene og andre aktører i regionen inngår i et samarbeid om en felles bevilgning til kompetansevirksomhet.

Kulturrådet har, etter en grundig innspillsrunde fra musikkfeltet, vedtatt å legge ned dagens eksisterende finansiering av nettverkene. Nå skal midlene fordeles gjennom en økning av drifts- og virksomhetstilskuddene til de regionale kompetansesentrene, i en egen støtteordning.

Ordningen legger opp til at sentrene skal ha et tydeligere regionalt ansvar. Retningslinjene for den nye ordningen gir også fylker og kommuner rom for at sentrene kan utvikles i tråd med regionale kulturplaner.

Jazz- og folkemusikksentrene driver produksjon og formidling av musikk i sine sjangermiljøer og blir ikke berørt av omleggingen. De vil imidlertid få økt mulighet til å gi tilbud i et bredere sjangerfelt gjennom tilskuddordningene i Kulturrådet.

Gjennom den nye ordningen blir kompetansesentrene styrket gjennom at kompetansemidlene som tidligere ble delt mellom alle de 14 sentrene (5,5 mill. kroner i 2017), nå blir kanalisert til kompetansesentrene som en økning av de årlige tilskuddene til drift og virksomhet. Disse er:

• Kompetansesenter for musikk i Nord-Norge (i dag RYK Rytmisk kompetansenettverk for musikk i Nord-Norge)
• Tempo i Trondheim
• Brak i Bergen
• STAR (tidl. Stavanger Rock)
• Sørf – Sørnorsk kompetansesenter for musikk
• ØKS – Østafjelske kompetansesenter
• Møst – Musikknettverk Østlandet

Retningslinjene åpner for at sentre kan slå seg sammen til konsoliderte regionale enheter.

- Fornøyd med prosessen

Det har vært et samarbeid mellom Faglig utvalg for musikk og Musikkutvalget for arrangør- og festivalstøtte. Prosessen har vært grundig med mange innspill og mange involverte.

- Musikkutvalget er svært fornøyd med ordningen som nå har kommet på plass. Vi har jobbet tett sammen i de to utvalgene og står samlet bak løsningen. Vi håper også at sentrene er fornøyde med den den nye ordningen, sier Eia-Revheim.

En konsolidering av kompetansesentrene med et mer helhetlig ansvar vil gi dem mulighet til å gå inn i en ny fase etter at de i mange år har bidratt til rekruttering og kompetanse i musikkbransjemiljøer i regionene.

- Sentrene vil nå få et nytt og mer langsiktig utviklingsperspektiv med et klarere ansvar for å vurdere egne utfordringer, mål og resultater, sier Eia-Revheim.

Kulturrådet mener det er behov for å utvikle bedre og mer profesjonelle tjenester på flere nivåer i musikkfeltet og bransjen. Sentrene bør fortsatt styrke bransjeaktørenes kompetanse og evnen til å yte profesjonelle tjenester og dermed bidra til profesjonalisering og økt kvalitet på musikkproduksjon og arrangørvirksomhet.

Stortinget satte krav til at fylker og kommuner skulle bidra med 40 % av den samlete offentlige finansieringen av de nåværende kompetansenettverkene. Kulturrådet viderefører kravet om regional medfinansiering i den nye ordningen for sentrene.

- Utvalget er også opptatt av at mulighetene for sentrene og musikkbransjen er helt forskjellige i hver region og at verdifull virksomhet kan videreutvikles gjennom den nye ordningen, sier Eia-Revheim.

Kontaktpersoner i Kulturrådet

Martin Eia-Revheim, tel 480 10 990

Agnes Kroepelien, leder for musikkseksjonen, tel 909 36 073

Preben von der Lippe, fagansvarlig i musikkseksjonen, tel 959 99 169