Krever rettferdighet for jezidiene

Norske jezidier har utarbeidet en liste med krav og anbefalinger til det internasjonale samfunn for å bidra til oppreisning og forsoning for jezidiene. Norsk Folkehjelp, Kirkens Nødhjelp, Stefanusalliansen og Human-Etisk Forbund stiller seg bak disse kravene, som også understøttes av forsker Ingvill Thorson Plesner ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret).

Kravene, som er sendt til Utenriksdepartementet, kan leses her.

Må anerkjenne folkemordet

Da IS angrep Sinjar 3. august 2014, ble mesteparten av jezidibefolkningen drevet på flukt. Nesten 6500 ble tatt til fange og holdt som slaver av IS-krigere, mange i flere år. Systematisk voldtekt var ett av våpnene som ble brukt i IS’ militære strategi for å utslette jezidiene.

– Det første steget er å anerkjenne at det jezidiene ble utsatt for, var folkemord. FNs granskningskommisjon har slått fast at IS forsøkte å utslette jezidiene som religiøs gruppe, og at de gjennomførte drap på og vold mot tusener av mennesker for å oppnå dette. Nylig ble 200 massegraver avdekket i Irak. Det må settes inn ressurser for å dokumentere det som skjedde, og de ansvarlige overgriperne må straffeforfølges. At folkemordet anerkjennes og dokumenteres er nødvendig for forsoning, sier forsker Ingvill Thorson Plesner ved Senter for studier av HL-senteret.

IS-overlevere trenger oppfølging

Fortsatt er omtrent 3000 jezidiske menn, kvinner og barn savnet, og de fleste av de som ble drevet på flukt da IS angrep bor nå i flyktningleirer og midlertidige bosettinger.

– Jezidiene som har overlevd IS-fangenskap har enormt behov for medisinsk hjelp, i tillegg til psykisk og sosial rehabilitering. Dette gjelder spesielt kvinnene som har vært holdt som IS-slaver og blitt utsatt for seksuelle overgrep. I tillegg må vi jobbe med lokalsamfunnene disse kvinnene er en del av, for å hindre at de blir stigmatisert, sier Lisa Sivertsen, konstituert generalsekretær i Kirkens Nødhjelp.

Mange jezidier ønsker å vende tilbake til Sinjar og landsbyer i nærheten, men området er ikke trygt.

– Det må settes inn mer ressurser til gjenoppbygging av områdene som ble ødelagt under folkemordet. Ett av tiltakene er minerydding, for området er forsøplet av livsfarlige improviserte miner og eksplosiver som IS har lagt igjen, sier Henriette Westhrin, generalsekretær i Norsk Folkehjelp.

Jezidienes rettigheter må sikres

I tillegg til de nødvendige tiltakene for å dokumentere folkemordet og straffe de ansvarlige, må det settes i verk tiltak for å forebygge fremtidige overgrep, massakre og folkemord.

– For å unngå at noe lignende skjer i fremtiden må man sikre rettighetene til jezidier og andre minoriteter i Irak, blant annet gjennom styrking av politivesenet og domstoler og forsoningstiltak som gjør det mulig med fredelig sameksistens. I tillegg trengs tilstrekkelig informasjon om overgrep mot jezidiene og andre minoriteter. Det internasjonale samfunnet har et ansvar for å bidra til at det som skjedde med jezidiene ikke skjer igjen, sier Trond Enger, generalsekretær i Human-Etisk Forbund med støtte fra Ed Brown, generalsekretær i Stefanusalliansen.

Fredag 7. desember retter vi oppmerksomheten mot folkemordet på jezidiene med to seminarer: Et fagseminar med internasjonale eksperter på dagtid, og et kveldsarrangement om rettferdighet etter folkemordet. Til seminarene kommer forskere, internasjonale eksperter og jezidiske og norske sivilsamfunnsorganisasjoner. Arrangører er HL-senteret, Norsk Folkehjelp, Kirkens Nødhjelp, Stefanusalliansen, Human-Etisk Forbund og Kulturhuset Yezidiene i Norge. Les mer om arrangementene og meld deg på her.

For mer informasjon og ytterligere kommentarer, kontakt:

Ingvill Thorson Plesner, forsker ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter, tlf 977 28 290.

Revin Aswad, styreleder i Kulturhuset Yezidiene i Norge, tlf 458 14 491.