Krever rettferdighet for jezidiene

Del

Fire år etter folkemordet mot jezidiene i Irak er fortsatt tusenvis av menn, kvinner og barn savnet, og flertallet av de overlevende bor i flyktningleirer under vanskelige forhold. Norge og det internasjonale samfunn må gjøre mer for å bidra til rettferdighet for jezidiene, mener norske jezidier og sivilsamfunnsorganisasjoner.

Foto: Ebrahim Saeedi (c)HL-senteret/Minority Network
Foto: Ebrahim Saeedi (c)HL-senteret/Minority Network

Norske jezidier har utarbeidet en liste med krav og anbefalinger til det internasjonale samfunn for å bidra til oppreisning og forsoning for jezidiene. Norsk Folkehjelp, Kirkens Nødhjelp, Stefanusalliansen og Human-Etisk Forbund stiller seg bak disse kravene, som også understøttes av forsker Ingvill Thorson Plesner ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret).

Kravene, som er sendt til Utenriksdepartementet, kan leses her.

Må anerkjenne folkemordet

Da IS angrep Sinjar 3. august 2014, ble mesteparten av jezidibefolkningen drevet på flukt. Nesten 6500 ble tatt til fange og holdt som slaver av IS-krigere, mange i flere år. Systematisk voldtekt var ett av våpnene som ble brukt i IS’ militære strategi for å utslette jezidiene.

– Det første steget er å anerkjenne at det jezidiene ble utsatt for, var folkemord. FNs granskningskommisjon har slått fast at IS forsøkte å utslette jezidiene som religiøs gruppe, og at de gjennomførte drap på og vold mot tusener av mennesker for å oppnå dette. Nylig ble 200 massegraver avdekket i Irak. Det må settes inn ressurser for å dokumentere det som skjedde, og de ansvarlige overgriperne må straffeforfølges. At folkemordet anerkjennes og dokumenteres er nødvendig for forsoning, sier forsker Ingvill Thorson Plesner ved Senter for studier av HL-senteret.

IS-overlevere trenger oppfølging

Fortsatt er omtrent 3000 jezidiske menn, kvinner og barn savnet, og de fleste av de som ble drevet på flukt da IS angrep bor nå i flyktningleirer og midlertidige bosettinger.

– Jezidiene som har overlevd IS-fangenskap har enormt behov for medisinsk hjelp, i tillegg til psykisk og sosial rehabilitering. Dette gjelder spesielt kvinnene som har vært holdt som IS-slaver og blitt utsatt for seksuelle overgrep. I tillegg må vi jobbe med lokalsamfunnene disse kvinnene er en del av, for å hindre at de blir stigmatisert, sier Lisa Sivertsen, konstituert generalsekretær i Kirkens Nødhjelp.

Mange jezidier ønsker å vende tilbake til Sinjar og landsbyer i nærheten, men området er ikke trygt.

– Det må settes inn mer ressurser til gjenoppbygging av områdene som ble ødelagt under folkemordet. Ett av tiltakene er minerydding, for området er forsøplet av livsfarlige improviserte miner og eksplosiver som IS har lagt igjen, sier Henriette Westhrin, generalsekretær i Norsk Folkehjelp.

Jezidienes rettigheter må sikres

I tillegg til de nødvendige tiltakene for å dokumentere folkemordet og straffe de ansvarlige, må det settes i verk tiltak for å forebygge fremtidige overgrep, massakre og folkemord.

– For å unngå at noe lignende skjer i fremtiden må man sikre rettighetene til jezidier og andre minoriteter i Irak, blant annet gjennom styrking av politivesenet og domstoler og forsoningstiltak som gjør det mulig med fredelig sameksistens. I tillegg trengs tilstrekkelig informasjon om overgrep mot jezidiene og andre minoriteter. Det internasjonale samfunnet har et ansvar for å bidra til at det som skjedde med jezidiene ikke skjer igjen, sier Trond Enger, generalsekretær i Human-Etisk Forbund med støtte fra Ed Brown, generalsekretær i Stefanusalliansen.

Fredag 7. desember retter vi oppmerksomheten mot folkemordet på jezidiene med to seminarer: Et fagseminar med internasjonale eksperter på dagtid, og et kveldsarrangement om rettferdighet etter folkemordet. Til seminarene kommer forskere, internasjonale eksperter og jezidiske og norske sivilsamfunnsorganisasjoner. Arrangører er HL-senteret, Norsk Folkehjelp, Kirkens Nødhjelp, Stefanusalliansen, Human-Etisk Forbund og Kulturhuset Yezidiene i Norge. Les mer om arrangementene og meld deg på her.

For mer informasjon og ytterligere kommentarer, kontakt:

Ingvill Thorson Plesner, forsker ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter, tlf 977 28 290.

Revin Aswad, styreleder i Kulturhuset Yezidiene i Norge, tlf 458 14 491.

Kontakter

Bilder

Foto: Ebrahim Saeedi (c)HL-senteret/Minority Network
Foto: Ebrahim Saeedi (c)HL-senteret/Minority Network
Last ned bilde

Dokumenter

Om Norsk Folkehjelp

Norsk Folkehjelp
Norsk Folkehjelp
Stortorget 10
0155 Oslo

22 03 77 00http://www.folkehjelp.no

Norsk Folkehjelp er fagbevegelsens humanitære solidaritetsorganisasjon. Vi er en medlemsorganisasjon, og våre strategiske områder er rettferdig fordeling av makt og ressurser og vern om liv og helse. Vi jobber innenfor hovedområdene internasjonalt utviklingssamarbeid, humanitær nedrustning, redningstjeneste og flyktning og integrering. Norsk Folkehjelp har 2200 ansatte i 40 land. 

Følg saker fra Norsk Folkehjelp

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra Norsk Folkehjelp på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste saker fra Norsk Folkehjelp

Norsk Folkehjelp om Libya-rapporten: Manglende oversikt over de langsiktige konsekvensene av spredning av håndvåpen og eksplosiver etter bombingen i Libya13.9.2018 13:47Pressemelding

Norsk Folkehjelp mener det er beklagelig at Libya-utvalget har avgrenset rapporten og ikke sett på de langsiktige konsekvensen for Libya og Nord-Afrika/Midt-Østen-regionen. Rapporten drøfter heller ikke hva Norge burde ha gjort i etterkant, og hvilket ansvar som burde fulgt med da man valgte å delta i krigen.

I vårt presserom finner du alle våre siste saker, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom