Kjøpte varer og tjenester for 2,3 milliarder kroner i Troms

Dette kommer frem i en rykende fersk ringvirkningsanalyse for havbruksnæringen som Nofima har utarbeidet på oppdrag fra Næringsforeningen i Tromsøregionen.

Betydelig næring i Troms

Troms hadde ved årsskiftet 150 konsesjoner for havbruk. Havbrukssektoren i Troms sysselsetter 877 årsverk. Av dette er 272 årsverk tilknyttet slakteri og foredling.

- Havbruksnæringen er blitt en betydelig næring i Troms fylke og den skaper store verdier for kystsamfunnene fra nord til sør. Bare innenfor områdene transport, lagring, varehandel og verksted ble det gjort innkjøp for til sammen 462 millioner kroner i 2015. Næringen bidrar til sysselsetting og verdiskaping langt utenfor det enkelte havbrukselskap, sier Trude Nilsen, administrerende direktør for Næringsforeningen i Tromsøregionen.

Balsfjord størst på varekjøp

Balsfjord var med varekjøp på 1,3 milliarder kroner den kommunen i Troms med størst andel av varekjøpene fra havbruksnæringen i 2015. Kommunen er blant annet vertskap for fôrprodusenten Ewos og Bewi Polar, som produserer fiskekasser til havbruksnæringen.

Tjenestekjøpene er også betydelige i andre Troms-kommuner. Havbruksnæringen kjøpte i 2015 varer og tjenester for 289 millioner kroner i Tromsø og for 122 millioner kroner i Lenvik og Gratangen. I Ibestad kommune handlet næringen for 110 millioner kroner dette året.

- Rapporten viser at havbruksnæringen skaper betydelige verdier i form av arbeidsplasser, skatteinntekter og kjøp av varer og tjenester i alle delene av fylket, sier Nilsen.  

Store skatteinntekter

Lerøy Aurora er med 266 medarbeidere det største havbruksselskapet i Troms. De øvrige 18 selskapene varierer fra rundt 110 årsverk hos de største, til tre-fire årsverk i de minste selskapene. Havbruksnæringen er tilstede i 16 kommuner i fylket.

- Skjervøy kommune hadde i 2015 242 personer sysselsatt i havbruksnæringen. Dette genererte nesten 26 millioner i skatt. Nummer to på listen er Lenvik. Her er 141 årsverk sysselsatt i havbruksnæringen, noe som genererer 13 millioner kroner i personskatt, sier seniorforsker Roy Robertsen fra Nofima, en av forskerne som står bak rapporten.

Økt produksjon i Troms

Mens den internasjonale etterspørselen etter laks økte, uteble veksten i den norske lakseproduksjonen i perioden 2012 til 2016. Dette har bidratt til økt pris for norsk laks i verdensmarkedet. Analysen fra Nofima viser at havbrukselskapene i Troms økte både slakteverdi og salgsvolum i denne perioden.

- Havbrukselskapene i Troms har i perioden 2012 til 2016 fått 10 nye tillatelser. Samtidig har de utnyttet kapasiteten på de eksisterende lokalitetene bedre. Vi har fått flere lokaliteter med en produksjonskapasitet på over 5000 MTB. Det resulterte i en produksjonsøkning fra 144.000 tonn i 2012 til 169.000 tonn i 2016. Troms økte med dette sin andel av den nasjonale lakseproduksjonen med 2 prosent. I 2016 produserte havbruksnæringen i Troms 13 prosent av laksen i Norge, sier Robertsen.

Sør-Troms størst på havbruk

Rapporten har også sett på produksjonskapasiteten til havbruksnæringen i de ulike kommunene i Troms. Her ligger Harstad på topp med en produksjonskapasitet på 54.375 tonn per desember 2017.

- Harstad kommune ligger på topp i Troms når vi ser på den maksimalt tillatte biomassen for alle formålene samlet. Like bak følger Skjervøy med 53.970 tonn. Kommunene i Sør-Troms hadde til sammen en produksjonskapasitet på 160.485 tonn. Dette betyr at regionene er den største havbruksregionen i fylket, selv om kapasiteten vil variere noe fra år til år, sier Robertsen.