Innvandrere tjener betydelig mindre enn nordmenn

Antall innvandrere i arbeidsdyktig alder har doblet seg på 10 år (2003–2013). En ny rapport fra Institutt for samfunnsforskning (ISF) ser på førstegenerasjons innvandrere i det norske arbeidsmarkedet – hvordan de har påvirket balansen mellom tilbud og etterspørsel og i hvor stor grad det har foregått en økonomisk integrering. 

Førstegenerasjons innvandrere fra lavinntektsland i Afrika, Asia og Latin-Amerika samt i Øst- og Sentral-Europa, tjener betydelig mindre enn nordmenn. Lønnsgapet gjør seg gjeldende mellom arbeidstakere som er like med hensyn til utdanning, kjønn, alder og karriereforløp. Innen samme bedrift er det imidlertid betydelig mindre lønnsforskjeller mellom sammenlignbare arbeidstakere fra Norge og utlandet. Disse innvandrerne har altså en høyere tendens til å jobbe i lavlønnsbedrifter og dette kan forklare en betydelig del av lønnsgapet.

Undersøkelsen viser at lønnsgapet mellom innfødte og innvandrere fra Afrika, Asia og Latin-Amerika blir større desto lenger innvandreren har bodd i Norge. De som kommer fra lavinntektslandene får i mindre grad enn nordmenn utnyttet sin formelle utdanning – denne forskjellen øker også jo lengre tid de har vært her i landet.

Økningen i tilgang på arbeidskraft fra utlandet har gitt en bedre balanse mellom tilbud- og etterspørsel i norske regioner. Den har dermed bidratt til en mer effektiv fordeling av arbeidskraften mellom geografiske arbeidsmarkeder i Norge.

Rapporten «Bidrag og belønning – om innvandrere i det norske arbeidsmarkedet» kan lastes ned her:

For mer informasjon, kontakt Institutt for samfunnsforskning ved:

•             Forsker Marianne Røed, dr.polit (480 39594)

•             Kommunikasjonsansvarlig Kari Brun Ågotnes (982 36999)