Institutt for samfunnsforskning

Hva tenker barn om delt bosted?

Del

Ny rapport undersøker barns erfaringer med delt bosted, og samarbeidsforholdet mellom foreldre som velger denne samværsformen.

Ett av fire barn i Norge har foreldre som ikke bor sammen. Mer enn 25 prosent av disse har delt bosted, og andelen har økt kraftig de siste tiårene. Hvilke tanker har egentlig barna selv om denne bosituasjonen? Hva er vanskelig og hva kan være fint med å bo halvparten av tiden hos mor og den andre halvparten hos far? Og hva kan gjøre situasjonen best mulig for barna?

I en ny forskningsrapport har forskere fra Institutt for samfunnsforskning dybdeintervjuet 35 barn og ungdommer i alderen 9 til 19 år som har, eller har hatt, delt bosted. Barna forteller åpent om temaer som lojalitetskonflikter og praktiske utfordringer med å ha to hjem – men også om gode opplevelser og nye bånd som formes til foreldrenes nye partnere.

– Et viktig mål med denne rapporten er å gi barna en stemme. Her får de både fortelle åpent om sine egne opplevelser og komme med sine råd til barn og voksne i familier med delt omsorg, forteller ISF-forskerne Hilde Lidén og Ragni Hege Kitterød. De har skrevet rapporten, som er finansiert av Barne- og likestillingsdepartementet.

Vanskelig å si fra

Forskerne har også intervjuet barnehageansatte om barnehagens rolle når barna har to foreldrehjem. I tillegg har de analysert en stor spørreundersøkelse for å undersøke hvilke faktorer som fremmer løsninger med delt bosted blant foreldre, og hvordan samarbeidet og konfliktnivået er blant foreldre med delt bosted, sammenlignet med andre.

I dybdeintervjuene med barna blir praktiske utfordringer som å flytte klær og utstyr mellom bostedene fremhevet som noe av det mest slitsomme. Et annet irritasjonsmoment for barna er å måtte tilpasse tid og aktiviteter til hvor de skal være. De fleste verdsetter fleksible ordninger hvor de for eksempel kan bo lengre perioder hos hver forelder eller bo mer hos den ene, ut fra hva de selv synes er praktisk og ønskelig.

– Dette temaet er imidlertid noe barna synes er vanskelig å ta opp, fordi de er redde for å såre en av foreldrene, sier Lidén og Kitterød.

Tre grupper

Basert på barnas fremstilling av sin egen hverdag har forskerne delt dem inn i tre grupper:

  • De tilfredse synes det meste med situasjonen er greit. De viktigste årsakene til dette er at de har et godt forhold til begge foreldrene, at foreldrene bor nær hverandre og samarbeider godt, og at det praktiske med å skifte bosted tar ikke for mye krefter og oppmerk­somhet.
  • De ambivalente har blandede erfaringer som gjør at de må anstrenge seg for å håndtere bo-situasjonen, selv om de også verdsetter den. I denne gruppen er det særlig mange som er opptatte av at bo-ordningen skal være rettferdig for foreldrene, og av hvordan de selv kan bidra til å gjøre ting bedre.
  • De utsatte opplever eller har opplevd delt bosted som en vanskelig og krevende ordning. De kan oppleve utrygghet, og til dels også angst. Det er særlig bekymringer knyttet til forholdet til én av eller begge foreldrene, til en ny steforelder eller til økonomi som opptar tankene deres.

– Et slående funn er at bruk av mobil og sosiale medier for å holde kontakt med foreldrene i de periodene de ikke bor hos dem, ikke er så utbredt som vi hadde forventet.Kontakt på tvers av foreldrehjemmene kan bidra til å skape såre følelser som barna prøver å unngå, forteller Lidén og Kitterød.

Flere faktorer fremmer delt bosted

I analysen av Undersøkelsen om samvær og bosted 2012 har forskerne analysert svar fra foreldre, for blant annet å undersøke hvilke faktorer som fremmer løsninger med delt bosted.

– Kort reisetid mellom bostedene fremheves av foreldrene som en viktig forutset­ning for at delt bosted skal fungere godt for barna, understreker Lidén og Kitterød.

Analyser av foreldre som bor forholdsvis nær hverandre, viser at barn oftere har delt bosted når foreldrene har høy utdanning, når de har bodd sammen lenge før bruddet, når foreldrene delte arbeidet med barna likt før bruddet, og når far er yngre enn 35 år. Barna har sjeld­nere delt bosted når det er lenge siden bruddet.

– Når foreldrene bor hver for seg, er mødrene er oftere fornøyde med omfanget av samværet enn fedrene er. Dette som må ses i lys av at flere barn bor fast hos mor enn hos far. Fedre er mer fornøyde med omfanget av samværet når barnet har delt bosted, eller når det bor hos far, forteller Hilde Lidén og Ragni Hege Kitterød

Klikk her for å lese hele forskningsrapporten Delt bosted: Barns perspektiver og utfyllende kunnskap

Kontakter

Bilder

Om Institutt for samfunnsforskning

Institutt for samfunnsforskning
Munthes gate 31
0260 Oslo

23 08 61 00http://www.samfunnsforskning.no

Institutt for samfunnsforskning er en uavhengig, ikke-kommersiell stiftelse i Oslo.

Siden opprettelsen i 1950 har instituttet spilt en avgjørende rolle for utviklingen av norsk samfunnsforskning. 

Vi søker å skape et bredt fagmiljø uten skarpe grenser mellom grunnforskning og anvendt forskning. Målet er å frambringe kunnskap og forståelse på områder som er viktige for samfunnsutviklingen og arbeide i nær tilknytning til den internasjonale forskningsfronten.

Følg saker fra Institutt for samfunnsforskning

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra Institutt for samfunnsforskning på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste saker fra Institutt for samfunnsforskning