Fredsskapende algoritmer for fiskepriser

– Dette er en av de største innovasjonene i norske fiskerier de siste årene. Det har gitt sjømataktørene større tillit til hverandre, mer økonomisk forutsigbarhet, og det har spart næringen for unødvendige konflikter og ressursbruk, sier forsker i Nofima, Bjørn Inge Bendiksen.

Hvordan fastsettes minsteprisen?

Når fangsten losses, vet fiskerne hvilken pris de kan regne med å få for fisken sin. Minsteprisen for fisk er et resultat av en enighet mellom fiskekjøpernes organisasjoner og fiskesalgslagene, en enighet som ofte først har kommet i stand etter krevende forhandlinger og et høyt konfliktnivå.

I en årrekke har disse forhandlingene pågått tre-fire ganger i året, noe som har krevd store ressurser fra organisasjonenes side, og skapt usikkerhet for fiskere og kjøpere. Bransjen etterlyste derfor objektive og dynamiske referansepriser, som kunne gi en god pekepinn på hvordan markedet utviklet seg.

Hvilke forhold bør ligge til grunn for referanseprisen? Nofima fikk i oppdrag fra Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond å finne svar. Forskere har derfor undersøkt tidsserier av priser og kvantum for førstehåndsomsetning og eksport av torsk, hyse og sei i Norge, Island, Danmark og Storbritannia. Det var viktig for forskerne å finne ut hvilke faktorer som ble brukt i dagens praksis, og hvilke som ble holdt utenfor – og på hvilket grunnlag.

– Vi fant at detaljert, oppdatert informasjon er aller viktigst for å sikre gode referansepriser. Det som kanskje var mest overraskende, var at de globale markedsprisene, som er basert på internasjonal statistikk, viste seg uegnet fordi de ikke oppdateres ofte nok og ikke er detaljert nok, sier forsker Bjørn Inge Bendiksen.

Nofimas statistiske analyser viste at det ikke alltid var noen god sammenheng mellom prisnivået i Norge og de globale indikatorene. I stedet var det viktig å ta hensyn til særtrekk ved den fiskearten det var snakk om, og både omsetning og markedsutviklingen av den. Prisutviklingen på ulike produktgrupper må også vektes mot hverandre på et fornuftig vis.

Dynamisk minstepris fungerer

For at partene skal akseptere en slik referansepris, er det avgjørende at både kjøpere og selgere har tillit til metodikken som ligger bak. Forskerne fant det faglige grunnlaget for å lage algoritmer for hvordan de ulike referansene bør vektes, og ga sine anbefalinger. Sjømatorganisasjonene ble så enige om utformingen av algoritmene, og dermed kan prisen oppdateres automatisk med jevne mellomrom. Dette ble utgangspunktet for systemet som i dag sørger for en dynamisk minstepris.

– For torsk er nå dynamisk minstepris etablert, og fungerer utmerket. Prisen oppdateres hver 14. dag i henhold til algoritmen som partene er enige om. I stedet for å sloss om prisen, kan organisasjonene nå samarbeide, sier forskeren fornøyd.

Tilliten mellom partene er blitt bedre. Fortsatt svinger prisene, men nå gir indeksene forklaring på hvorfor og hvor mye. Det gir et objektivt kunnskapsgrunnlag for å justere minsteprisene.

Eksempel til etterfølgelse?

Dynamisk minstepris er i bruk for torsk og sei, og er fra desember 2018 også innført som prøveordning for hyse. Også på sild og makrell er det tatt i bruk lignende modeller. Sannsynligheten for at systemet innføres for flere arter, er stor. Men nytten av slike modeller er ikke begrenset til kun prisfastsetting.

– Når dette som man trodde var et uløselig problem ble løst ved hjelp av grundig kunnskap og gode algoritmer, er det grunn til å undersøke om også flere områder i fiskeriforvaltningen kan ha bruk for lignende systemer, sier Bendiksen.

Fastsettelse av kvotetak og jakten på ulovlig avregning av kvoter kan være utfordringer som kan ha nytte av slike verktøy.