Fredsskapende algoritmer for fiskepriser
Penger spart og konflikter løst, er resultatet av at forskere og næring fikk på plass modellen som sikrer dynamiske minstepriser for fisk.

– Dette er en av de største innovasjonene i norske fiskerier de siste årene. Det har gitt sjømataktørene større tillit til hverandre, mer økonomisk forutsigbarhet, og det har spart næringen for unødvendige konflikter og ressursbruk, sier forsker i Nofima, Bjørn Inge Bendiksen.
Hvordan fastsettes minsteprisen?
Når fangsten losses, vet fiskerne hvilken pris de kan regne med å få for fisken sin. Minsteprisen for fisk er et resultat av en enighet mellom fiskekjøpernes organisasjoner og fiskesalgslagene, en enighet som ofte først har kommet i stand etter krevende forhandlinger og et høyt konfliktnivå.
I en årrekke har disse forhandlingene pågått tre-fire ganger i året, noe som har krevd store ressurser fra organisasjonenes side, og skapt usikkerhet for fiskere og kjøpere. Bransjen etterlyste derfor objektive og dynamiske referansepriser, som kunne gi en god pekepinn på hvordan markedet utviklet seg.
Hvilke forhold bør ligge til grunn for referanseprisen? Nofima fikk i oppdrag fra Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond å finne svar. Forskere har derfor undersøkt tidsserier av priser og kvantum for førstehåndsomsetning og eksport av torsk, hyse og sei i Norge, Island, Danmark og Storbritannia. Det var viktig for forskerne å finne ut hvilke faktorer som ble brukt i dagens praksis, og hvilke som ble holdt utenfor – og på hvilket grunnlag.
– Vi fant at detaljert, oppdatert informasjon er aller viktigst for å sikre gode referansepriser. Det som kanskje var mest overraskende, var at de globale markedsprisene, som er basert på internasjonal statistikk, viste seg uegnet fordi de ikke oppdateres ofte nok og ikke er detaljert nok, sier forsker Bjørn Inge Bendiksen.
Nofimas statistiske analyser viste at det ikke alltid var noen god sammenheng mellom prisnivået i Norge og de globale indikatorene. I stedet var det viktig å ta hensyn til særtrekk ved den fiskearten det var snakk om, og både omsetning og markedsutviklingen av den. Prisutviklingen på ulike produktgrupper må også vektes mot hverandre på et fornuftig vis.
Dynamisk minstepris fungerer
For at partene skal akseptere en slik referansepris, er det avgjørende at både kjøpere og selgere har tillit til metodikken som ligger bak. Forskerne fant det faglige grunnlaget for å lage algoritmer for hvordan de ulike referansene bør vektes, og ga sine anbefalinger. Sjømatorganisasjonene ble så enige om utformingen av algoritmene, og dermed kan prisen oppdateres automatisk med jevne mellomrom. Dette ble utgangspunktet for systemet som i dag sørger for en dynamisk minstepris.
– For torsk er nå dynamisk minstepris etablert, og fungerer utmerket. Prisen oppdateres hver 14. dag i henhold til algoritmen som partene er enige om. I stedet for å sloss om prisen, kan organisasjonene nå samarbeide, sier forskeren fornøyd.
Tilliten mellom partene er blitt bedre. Fortsatt svinger prisene, men nå gir indeksene forklaring på hvorfor og hvor mye. Det gir et objektivt kunnskapsgrunnlag for å justere minsteprisene.
Eksempel til etterfølgelse?
Dynamisk minstepris er i bruk for torsk og sei, og er fra desember 2018 også innført som prøveordning for hyse. Også på sild og makrell er det tatt i bruk lignende modeller. Sannsynligheten for at systemet innføres for flere arter, er stor. Men nytten av slike modeller er ikke begrenset til kun prisfastsetting.
– Når dette som man trodde var et uløselig problem ble løst ved hjelp av grundig kunnskap og gode algoritmer, er det grunn til å undersøke om også flere områder i fiskeriforvaltningen kan ha bruk for lignende systemer, sier Bendiksen.
Fastsettelse av kvotetak og jakten på ulovlig avregning av kvoter kan være utfordringer som kan ha nytte av slike verktøy.
Nøkkelord
Kontakter
Bent DreyerForskningssjef
+47 992 76 715bent.dreyer@nofima.noBilder

Om Nofima
Nofima er et av Europas største næringsrettede forskningsinstitutt som driver forskning og utvikling for akvakulturnæringen, fiskerinæringen og matindustrien.
Vi leverer internasjonalt anerkjent forskning og løsninger som gir næringslivet konkurransefortrinn langs hele verdikjeden.
Nofima AS har hovedkontor i Tromsø, og forskningsvirksomhet i Alta, Bergen, Stavanger, Sunndalsøra, Tromsø og på Ås.
Instituttet ble etablert 1. januar 2008 og har om lag 370 ansatte.
Følg saker fra Nofima
Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra Nofima på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste saker fra Nofima
Duften av langtidshevet brød til frokost – uten nattarbeid5.2.2019 14:16:57 | Pressemelding
Nattarbeid er slitsomt – både for bakerens kropp og helse og bakeriets lønnsomhet. Langtidsheving ble løsningen for Tromsø Bakeri.
Satser stort på fiskepulver5.2.2019 08:19:14 | Pressemelding
Sammen med Myre Havbruk AS jobber Nofima med å lage et produkt som skal løfte proteinpulver av fisk opp i nye prisklasser.
Sink og omega-3 styrker laksen skinn1.2.2019 06:30:00 | Pressemelding
Skinnets evne til å beskytte kan svekkes når laksen stresses. Sink og omega-3 i fôret kan styrke de beskyttende egenskapene i skinnet.
Rognkjeks er en sosial fisk23.1.2019 15:09:04 | Pressemelding
Rensefisken rognkjeks er viktig i kampen mot lakselus i oppdrett. Godt fôr og riktig miljø har mye å si for at rognkjeks skal trives. Det viser et forskningsprosjekt ledet av Nofima.
Booster europeisk fiskeavl med norskledet EU-prosjekt21.1.2019 11:22:39 | Pressemelding
Europeisk akvakultur har fått seg et boost ved at mer avansert teknologi er gjort tilgjengelig innen avl på seks arter i europeisk oppdrett.
Har kunnskap – mangler insentiver16.1.2019 06:00:00 | Pressemelding
Åtte års forskning har gitt teknologiske løsninger og omfattende kunnskap om hvordan fisk fanget med trål og not kan få topp kvalitet.
I vårt presserom finner du alle våre siste saker, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom