De vanskelige, men nødvendige beslutningene

– Det er en krevende og vanskelig jobb, men samtidig nødvendig og viktig for å sikre at vi bruker felleskapets midler på best mulig måte, sier Stig Slørdahl, administrerende direktør i Helse Midt-Norge.

Tidligere i år tok helsedirektøren over et verv få misunner ham. Som leder av Beslutningsforum for nye metoder er det Slørdahl som fronter beslutningene i media når en pasientgruppe ikke får ta i bruk en ny medisin. Avgjørelser som han vet oppleves som et spørsmål om liv eller død for enkeltmennesker.

Stig Arild Slørdahl

• Administrerende direktør i Helse Midt-Norge siden 2015.
• Leder i Beslutningsforum for Nye metoder siden mai 2018.
• Professor i medisin og spesialist i indremedisin og hjertesykdommer.
• Tidligere overlege ved St. Olavs hospital og dekan ved det medisinske fakultet ved NTNU.

Vanskelige prioriteringer

– Det er ikke vanskelig å forstå reaksjonene som kommer når vi sier nei til en ny metode. Alle vil selvsagt det beste for seg og sine. Vi er alle potensielle pasienter eller pårørende, men som helsetjeneste vil vi alltid måtte prioritere innenfor de rammene vi forvalter på vegne av fellesskapet, understreker han.

For det er det det hele dreier seg om: Å vurdere nye medisiner og metoder opp mot de tre kriteriene nytte, alvorlighet og ressurs – og så gjøre de vanskelige valgene.

– Når jeg snakker direkte med folk så forstår de aller fleste at vi ikke har ubegrensede midler og at vi må prioritere.

Å ta de vanskelige samtalene med pasienter har vært en del av jobben hans gjennom en lang yrkeskarriere som lege, og er noe Slørdahl er godt vant med. Men én ting er å snakke med folk ansikt til ansikt, noe annet er å være den som skal fronte en sak i offentligheten.

– Det er mye vanskeligere. Uten den direktekontakten med mottakeren får du ikke muligheten til å rette opp hvis noe misforstås. Da kan det væreenkeltpasienter som lytter og som lurer på hvorfor de ikke får medisinen, uten at du får svart dem direkte, sier Slørdahl.

Skal lytte til alle pasientgrupper

Møter med pårørende og pasienter gjør stort inntrykk, ikke minst historiene til SMA-pasientene i forbindelse med saken rundt den svært omdiskuterte Spinraza-medisinen. Samtidig er Slørdahl opptatt av at alle pasientgrupper skal bli lyttet til, ikke bare dem som høres best.

– Som leder må jeg ivareta alle, også dem som ikke har like sterke stemmer i offentligheten. Likevel har jeg forståelse for at man vil kjempe høylytt til for sin sak, men det er vår oppgave å balansere dette, sier han.

Slørdahl er selv professor i medisin, og selv om sakene som kommer inn til Beslutningsforum allerede er vurdert av et fagutvalg, kjenner han at bakgrunnen hans kommer godt med.

– Når jeg må sette meg inn i bakgrunnsdata er det nyttig å ha erfaring fra forskning. Det er også fint å få komme tettere på faget jeg er utdannet til, understreker han.

LES OGSÅ: Systemet for Nye metoder har egne nettsider. Her finner du mer om beslutninger som tas og metoder som vurderes

Økende antall saker

I 2017 hadde Nye metoder over 200 saker til vurdering. Antallet saker er økende. Ved utgangen av august i år var det lagt fram 100 saker for Beslutningsforum.

Et ja til et nytt preparat eller metode betyr at alle i Norge får likeverdig tilgang på ny, og ofte kostbar, behandling. Unntaksordningen gir også rom for individuell vurdering i spesielle tilfeller, men Nye metoder som system skal sikre at det offentlige både kan forhandle fram gode avtaler og gi befolkningen tilgang på det beste og mest effektive innen medisinsk behandling.

– Jeg tviler jo kontinuerlig, det tror jeg er helt nødvendig. Men tvilen må ikke gjøre deg handlingslammet. Personlig tviler jeg selvsagt mest når vi har sagt nei, selv om det for helsetjenesten nok kan by på de største utfordringene når vi sier ja.

For det er en kjent sak at medisinene det er snakk om ofte er svært kostbare. Med listepriser på rundt en million kroner for en dose for enkelte nye medisinerer det ikke bare å gi grønt lys, samme hvor sterkt en skulle ønske det. Da blir det avgjørende å forhandle fram en pris som helseforetakene kan leve med.

– Spinraza-saken har vært frustrerende fordi vi syntes prissettingen var over det som var akseptabelt. Samtidig mener jeg at legemiddelindustrien skal tjene på arbeidet de gjør. Det stimulerer til utvikling av nye medikamenter og driver industrien framover, noe vi er helt avhengige av.

– Dere har fått en del kritikk for hemmelighold av priser, har du forståelse for det?

– Jeg ser svakheter ved det, og i en ideell verden ønsker jeg full offentlighet rundt alle priser vi ender opp med. Listeprisene er jo offentlige, det er kun rabattene vi forhandler frem som er hemmelige. Det er fordi de er konkurransesensitive, sier Slørdahl og legger til:

– Dette er et dilemma, men alternativet er at legemiddelindustrien ikke vil prioritere Norge hvis de opplever at de konkurransemessige fordelene trues. Det må vi forholde oss til hvis vi skal sikre at vi får tatt i bruk de medisinenesom er tilgjengelige. I tillegg er det også viktig å huske på at de rabattene vi forhandler fram kan utgjøre store beløp, og det bidrar til at vi får mest mulig ut av hver helsekrone.

Økte forventinger

Slike besparelser kommer godt med i en tid der helsetjenesten er i kraftig endring. Vi lever lengre og har stadig større forventinger – ikke minst til å alltid kunne få den beste behandlingen tilgjengelig.

– Vi er nok på vei mot et samfunn der individuelle rettigheter og muligheter får større betydning. Jeg er opptatt av at vi fortsatt skal ha en likeverdig og solidarisk helsetjeneste som prioriterer samfunnets ressurser til det beste for alle.

– Bør vi som befolkning bli flinkere til å justere ned forventningene til helsetjenesten, er vi for kravstore?

– Jeg er usikker på om det er Beslutningsforum sin jobb å legge føringer på hva folk skal forvente. Alle må ta et ansvar for samfunnsutviklingen, både politikere og borgere.

Og skal vi sikre en likeverdig helsetjeneste i framtida må Beslutningsforum henge med i svingene. Nå snakker «alle» om persontilpasset medisin, altså diagnostikk, behandling og oppfølging tilpasset biologiske forhold hos den enkelte.

– Ved persontilpasset medisin blir gruppene veldig små. Da må vi rigge Beslutningsforum slik at vi kan håndtere de sakene. Det krever mye kunnskap om befolkningen, og der har vi i Norge en fordel siden vi har flere gode register, påpeker han.

Bekymret for klasseskille

Men persontilpasset behandling kan også by på flere utfordringer. I en doktorgradsavhandling av Isabelle Budin-Ljøsne ved Folkehelseinstituttet kommer det fram at mange ikke er i stand til å bruke slik kunnskap for å oppnå bedre helse. Hun frykter derfor at «det først og fremst er de med mest penger, kunnskap, og andre ressurser som vil dra nytte av den medisinske revolusjonen». Det er en bekymring Slørdahl tar på alvor.

– Persontilpasset medisin og behandling kan utfordre hvordan vi prioriterer framover, men vi ønsker ikke at slik behandling skal være avhengig av den enkeltes ressurser eller kunnskap, og vi tar med oss disse innspillene i arbeidet vårt. Vi vet at et samfunn med store økonomiske forskjeller også påvirker helse, og derfor er det viktig at vi prøver å utjevne samfunnets goder for å sikre en likeverdig helsetjeneste.

Og den helsetjenesten skal være for alle, og den skal også være god. Så hva med helselederen selv, har han privat helseforsikring, sånn for sikkerhets skyld?

– Nei, det ser jeg på som unødvendig. Jeg føler meg trygg på at den offentlige helsetjenesten i Norge tar godt vare på meg, avslutter Slørdahl.

Her finner du saken publisert på Helse Midt-Norge RHF sine nettsider.

FAKTA:

Nasjonalt system for innføring av Nye metoder

• Etablert i 2013.
• Disse utfører metodevurderinger: Statens Legemiddelverk og Folkehelseinstituttet.
• Andre involverte: Sykehusinnkjøp, Helsedirektoratet og Statens Strålevern.
• Bestillerforum RHF tar stilling til og igangsetter metodevurderinger.
• Sekretariat for Nye metoder er administrativt hos Helse Sør-Øst RHF.

Bestillerforum RHF

• Har som oppgave å vurdere innkomne forslag til metodevurderinger.
• Består av fagdirektørene i de fire regionale helseforetakene og to representanter fra Helsedirektoratet.
• Avgjør hvilke metodevurderinger som gjøres nasjonalt for medisinsk utstyr eller andre metoder, og gir deretter oppdrag til Folkehelseinstituttet og/eller Statens legemiddelverk.

Beslutningsforum for Nye metoder

• Består av de fire administrerende direktørene i de regionale helseforetakene.
• En representant fra brukerutvalgene og direktør i Helsedirektoratet er observatører og har talerett.
• Statens legemiddelverk og fagdirektørene i de regionale helseforetakene er bisittere.
• Helse Midt-Norge RHF er sekretariat.
• I fjor ble totalt 121 saker behandlet av Beslutningsforum, hvor 57 saker omhandlet Nye metoder. 38 metoder/legemidler fikk ja, 15 fikk nei og 4 fikk utsatt behandling for innhenting av mer informasjon.