Institutt for samfunnsforskning

Befolkningen er splittet om innvandring

Del

Ny, stor undersøkelse fra Institutt for samfunnsforskning viser at et fåtall synes integreringen fungerer godt.

Institutt for samfunnsforskning og IMDi offentliggjør i dag Integreringsbarometeret, den mest omfattende undersøkelsen som er gjort i Norge av befolkningens holdninger til innvandring, integrering og mangfold. I undersøkelsen er et utvalg på 3000 personer spurt om sine holdninger til blant annet flyktninger, arbeidsinnvandring, familieinnvandring, statsborgerskap, hijab og mangfold i skolen.

Klikk her for å se infografikk med hovedfunnene fra Integreringsbarometeret.

Delt syn på innvandring

Fire av ti i undersøkelsen mener at innvandring i hovedsak er bra for landet. Tre av ti er negative, mens resten står midt i mellom. Skillene mellom de ulike partienes velgere er store. 74 prosent av SVs velgere mener innvandring i hovedsak er bra for Norge, mens like stor andel av FrPs velgere svarer at innvandring i hovedsak er dårlig for landet.

Nær halvparten av befolkningen mener at integreringen går ganske eller meget dårlig. Færre enn én av fem mener den fungerer godt. Resten svarer at integreringen verken går bra eller dårlig.

– Dette bekrefter et mønster vi har sett tidligere også: Mange mener at integreringen ikke går spesielt godt. sier ISF-forsker Jan-Paul Brekke, som har ledet arbeidet med Integreringsbarometeret.

– Nesten alle fremhever gode norskkunnskaper og det å ha arbeid som viktig for god integrering, sier han.

Mindre positive til arbeidsinnvandring

Siden 2013 har det vært et kraftig fall i andelen som sier at innvandring er positivt for norsk økonomi, fra 60 prosent til 40 prosent.

På spørsmål om flerkultur på skolen, sier et klart flertall at det er positivt for barn å gå på skoler med elever fra flere kulturer. Likevel ville over halvparten av befolkningen ville ikke valgt en skole der et flertall av elevene har innvandrerbakgrunn.

– Samtidig mener mange at andelen innvandrere ikke spiller noen rolle hvis resultatene på skolen er gode, forteller Brekke.

Skepsis til muslimer

Folk i Norge er vesentlig mer skeptiske til muslimer enn til kristne. Litt under halvparten i undersøkelsen sier at de er skeptiske til personer med muslimsk tro. To av ti oppgir at de er skeptiske til kristne.

Bruk av niqab, som dekker hele ansiktet, er problematisk både på arbeidsplassen og på gaten, mener et stort flertall. Flere har aksept for hijab, som bare dekker håret. Rundt en tredel er negative til bruk av hijab på gaten, og de unge er mer positive enn de eldre. Blant de som er under 30 år er det flere som er positive enn negative til bruk av hijab på gaten.

Et stort flertall mener at innvandrerne som kommer må tilpasse seg norske verdier fullt og helt, men samtidig er mange enige i at befolkningen som bor her fra før skal komme dem i møte.

Positive til flykninger

Holdningene til flyktninger er mer positive enn på lenge. Nær to tredeler av befolkningen mener at vi bør ta imot flere «flyktninger som har behov for beskyttelse». Rundt én av tre mener at vi bør ta imot flere asylsøkere.

Befolkningen er også blitt mer positive til asylmottak i området der de bor. Samtidig sier rundt halvparten av befolkningen at det vil være vanskelig å bo i et område der flertallet har innvandrerbakgrunn

41 prosent sier at Norge bør ta imot betydelig færre eller noen færre innvandrere. 31 prosent mener vi bør ta imot betydelig flere eller noen flere innvandrere.

Trussel mot velferdsstaten?

Nesten halvparten, 47 prosent, sier at de er helt eller delvis enige i at innvandring er en trussel mot velferdsstaten. Dette tallet har økt i alle tre målinger siden 2012. 46 prosent er helt eller delvis enige i påstanden «Innvandring skaper mer utrygghet i det norske samfunnet». Samtidig er et flertall enige i påstanden «Forholdet mellom innvandrere og resten av befolkningen kommer til å bli bedre».

– Disse tallene viser at befolkningen har et nyansert syn på innvandring og integrering, og at kontekst og ordbruk er viktig når vi diskuterer disse spørsmålene, sier Brekke.

Klikk her for å lese hele Integreringsbarometeret.

Kontakter

Bilder

Om Institutt for samfunnsforskning

Institutt for samfunnsforskning
Institutt for samfunnsforskning
Munthes gate 31
0260 Oslo

23 08 61 00http://www.samfunnsforskning.no

Institutt for samfunnsforskning er en uavhengig, ikke-kommersiell stiftelse i Oslo.

Siden opprettelsen i 1950 har instituttet spilt en avgjørende rolle for utviklingen av norsk samfunnsforskning. 

Vi søker å skape et bredt fagmiljø uten skarpe grenser mellom grunnforskning og anvendt forskning. Målet er å frambringe kunnskap og forståelse på områder som er viktige for samfunnsutviklingen og arbeide i nær tilknytning til den internasjonale forskningsfronten.

Følg saker fra Institutt for samfunnsforskning

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra Institutt for samfunnsforskning på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste saker fra Institutt for samfunnsforskning

I vårt presserom finner du alle våre siste saker, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom