Bærekraft i boligbransjen

Av Ketil Krogstad, spesialrådgiver i NBBL.

Det er gått over 30 år siden Gro Harlem Brundtland la fram FNs rapport om vår felles framtid. Der ble det trukket opp utfordringer med miljø og fattigdom, og beskrevet hvordan verdenssamfunnet bør jobbe for å løse disse.

Samvirke = bærekraft

Men hva blir gjort? Hvem holder ord når de bruker bærekraft-begrepet? Hvordan kan vi vite når begrepet har et faktisk innhold, og når det kun blir sminke?

FNs bærekraftmål deles gjerne inn i tre dimensjoner for utvikling, som ofte må ses i sammenheng:

• Økonomiske forhold
• Sosiale forhold
• Miljøforhold

Når det gjelder min egen bransje, boligsektoren, mener jeg at boligbyggelagenes virksomhet og bærekraft har nær sammenheng. Mye av årsaken ligger i lagenes organisasjonsform og formål. 

Boligbyggelagene er samvirker. I sin reneste form, selvstyrte virksomheter hvor formålet er hjelp til selvhjelp. Lagene skaffer medlemmene en plass og bo, overskuddet bygger nye boliger og driften av boligselskapene utgjør en enorm demokratisk aktivitet til gode for samfunnet.

Økonomisk bærekraft - overskuddet bygger boliger

Boligbyggelagene kan ved første øyekast se ut som alle andre boligutviklere. De opererer i et konkurranseutsatt marked, er avhengig av å finne kjøpere til boligene de bygger, og må ha overskudd. Ingen virksomhet kan drives uten positive resultater. Det er bruken av overskuddet som skiller boligbyggelagene fra andre boligutviklere.

Som samvirkeforetak kan ikke boligbyggelagene hente inn investorkapital. Medlemmene skyter inn noen hundrelapper i året, og boligbyggelaget bygger opp kapital for virksomheten. Så der andre boligutviklere deler ut avkastning på kapital til sine eiere, så pløyer boligbyggelagene i stedet alt overskudd tilbake til virksomheten.

Det gir økonomisk bærekraft ved å sikre at kapitalen kommer dagens og framtidige generasjoner av medlemmer til nytte. Og nå er det over 1 million medlemmer.

Sosial bærekraft - medlemsstyring

Medlemmene eier boligbyggelaget. I tillegg til å bygge boliger for medlemmene så forvalter boligbyggelagene over 500 000 boliger fordelt på nær 13 000 boligselskaper. Driften av borettslagene og boligsameiene utgjør en enorm demokratisk aktivitet om noe så viktig som å eie bolig og å bo. I boligselskapene sitter det anslagsvis 50 000 valgte styremedlemmer som sørger for å ta vare på bygningsmasse, boområder og bomiljø.
Boligbyggelagene bidrar til at dette arbeidet fungerer godt. Denne innsatsen med å bygge nettverk med inkludering og samhandling rundt boligvelferd, til fellesskapets beste, er sosial bærekraft i praksis.

Miljømessig bærekraft – boliger i et livsløpsperspektiv

Boligbyggelagene bygger overveiende nøkterne boliger for vanlige folk. I motsetning til nærmest alle andre boligutviklere, slutter ikke boligbyggelagene å ta ansvar for boligene når de er solgt. Det sies gjerne at de har et «vugge til grav» perspektiv.

Dette skiller boligbyggelag fra de fleste andre aktører i markedet. Bygging og salg av nye boliger er bare første fase, etterpå kommer oppfølging og forvaltning av boligene. Verdibevarende vedlikehold og boligvelferd vil alltid prioriteres, noe som sikrer bygningene et langt liv med tilhørende lav ressursbruk og miljøbelastning. Dette er økonomisk og miljømessig bærekraft i praksis.