Mannsutvalget vil motvirke polarisering mellom kjønnene

Tekst: Susanne Dietrichson/Kilden kjønnsforskning.no

Onsdag 24. april la det regjeringsoppnevnte Mannsutvalget frem utredningen Likestillingens neste steg. Dette steget består i at menns utfordringer må inkluderes i likestillingsarbeidet i større grad enn det gjør i dag, sa utvalgsleder Claus Jervell. Han mener det vil styrke likestillingsarbeidet og kan bidra til å dempe motstand mot likestilling.

– Mannsperspektivet må inn i forskningen

Liza Reisel er sosiolog, utvalgsmedlem og forsker ved Institutt for samfunnsforskning (ISF). Hun mener rapporten peker på de aller viktigste likestillingsutfordringene menn møter i samfunnet.

– Jeg opplever at vi har skrevet en rapport som makter å peke på viktige likestillingsutfordringer uten å polarisere ved å sette menns og kvinners utfordringer opp mot hverandre, sier hun.

– Hva sier rapporten om manglende kunnskap om menns likestillingsutfordringer?

– Når det gjelder kunnskapshull anbefaler utvalget at man i større grad får mannsperspektivet inn i forskningen der det er relevant, sier Reisel.

– Vi foreslår derfor at Forskningsrådets føringer angående inkludering av kjønnsperspektiver i forskningen styrkes ved at mannsperspektivet blir eksplisitt etterlyst i porteføljeplanene. 

– Har du noen eksempler på likestillingsutfordringer for menn som du mener vi særlig trenger mer kunnskap om?

– Ja, for eksempel kjønnsforskjeller i barnløshet og ulikhetsmønstre når det gjelder pardannelse, et tema som diskuteres mye i media om dagen og hvor vi fremdeles mangler kunnskap, sier Reisel. 

– Vi trenger også mer forskning på skole da flere av funnene på dette området spriker. For eksempel er forskere faktisk uenige angående hypotesen om at forskjeller i gutters og jenters modningstakt får konsekvenser for kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner. 

Splittet utvalg på fleksibelt skolevalg

Ett av tiltakene utvalget foreslår, og som skal motvirke til at gutter henger etter i skolen, er fleksibelt skolevalg. Her er utvalget splittet. Reisel mener det kun skal gjelde gutter som er født sent på året, mens de andre i utvalget mener det skal gjelde alle.

– Vi må også få bedre kunnskap om hva kjønnsforskjeller i utdanning har å si for hvordan det går for menn og kvinner videre i yrkeslivet, mener Reisel.

– Slik det er i dag er det ofte sånn at kvinner konkurrerer med kvinner og menn med menn, på grunn av det kjønnsdelte arbeidsmarkedet.

Et annet viktig tema å forske på er politisk polarisering, ifølge Reisel.

– Vi vet for lite om hvorfor unge menn og kvinner stemmer så ulikt og hva som motiverer unge menn til å stemme. Vi trenger også mer kunnskap om polariseringen vi ser mellom unge menn og kvinner når det gjelder holdninger til ulike politikkfelt, sier hun.

– Vi ser at det sprer seg fortellinger om kjønn, for eksempel i sosiale medier, som ikke har sin opprinnelse i Norge, og ikke alltid speiler den norske virkeligheten. Vi trenger mer kunnskap om hvordan algoritmestyrte sosiale medier påvirker skillelinjer mellom unge menn og kvinner, som møter veldig ulike virkeligheter på nett.

Les hele artikkelen på Kilden kjønnsforskning.no