Personbilparken i rask og kraftig endring

Det er fortsatt et lite mindretall som velger nye biler med brennstoffmotor, og da særlig bensinbiler og ladbare bensinhybrider. Tross elektrifiseringen av bilparken – som skjer i tråd med politikernes mål om at alle nye person- og varebiler skal være nullutslippsbiler i 2025.

Fra hverdagsbil til entusiastbil?

OFV har på oppdrag fra Amcar utarbeidet noen prognoser og framskrivninger for når majoriteten av registrerte personbiler i Norge vil være entusiastbiler – som i hovedsak handler om bensinbiler. Det kan være nyere biler, men er ofte eldre biler, gjerne 20 og 30 år eller eldre. Samtidig er en del av tilsiget av entusiastbiler for tiden, relativt nye eller helt nye biler. Det kan være en spesiell Porsche, Mercedes, Audi eller andre biler som får entusiasthjertet til å banke.

- Felles for entusiastbilene er at de absolutt ikke er elbiler. Spørsmålet om når den første elbilen blir å regne som entusiastbil – i entusiastenes øyne, er ikke godt å svare på, sier OFVs fagsjef Rikard Gaarder Knutsen, som presenterte tallmaterialet og framskrivningene for Amcars Klubforum. De fleste bilentusiastene bryr seg foreløpig lite om elbiler, men siden det finnes en entusiast for omtrent hvilken som helst bil, kan man ikke se bort fra at også tidlige elbiler, som Think eller Tesla Roadster, har noen entusiaster som passer godt på dem.
Med nærmere 30 000 medlemmer, har Amcar en tydelig posisjon i den norske bilverdenen – og adresserer ofte sine synspunkter på norsk bil- og avgiftspolitikk.

Snart like mange elbiler som bensinbiler

Antall elbiler nærmer seg antallet bensinbiler i bestanden, som nå teller drøyt 760 000. Mens mange bensinbiler nærmest er klare for vraking, men fortsatt ruller på norske veier, får samtidig et stort antall eldre bensinbiler omsorg og pleie. For norske bilentusiaster holder ofte en knapp på bensinmotor, enten de kjøper nye og kostbare biler med masse utstyr og hestekrefter, eller eldre biler og veteranbiler. Det betyr at det i lang tid vil være en viss andel bensinbiler i bestanden, og kan indikere at det trolig blir nettopp bensinbilene som får et langt liv ved siden av elbilen.

Slik endres personbilbestanden

Endringstakten i personbilbestanden er vanskelig å forutsi: Økonomiske svingninger i forhold til bilavgifter, priser, renter og andre faktorer påvirker nybilsalget – både for privatpersoner og bedrifter. I tillegg vet vi at avgiftsendringer har stor innvirkning på hvilke biler vi velger. Beregninger OFV har gjort, altså anslag basert på utviklingen over år og ulike variabler, indikerer at bilbestanden vil øke fra dagens 2,8 millioner personbiler til drøyt 3,1 millioner fram mot 2030. Bilsalget henger nøye sammen med den økonomiske situasjonen for folk flest, men er også tett samsvarende med befolkningsutviklingen.
Det mest iøynefallende ved bilbestanden i 2030 er den relativt raske utfasingen av et stort antall bensin- og dieselbiler.
- Det er ikke overraskende i seg selv, og en klar utvikling vi har sett over tid. Men det verdt å merke seg hvor raskt og tydelig endringen skjer, sier Gaarder Knutsen.
- For bilentusiastene er dette en utvikling de følger nøye fordi bensinbilene i hovedsak er de viktigste. Med det følger også for eksempel problemstillingen om det vil være mulig å få brukbart drivstoff som disse bilene kan bruke om 10, 20 eller 30 år.

Nybilsalget fram mot 2030

Ved første kvartal 2024 er det ca. 25 prosent elbiler i personbilbestanden, tilsvarende rundt 710 000. Om ikke lenge vil være flere elbiler enn bensinbiler, som nå teller ca. 760 000. Antall dieselbiler har falt fra 1,2 millioner i 2020 til drøyt én million i første kvartal 2024.
- Basert på trendene vi har sett de siste årene, og faktisk nybilsalg, fortsetter alle andre drivlinjer enn elektrisitet å falle framover mot 2030 - i alle fall ved videreføring av dagens avgiftspolitikk, sier Gaarder Knutsen.

OFV har laget estimater for nybilsalget for perioden 2024-2030, basert på det man ser og vet i dag, og med utgangspunkt i eksisterende avgiftsregime. Ulike faktorer vil kunne spille inn og endre anslagene, men trenden som peker seg ut er klar:
Nybilsalget av elbiler vil stige år for år, og øke fra 104 000 i 2023 til drøyt 170 000 nye elbiler i 2030. Salg av nye bensin- og dieselbiler samlet, vil synke fra drøyt 4 500 i 2023, til rundt 1 400 biler i 2030.

171 000 nye elbiler i 2030?

Nybilsalget i 2023 ble svært lavt sammenlignet med de to foregående årene, og endte i 2023 på nesten 127 000 biler mot drøyt 176 000 i rekordåret 2021. I 2023 var 104 000 av samtlige nye biler elbiler. Etter nedgangen som vi nå har sett i nybilsalget – mye på grunn av en langt strammere økonomi enn foregående år – anslår OFVs framskrivning mot 2030 en vekst i nybilsalget år for år, og peker på tallet 175 000 nye personbiler. Av disse vil altså anslagsvis 171 000 være elbiler. Mens antall bensin- og dieselbiler ender opp med henholdsvis drøyt fem hundre bensinbiler og under 900 dieselbiler. For hvert år framover, vil det altså bli færre og færre bensin- og dieselbiler som skal betale importavgifter.

Noen forutsetninger for estimatet på utviklingen i personbilbestanden:

• Lite sannsynlig med 100 % elbiler i nybilsalget før 2030. Flere produsenter har endret strategi og vil fortsatt videreutvikle annen teknologi.
• OFV antar at noen nybilkjøpere fortsatt vil ha bensin- og dieselbiler, og er villige til å betale for det.
• Biler med hybridteknologi forventes å bli utfaset når elbilene blir enda bedre og teknologien mer moden (faststoff batteri) og vi får bedre ladehastighet.
• Hydrogenbilene antas å komme på markedet når hydrogen-lastebilen får fotfeste. Noen stor andel blir det ikke før 2030.
• Forutsetning for bilsalgets utvikling: Et lite oppsving fra 2023 til 2024, litt større økning i 2025 og 2026. Fra 2027 svak økning med om lag 5000 biler per år.
• Økningen i bilsalg frem mot 2030 forutsetter forutsigbar avgiftspolitikk.
• Store endringer i sikkerhetspolitikken, klimapolitikken eller økonomisk politikk, samt eventuelle restriksjoner i verdenshandelen, vil påvirke anslagene.

Entusiastbilene i bilbestanden

Totalt er det per april 2024 1,8 millioner bensin- og dieselbiler i Norge, drøyt 1 million dieselbiler og rundt 760 000 bensinbiler.
Av den samlede personbilparken er drøyt 200 000 for entusiastbiler å regne, og i hovedsak er dette bensinbiler. Splittes antall bensin- og dieselbiler i «entusiastbestanden» opp på alder, er brorparten av disse, mer enn 113 000, biler som er mer enn 30 år gamle – altså per definisjon veteranbiler. Den minste andelen er entusiastbiler som er mellom 20 og 30 år gamle, mens den nest største andelen biler er 20 år eller nyere. Biler nyere enn 30 år, definert som entusiastbiler er gjort i samråd med AMCAR.

Personbilene i Norge blir stadig eldre

I løpet av de siste 23 årene har den norske personbilparken gjennomgått store endringer: Over en million bensinbiler og rundt to hundre tusen dieselbiler har forsvunnet ut av bestanden. Samtidig har andelen elbiler har vokst kraftig, særlig fra 2014 og frem til i dag.
Utviklingen har også medført at gjennomsnittsalderen på personbilene øker. Bare i perioden 2015 til 2023, har gjennomsnittsalderen økt fra 10,4 år til 11,1 i 2023 – og den fortsetter å øke. Med et så lavt nybilsalg og den lave vrakingstakten som vi har hatt i første kvartal 2024, forventes gjennomsnittsalderen å stige ytterligere.

Bensinbilene er klart eldst

I en bilpark som nærmer seg 2,9 millioner personbiler, og der gjennomsnittsbilene stadig blir eldre, er det bensinbilene som er de eldste med 18,5 år, mens dieselbilens gjennomsnittsalder er 12,9 år. Elbilene er de yngste, med en snittalder på 3,6 år.
Bensinbilenes snittalder på 18,5 år, nærmer seg det som er gjennomsnittlig vrakingsalder for personbiler i Norge.

Færre biler vrakes

Takten i vraking av utrangerte biler har falt merkbart de siste fem årene. I 2023 gikk drøyt 90 000 personbiler in pressa, mot over 121 000 i 2019. Det er et tegn på at mange beholder bilen lenger – av ulike årsaker, som f.eks. strammere økonomiske tider. Hva gjør det med utviklingen av bilparken – og hvilke biler fortsetter å rulle på veien? En stor del av dem vil i framtiden være entusiastbiler som tas godt vare på, og hvor målet er at de skal forbli en del av norsk bilhistorie framover.

Nye og bruktimporterte personbiler

Bruktimport av personbiler utgjør en liten del av det totale antall biler som årlig registreres for første gang i Norge – sett opp mot førstegangsregistrerte nye personbiler kjøpt i Norge.
Mange av de bruktimporterte bilene er nyere, moderne og allerede populære elbiler. Samtidig er en vesentlig andel av bruktimporterte biler, entusiastbiler. Gjerne da spesielle bensinbiler med kraftige motorer.
Ser vi på totalt antall nye og bruktimporterte bensinbiler i 2021, drøyt 11 000 til sammen, var ca. en firedel av disse entusiastbiler. I 2023 var antallet bensinbiler totalt falt til rundt 2 400, og nesten halvparten av disse var entusiastbiler. Tallene for bensinbiler er ikke høye totalt sett, men understreker at det fortsatt er et lite antall som vil ha og kjøper bensinbiler. Og trenden tyder på at det vil fortsette slik – i alle fall de nærmeste årene.

- Vi ser en interessant utvikling i nybilsalget for første kvartal 2024 når det gjelder drivstoffbiler. Andelen entusiastbiler er faktisk størst, og utgjør hele 55 prosent, sier Gaarder Knutsen.

I perioden 2013 – 2023 var majoriteten av bruktimporterte entusiastbiler i alderen 0-20 år, men kun en liten del har år for år vært biler eldre enn 30 år.

Når er bestanden av bensin- og dieselbiler utelukkende å anse som entusiastbiler?

Dette var et av hovedspørsmålene til AMCAR har stilt til OFV. Mange usikkerhetsmomenter tilsier at dette er vanskelig å beregne. Basert på våre beregninger og dagens bestand, vil det trolig fortsatt være en god stund til vi kan slå fast at det bare er entusiastbiler igjen.

- Gitt at andelen bensinbiler i bestanden har gått såpass kraftig ned de siste 20 årene, forventer vi en utflating av vrakingen av disse bilene fremover. Det betyr at vi nok er godt utpå 2040-tallet, før vi kan si at det er en overvekt at entusiastbiler blant disse, sier Gaarder Knutsen.

Etter avgiftsendringen i 2007 er det fortsatt mange dieselbiler i bestanden, og flere av disse holder seg også godt i bruktmarkedet. Men på samme måte som med bensin vil det også her bli en klar reduksjon i årene som kommer.

- Gitt dagens rammebetingelser vil dieselbilen ha en plass blant norske bilister i mange år fremover, men vi forventer at vrakingstakten for dieselbiler vil øke noe de kommende årene. Men det kan endre seg hvis bilavgiftene blir kraftig skjerpet frem mot 2030, sier Rikard Gaarder Knutsen.