Sirkulær økonomi sentralt i forslag til ny gjødselvareforskrift

Interessen for å bruke ulike typer avfall og biprodukter i gjødselvarer er økende. Det nåværende regelverket er gammelt og lite tilpasset dagens utfordringer, og det har derfor vært behov for å ivareta hensynet til helse og miljø på en bedre måte enn i gjeldende gjødselvareforskrift.

-Det er behov for å tilrettelegge for den sirkulære økonomien med god utnyttelse av avfall- og biproduktressurser, uten at næringen skal pålegges unødvendige eller uforholdsmessige byrder. Det er også viktig at næringsstoffer tas vare på og blir gjenbrukt. Vi oppfordrer alle berørte parter til å benytte seg av muligheten til å sende inn høringssvar, sier seksjonssjef Line Ruden i Mattilsynet.

Mattilsynet har i sitt arbeid med gjødselvareforskriften også lagt vekt på at regelverket ikke skal være til hinder for innovasjon og samtidig være teknologinøytralt.

Utarbeidelsen av forslaget har vært en del av et større prosjekt med endringer i gjødselregelverket bestilt av Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet, hvor også Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet har deltatt i arbeidet. Ny gjødselbruksforskrift er samtidig på høring hos Landbruks- og matdepartementet.

Foreslår ny tillatelsesordning for gjødselvarer
Mattilsynet foreslår en positivliste over råvarer som er godt kjent og mye i bruk. Det foreslås også en tillatelsesordning for råvarer som ikke er på positivlisten. For å få en tillatelse må virksomheten dokumentere at råvaren er nyttig og trygg for bruk i en gjødselvare.

Strengere krav til plast og miljøgifter
Det foreslås strengere krav til urenheter i produktet, urenheter er biter av plast, glass og metall som ikke er sortert bort gjennom behandlingsprosessen. Grenseverdien vil gjelde biter av plast, glass og metall større enn to millimeter, mens den frem til nå har gjeldt for biter større enn fire millimeter.   Fra 2026 foreslås det i tillegg at mengden urenheter i form av plast skal være lavere enn 2,5 gram per kilo tørrstoff. 

Det foreslås videre en tydeligere aktsomhetsplikt for miljøgifter og i tillegg grenseverdier for miljøgifter i råvarene avløpsslam, aske og biokull for å ivareta helse og miljø.

Fiskeslam må foredles til gjødselvare
Fiskeslam er ekskrementer og rester av fôr fra akvakulturanlegg. Dette er en type avfall som kan brukes som råvare til gjødselproduksjon, dersom det oppfyller kravene i gjødselvareforskriften. Fosfor er en begrenset ressurs, og slammet kan i fremtiden bli en viktig kilde til fosfor i jordbruket, dersom det kan fraktes til steder der det er behov.

Mattilsynet foreslår å videreføre kravet om at fiskeslam må gjennomgå en hygieniserende behandling før det kan brukes som gjødselvare, da det ikke kan utelukkes en risiko for smitte av villfisk om det brukes ubehandlet. Det foreslås å gjøre et skille mellom slam fra ferskvannsanlegg og saltvannsanlegg. Fiskeslam fra ferskvannsanlegg er på positivliste, men slam fra saltvannsanlegg må søkes om tillatelse før bruk i gjødselvare. Bakgrunnen for skillet er at Mattilsynet vurderer at kunnskapsgrunnlaget om betydningen av gjentatt salttilførsel på jordbruksareal og om innholdet av uønskede stoffer er for liten i dag.

Grenseverdier for miljøgifter i avløpsslam

Avløpsslam er på positivlisten for råvarer i gjødselvarer. Det innføres for første gang grenseverdier for miljøgifter i avløpsslam. Det vil i tillegg til grenseverdiene gjelde en generell aktsomhetsplikt for miljøgifter. Mattilsynet har også bestilt en ny risikovurdering av avløpsslam fra Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM), som skal ferdigstilles i desember 2025.

I den nye gjødselbruksforskriften foreslås det at noen avløpsslamprodukter som har gjennomgått en mer avansert behandling får en kortere frist for når det kan dyrkes grønnsaker, poteter, bær og høstes frukt enn andre gjødselvarer basert på avløpsslam. Fristen reduseres fra tre år etter siste sprededato til ti måneder.

Grenseverdier for tungmetaller bedre tilpasset biorest
Det skjer en stor vekst i antallet biogassanlegg. I biogassprosessen skjer det en omdanning som gir en reduksjon i tørrstoffet. Det vil føre til at sluttproduktet, bioresten, ofte har et høyere innhold av tungmetall i forhold til tørrstoff enn råvarene som blir brukt i produksjonen. Noen ganger så høyt at dette ikke har vært tillatt brukt i jordbruket som gjødsel.  Det gjøres en tilpasning i tungmetallbestemmelsene, som åpner for at grenseverdier for tungmetall kan regnes basert på innholdet av fosfor i stedet for innholdet av tørrstoff. Siden det i gjødselbruksforskriften stilles krav til maksimal dosering av fosfor vil ikke dette øke tungmetalltilførselen i jordbruket.

Nye krav til jordblandinger for å beskytte vannmiljø
Jordblandinger kan brukes i store mengder for eksempel til å etablere nye grøntområder ved veier og boligområder. I dag har det vært et krav der avfallsråvarer har blitt begrenset ut fra volum, og dette har ofte gitt et høyt næringsinnhold og risiko for avrenning til vassdrag. Det foreslåes et krav til maksimalt innhold av fosfor for alle jordblandinger og også mineralsk nitrogen i jordblandinger som inneholder avløpsslam. Dette kan gjøre det vanskeligere å omsette avløpsslam i de delene av landet som har lite korndyrking.

Høringen er lagt ut på Mattilsynets hjemmesider, med en høringsfrist til 20. juni i år:

Regelverksutvikling | Mattilsynet