Klimaendringene gjør ekstrem kulde mye mindre sannsynlig
En fersk internasjonal studie har for første gang i Norge undersøkt om kuldebølgen i januar skyldes klimaendringer.
– De menneskeskapte klimaendringene gjør ekstremt kalde temperaturer mye mindre sannsynlig i fremtiden. Og uten klimaendringer ville det vært 4 grader kaldere enn de temperaturene som ble registrert, sier Karianne Ødemark.
Hun er klimaforsker ved Meteorologisk institutt, og den eneste norske deltakerne i studien som er ledet av World Weather Attribution.
Kaldest i Sverige
I begynnelsen av januar førte en arktisk luftstrøm sammen med klarvær til at temperaturene stupte i Nord-Europa. Den 5. januar registrerte Vittangi i Sverige -44,6 grader, den laveste temperaturen registrert i Finland, Sverige og Norge i det 21. århundre.
En dag senere målte Bjørnholt i Oslo -31,1 grader, den laveste temperaturen som er målt i måleserien som går tilbake til 2007.
Kuldebølger omtrent hvert femtende år
– En analyse av historiske data viser at i dagens klima, med 1,2 graders oppvarming, kan lignende fem-dagers kuldebølger fortsatt forventes omtrent en gang hvert femtende år, forklarer Karianne.
Fem-dagers kuldebølgen i januar var ikke ekstrem i historisk forstand, og området som ble undersøkt rangeres som den 12. kaldeste siden 1950 (se figur).
– På den andre siden vil ekstremt kalde enkeltdager, med temperaturer under -30 grader, forekomme omtrent en gang hvert to-hundrede år i Oslo, sier hun.
Ville vært fire grader kaldere
Ved å kombinere værobservasjoner og ulike klimamodeller fant forskerne ut at både fem-dagers kuldebølger og ekstremt kalde enkeltdager ville vært omtrent 4 grader kaldere i en verden uten menneskeskapte klimaendringer.
Klimaendringene gjør begge hendelsene mye mindre hyppige, med fem-dagers kuldebølge fem ganger mindre sannsynlig – og ekstremt kalde enkeltdager tolv ganger mindre sannsynlig.
– Hvis den globale temperaturøkningen når 2 grader, vil lignende fem-dagers kuldebølger bli ytterligere 2,5 grader varmere, mens lignende kalde enkeltdager vil bli ytterligere 2 grader varmere, forklarer Ødemark.
Samfunnsmessige betydning
Selv om landene i Nord-Europa er vant til ekstrem kulde, understreker forskerne i studien at kuldebølgen likevel hadde betydelige samfunnsmessige konsekvenser, særlig for bostedsløse eller mennesker som strever med å betale strømregningen.
– Norge kan fortsatt oppleve temperaturer under -30 grader i framtiden. Derfor er det nødvendig å ha kontinuerlig beredskap for ekstreme kuldebølger, slik vi så et eksempel på her i Oslo mens det sto på som verst, der bostedsløse fikk oppholde seg innendørs på Sentralbanestasjonen, sier Ødemark.
Bredt europeisk samarbeid
Studien ble utført av 19 forskere som en del av World Weather Attribution-gruppen, inkludert forskere fra universiteter og meteorologiske byråer i Norge, Sverige, Finland, Frankrike, Nederland, Storbritannia og USA. Metoden som ble brukt er en type “rask attbribusjonsstudie” som analyserer spesielle hendelser på en mer effektiv måte slik at vi kan håndtere situasjoner ved å identifisere de ansvarlige aktørene tidlig.
Nøkkelord
Kontakter
Karianne ØdemarkKlimaforsker, Meteorologisk institutt
Tel:932 90 007karianneo@met.noKristin Rosnes HolteSenior kommunikasjonsrådgiverKommunikasjonsavdelingen
Tel:99548641kristinh@met.noBilder
Følg pressemeldinger fra Meteorologisk institutt
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Meteorologisk institutt på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Meteorologisk institutt
Det er 33 år siden vi har målt en så kald dag i april2.5.2024 15:26:16 CEST | Pressemelding
Nord-Norge fikk en kald start og fem stasjoner med 15 til 20 års drift fikk den kaldeste april som noen gang er registrert. Landet sett under ett ender 0,6 grader under normalen.
Elbil uten piggdekk gir bedre luftkvalitet23.4.2024 14:31:48 CEST | Pressemelding
Å bytte ut fossilbil med elbil er en del av løsningen for å få ned luftforurensning, særlig i tettbygde strøk. Men bare dersom elbileiere kjører uten piggdekk om vinteren, viser ny forskning.
Europa 2023: Flom, hetebølger og rekordstore skogbranner22.4.2024 04:00:00 CEST | Pressemelding
2023 var et av de våteste og varmeste årene som noen gang er registrert i Europa. Året var preget av rekordstore skogbranner, alvorlige marine hetebølger og store ødeleggende flommer.
Mars måned var våtest østafjells2.4.2024 16:19:14 CEST | Pressemelding
Flere stasjoner med mer enn 100 års drift har satt nedbørrekorder i mars, og en god del av nedbøren var snø. På topp troner Drangedal i Telemark med 220,2 millimeter.
Store forskjeller for sjøisen i Arktis22.3.2024 13:08:30 CET | Pressemelding
Framstredet har denne vinteren hatt mye mer sjøis enn på flere år, mens Barentshavet har vært preget av store områder med åpent hav. Nå ser forskerne på hvilken betydning rekordvarmt hav har hatt for sjøisen.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom