Kombinerer helseforskning og statsvitenskap for å forstå terror
Ny doktorgrad undersøker i hvilken grad terrorangrep etterfølges av psykologiske reaksjoner i ulike grupper av befolkningen og hvilke følger psykiske helseplager får for tillit til institusjoner i samfunnet. Myndighetenes terrorberedskap settes under lupen og jamføres med andre lands.
– Når terror rammer kan det gi helsemessige og politiske konsekvenser, på både individ- og samfunnsnivå. Jeg har forsøkt å fremskaffe mer kunnskap om hvordan befolkningen reagerer når terroren rammer. Jeg har også sett på hvordan land best kan forberede seg på å håndtere konsekvensene av terrorangrep, sier Lisa Govasli Nilsen, som fredag 9. juni disputerer ved NTNU.
Økning i kontakt med legevakt
For å kartlegge psykiske reaksjoner på terror, studerte Nilsen alle henvendelser til legevakter i hele den norske befolkningen etter terrorangrepet i 2011. Resultatene viser at det var en økning i kontakter med legevakt grunnet psykiske plager rett etter angrepene, særlig i enkelte befolkningsgrupper.
– For å forstå mer om hvordan terroreksponering er knyttet til sosiopolitiske reaksjoner, studerte vi også hvordan det å være direkte eksponert for et terrorangrep påvirker institusjonell tillit. Vi sammenliknet intervjudata fra overlevende etter terrorangrepet på Utøya i 2011 med befolkningsdata for den generelle norske befolkningen. Da fant vi en sammenheng mellom psykiske helseplager og lavere institusjonell tillit hos de direkte berørte. Samtidig fant vi at de direkte berørte ikke nødvendigvis har lavere institusjonell tillit enn den generelle befolkningen, sier Nilsen.
Planverk for helseberedskap
Nilsen har også sett på myndighetenes terrorberedskap. For å finne ut hva som former og karakteriserer myndighetenes respons til helseplager i befolkningen etter terrorangrep, har hun analysert planer og retningslinjer for helseoppfølging etter terror i Norge, Frankrike og Belgia.
– Det finnes forslag internasjonalt til anbefalte fremgangsmåter, men det er fremdeles mye vi ikke vet om hvordan man best kan legge opp helseoppfølging etter terror. Tilnærmingen til helse- og psykososial oppfølging varierte til dels stort mellom de studerte landene, sier Nilsen.
Ved siden av internasjonale retningslinjer har også landets historie, forutsetninger, helsesystem og politisk system stor innflytelse på de ulike måtene land forbereder seg mot terror på.
– Vi så at landenes tidligere erfaringer med terrorangrep var viktige for å forstå eksisterende planer. Frankrike har opplevd flere større og mindre terrorangrep, mens man i Norge hadde liten erfaring med det før terroren rammet i 2011. Som følge av dette så vi at Frankrike hadde terror høyere på listen og en mer spisset beredskapstankegang når det kom til helseoppfølging etter terror spesifikt, forteller Nilsen.
Doktorgradsarbeidet inngår i prosjektet PROTECT: Prospective Research On Terrorist Events and Collective Trauma.
Nøkkelord
Kontakter
Runhild GrønlieKommunikasjonsrådgiver
Tel:92 24 64 04runhild.gronlie@nkvts.nohttps://www.nkvts.no/ansatt/runhild-gronlie/Thorbjørn LaundalKommunikasjonssjef
Tel:91 74 89 26thorbjorn.laundal@nkvts.noBilder
Et bedre liv for berørte av vold og traumer
NKVTS (Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress) fremskaffer forskningsbasert kunnskap som bidrar til at politikere, myndigheter og praksisfeltet tar gode beslutninger for å hjelpe berørte av vold og traumatisk stress. Senterets oppdragsgivere er primært Helse- og omsorgsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Barne- og familiedepartementet samt Kunnskapsdepartementet. NKVTS er eid av NORCE (Norwegian Research Centre AS) som er et statlig forskningsinstitutt eid av fire norske universiteter.
Følg pressemeldinger fra NKVTS
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra NKVTS på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra NKVTS
Skal forske på 25.juni-terroren14.5.2024 12:17:05 CEST | Pressemelding
Regjeringen gir fire millioner kroner til Støttegruppen og NKVTS for å undersøke hvordan det går med dem som ble rammet av terrorangrepet utenfor London pub 25. juni 2022.
Utfordringer ved livet i et nytt land reduserer flyktningers helse29.4.2024 07:10:00 CEST | Pressemelding
En ny doktorgrad ved Universitetet i Oslo viser at en høy andel av nyankomne flyktninger i Norge og Sverige opplever et høyt symptomtrykk av angst, depresjon og posttraumatisk stress.
– Vi trenger et mer inkluderende språk om partnervold27.4.2024 08:00:00 CEST | Pressemelding
Vold mellom unge menn i homofile forhold gis lite oppmerksomhet. Det bidrar til at deres erfaringer forblir usynlige og misforstått.
Styrker barns psykiske helse i Uganda: Lærere lærer en ny tilnærming22.4.2024 07:15:00 CEST | Pressemelding
– Om elevene melder om mer støtte fra lærerne og mindre bruk av vold, har vi lykkes, sier Nora Braathu.
Samarbeidsproblemer rundt forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme6.2.2024 09:29:01 CET | Pressemelding
13. februar kl 9.00 presenteres ny forskning om radikalisering og voldelig ekstremisme. Psykisk uhelse spiller en stor rolle i radikaliseringsprosessen. Men helsetjenestene oppfatter ikke at de har en rolle i forebygging av radikalisering og voldelig ekstemisme. Ny rapport belyser utfordringer og muligheter i forebyggingsarbeidet i dets møte med klienters psykiske helseproblemer.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom