De tyngste yrkene: – Kvinnene har mest belastning i jobben

Åsmund Hermansen og Espen Dahl har sett omfanget av ulike typer fysiske og psykiske belastninger i ulike yrker, basert på svarene fra nærmere 44 000 respondenter som har deltatt i fem av  SSBs levekårsundersøkelser omhandlende arbeidsmiljø.

– Det nye med disse studiene er at vi for første gang kan benytte informasjon om arbeidsmiljøet i ulike yrker i analyser av registerdata, og dermed undersøke betydningen av arbeidsmiljø for alle sysselsatte i Norge, forklarer forsker Åsmund Hermansen. 

Hva kjennetegner de tyngste yrkene? 

– Det er yrkesgrupper der man går og står mye i løpet av en dag. Det er tunge løft, høye jobbkrav og lite kontroll over hvordan arbeidsoppgavene utføres, svarer Espen Dahl. 

I disse jobbene er det høye krav til utførelse og effektivitet, samtidig som de ansatte har liten mulighet til å bestemme hvordan tiden skal disponeres. 

– En hypotese fra 1970-tallet sier at dersom du har høye krav på jobb og liten kontroll over arbeidssituasjonen, vil du utvikle sykdommer og sykefravær. Det er bekreftet i mange studier, sier Dahl. 

Hvorfor er det kvinnene som har flest typer belastning? 

Seks til syv prosent av befolkningen står i hver sin ende av arbeidslivet når det kommer til belastning på jobben. De fleste i befolkningen står altså et sted imellom, men i ytterpunktene er kjønnene svært ulikt representert. 

– Yrkene som er minst fysisk krevende og hvor kravene er lave og kontrollen er høy, er typisk akademikeryrker. I yrkene med aller mest belastning finner vi for eksempel renholdere og sykepleier. Her er det også en klar kjønnsdeling, sier Hermansen. 

Blant minst fysisk krevende yrkene med lavest jobbkrav og høyest grad av kontroll over arbeidsoppgavene sine, som forskerne kaller «kremjobbene», er 9 av 10 var menn. 

– I den andre enden av arbeidsmarkedet, der de fysiske belastningene er høye, det er høye jobbkrav og lite kontroll over egne arbeidsoppgaver, er det motsatt. Her finner vi at åtte av ti er kvinner, sier Hermansen. 

Artikkelen fortsetter etter oversiktene. 

Dette er noen av yrkene med flest typer belastning: Høye krav, lite kontroll over utførelsen av oppgaver, og høyest fysisk belastning

Forskerne kaller denne gruppen med yrker for yrker med dobbel byrde: Altså høyest rapportert krav til arbeidstakerne, minst kontroll over utførelsen av oppgavene og høyest fysisk belastning.  

• Sykepleiere
• Transportarbeidere
• Hushjelp og renholdere i private hjem
• Renholdere i kontorer og offentlige bygg

Blant yrkene med 20 prosent høyest rapporterte krav og minst kontroll over arbeidsoppgaver finner forskere disse yrkene: 

• Sykepleiere på fødestue og jordmødre
• Lærere i videregående
• Sykepleiere
• Grunnskolelærere og medarbeidere på grunnskole
• NAV-veiledere
• Politibetjenter Fengelsesbetjenter
• Hjelp og renholdere i kontorer og offentlige bygg
• Kjøkkenhjelp og relaterte stillinger
• Hushjelp og relaterte stillinger

Blant yrkene med mest krevende fysisk arbeidsmiljø finner forskerne disse yrkene: 

• Sykepleiere
• Kokker
• Slaktere og relatert arbeid 
• Ansatte i meieri og kornproduksjon 
• Skogarbeidere
• Fiskere
• Betong- og anleggsarbeidere
• Veiarbeidere og bygningsarbeidere
• Hushjelp og renholder i private hjem
• Hjelp og renholdere i kontorer og offentlige bygg
• Renovasjonsarbeidere og relatert arbeid
• Bønder og relatert arbeid
• Ansatte innen bygg og vedlikehold
• Industriarbeidere

For menn handler belastning i jobben i stor grad om fysisk belastning. For kvinnene i disse yrkene er det både fysisk belastning, høye krav til utførelse og lite kontroll over hvordan oppgavene skal utføres. 

– For kvinnene er det altså dobbelt opp. I yrkene som sykepleier og renholdere er den psykososial belastning stor, i tillegg til den fysiske, sier Hermansen.  

– Arbeidsbelastning henger sammen med uførhet og tidlig død

De med høye jobbkrav og lite kontroll har høyere sannsynlighet for langtidssykefravær, i tillegg til søvnproblemer, angstsymptomer og depresjon. Og dette gjelder både for kvinner og menn.

– Mange menn har tunge fysiske belastninger i arbeidshverdagen sin, mens kvinnene i de mest belastede yrkene både har fysiske belastninger og høye krav og lite kontroll, sier Hermansen. 

I yrkene med høyest jobbkrav og lite kontroll opplever arbeidstakere oftere at: 

• arbeidskrav som står i konflikt med hverandre
• at det er utilstrekkelig med ressurser 
• at de ikke strekke til 
• de ikke kan bestemme hvordan jobben skal utføres 
• de ikke får ta del i viktige avgjørelser 
• arbeidet er monotont 

Hard fysisk arbeidsbelastning har en sterk sammenheng med uførhet og tidlig død for begge kjønn (oslomet.no). Selv om forskjellene i forventet levealder fra høystatusyrker og lavstatusyrker er størst blant menn, står kvinnene i flere typer jobbpress enn menn gjør i de hardest belastede yrkene. 

– Det er blant annet de som har pasienter eller står i førstelinjen på NAV. Sykepleiere og veiledere i NAV er yrkesgrupper som utsettes for høye krav og har lite kontroll over jobbsituasjonen, sier Hermansen. 

Sosialarbeidere i krysspress

Marianne Rugkåsa og Signe Ylvisaker har forsket på presset som sosialarbeidere står i (oslomet.no), og deres forskning stemmer godt med det Hermansen sier. 

– Sosialarbeidere møter mennesker som befinner seg i vanskelige og komplekse livssituasjoner der arbeidet krever både resurser, fleksibilitet og samarbeid med andre profesjoner, forteller Ruskåsa. 

– Det er mange ulike behov og hensyn. Kvalitetssikring av tjenestene har ført til økt grad av kontroll og dokumentasjon og redusert grad av profesjonell skjønnsutøvelse. Sosialarbeidere kan derfor oppleve en avgrunn mellom faglige idealer og administrativ praksis, og motstridende behov fra brukere og system. Dette kan lede til avmektighet i yrkesutøvelsen, sier Ylvisaker. 

Les mer

• Le, Giang Huong; Hermansen, Åsmund; Dahl, Espen: Constructing and validating an Occupational Job Strain Index based on five Norwegian nationwide Surveys of Living Conditions on work environment (doi.org).
• Hermansen, Åsmund; Dahl, Espen: Constructing and validating an Occupational Mechanical Job Exposure Index based on five Norwegian nationwide Surveys of Living Conditions on work environment (doi.org)