Tildelingene over statsbudsjettet ligger på om lag på samme nivå som i fjor for OsloMet. Universitetet mottar for første gang over tre milliarder kroner, med 3,061 milliarder kroner i grunnbevilgning.

– Den resultatbaserte delen av rammetildelingen vår øker som følge av at vi har utdannet flere kandidater. Utdanning er en viktig del av vårt samfunnsoppdrag og dette er bra, sier rektor Christen Krogh.  

Rektor poengterer imidlertid at han er opptatt av helheten i statsbudsjettet.

–  Det legges opp til en realvekst på 5,6% til forskning og dette er viktig.  

– Samfunnet trenger ny kunnskap for å håndtere de utfordringene vi står i. Her spiller forskning fra OsloMet en viktig rolle, og vi er klare til å bidra, sier han.  

Både tildelinger og kutt  

OsloMet får 20 millioner kroner inn i basisrammen som følge av at regjeringen flytter 388 millioner kroner fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) til UH-sektoren samlet.  

–  Å få disse midlene inn i basisrammen slik at vi slipper å søke om dem, er positivt. Det er også et godt signal at 11,1 millioner kroner av disse er tildelt oss som følge av satsing på desentralisert og fleksibel utdanning, da vi har et ansvar i hele regionen rundt hovedstaden, sier Krogh.  

– Det er imidlertid uheldig at regjeringen fortsetter tilbaketrekking av koronatiltaksmidlene fra 2020, noe som utgjør 26 millioner kroner. På grunnlag av disse midlene opprettet vi blant annet en rekke studieplasser innenfor IKT som nå mister finansiering. Når regjeringen tildeler oss kun ti nye studieplasser innenfor IKT, så tar de mer enn de gir, sier han.

Kuttet som følge av inndekning av satsinger (tilsvarende det tidligere ABE-kuttet) fortsetter også, og er dessuten vesentlig høyere enn tidligere år for OsloMet med 27,6 millioner kroner.  

Begrenset økning til studentene

I regjeringens budsjettforslag prisjusteres studiestøtten med 3,8 prosent, men det er ingen realvekst.

– Det er dyrt å være student, og hvis studiestøtten er for lav må mange jobbe mye. Det kan gå ut over studiene. Derfor er det uheldig at det ikke er en realøkning av studiestøtten, sier rektor Christen Krogh.

Endringer i finansieringssystemet

Statsbudsjettet innebærer også endringer i finansieringssystemet med virkning fra 2025. Den nye modellen inneholder gjennomgripende endringer, blant annet med nye studiefinansieringskategorier og en ny indikator for fullføring av studieprogram. Systemet tar mål av seg å være enklere enn det gamle finansieringssystemet.

– Vi må se nøyere på dette og hva det betyr for oss. Den nye fullføringsindikatoren har for øvrig blitt overraskende komplisert. Den tar utgangspunkt både i gjennomsnittet av fullføring for sektoren og endring fra forrige år, noe som gjør det vanskelig å planlegge fremtidige budsjetter, sier Christen Krogh.  

–  I tillegg undres vi over hvor den uttellingen for etter- og videreutdanning som ble lovet i Utsynsmeldingen er blitt av, sier han.