- Regjeringen innfrir ikke ambisjonene for det frie feltet

Kulturrådet søkte i tillegg til prisjustering om en økning på 172 millioner kroner i 2024 for å styrke ordningene på visuell kunst, musikk, litteratur, scenekunst, tverrgående områder, forskning, kulturvern og tidsskrift og kritikk. Regjeringen foreslår en økning på 50 millioner sammenliknet med revidert nasjonalbudsjett. Økningen inkluderer en ny tilskuddsordning for etablerte scenekunstkompanier og en mindre økning til skolebibliotek og tegneserier, i tillegg til en mindre kompensasjon for prisvekst. Det betyr at de fleste av Kulturrådets 41 ordninger står på stedet hvil sammenliknet med i år. 

- Kulturrådet skal både løfte frem nye kulturuttrykk og gi forutsigbarhet til eksisterende aktører. Det skal vi gjøre på mange fagområder og over hele landet. Skal vi lykkes med det trenger vi en tydeligere satsing fra regjeringen enn den vi ser i forslaget til statsbudsjett, sier Løvåsen.

Kulturrådet har de siste fire årene distribuert 130 boktitler årlig fra innkjøpsordningene til 200 skolebibliotek over hele landet. Nå har Kulturrådet bedt om en økning på 18 millioner kroner for å øke antall skolebibliotek til minst 700 og inkludere en større bredde i utgivelsene. Regjeringen foreslår i stedet en økning på 5 millioner kroner til denne ordningen, i tillegg til 2 millioner i økning til innkjøp og produksjon av tegneserier.

- Skolebibliotekene har en sentral rolle i å øke lesingen blant barn og unge. Den foreslåtte økningen gjør at vi kan nå ut til noen flere biblioteker, men fremdeles vil mange skoleelever stå uten tilgang til et godt utvalg nye bøker. Skal regjeringen nå målene med sin nye leselyststrategi må denne ordningen økes ytterligere, sier Løvåsen.

Regjeringen foreslår også en særskilt tilskuddsordning for etablerte scenekunstkompanier, som skal forvaltes av Kulturrådet. En slik ordning har vært etterspurt av feltet i lang tid, og regjeringen foreslår en budsjettramme på 26 millioner kroner, hvorav 6,3 millioner tas fra eksisterende scenekunstkompanier på statsbudsjettet.

- Vi har stor aktivitet i scenekunstfeltet over hele landet, og det er behov for økt statlig støtte. Det er derfor gledelig at regjeringen går inn for en ny tilskuddsordning som er med på å gi forutsigbarhet til etablerte scenekunstgrupper. Kulturrådet vil utarbeide forslag til innretning og retningslinjer for ordningen i høst, med mål om utlysing så raskt som mulig. Men skal det monne må ordningen få en større budsjettramme, sier Løvåsen.

Kulturrådet forvalter Norsk kulturfond, som er den største statlige finansieringskilden for det frie og prosjektbaserte kunst- og kulturfeltet, og gir tilskudd til alt fra musikkfestivaler og kunstutstillinger til kulturvern og utvikling av nye kulturarenaer. Beslutningene tas i uavhengige organer, og kan ikke overprøves av myndighetene.

- Kunst- og kulturopplevelser er både grunnleggende i menneskers liv, og en grunnleggende del av ytringsmangfoldet i et fungerende demokrati. Dette styrkes ikke tilstrekkelig hvis regjeringens budsjettforslag går gjennom. Nå er det opp til Stortinget å satse på det frie og uavhengige kunstfeltet og styrke de virkemidlene vi vet fungerer, sier Sigmund Løvåsen.