Statsbudsjett 2024: Tid for tydelige prioriteringer

En av de viktigste oppgavene er å få ned inflasjonen, og Spekter mener det derfor er positivt at oljepengebruken i 2024 er såkalt nøytral, selv om veksten i oljefondet i år har økt handlingsrommet. Regjeringen anslår en prisvekst neste år på 3,8 % og en lønnsvekst på 4,9 %, noe som vil gi arbeidstakerne en gjennomsnittlig reallønnsvekst neste år.

– Det er imidlertid svært usikkert om lønns- og prisveksten neste år blir så lavt som anslått av regjeringen. Prognosemiljøene har høyere anslag og blir lønns- og prisveksten høyere, vil dette bli nok et år med en svært krevende situasjon for bevilgningsfinansierte virksomheter, sier Bratten.

Regjeringen foreslår ingen større endringer i skattesatsene neste år. Den midlertidige arbeidsgiveravgiften for lønnsinntekt over 750.000 økes til inntekt over 850.000.

– Det er uheldig at den midlertidige kompetanseavgiften på høye inntekter ikke fjernes helt. Dette rammer først og fremst bedrifter med den mest høykompetente arbeidskraften, bedrifter som er i spissen for omstilling og utvikling av norsk arbeidsliv, sier Bratten.

Betydelig omstillingsbehov i 2024

Spekter har gjennom en medlemsundersøkelse fått tilbakemeldinger om hvordan medlemsvirksomhetene påvirkes av den økonomiske situasjonen.  

– Våre medlemmer melder om betydelige utfordringer både i år og neste år. Det er særlig helseforetakene som i størst grad påvirkes, men gjennomgående blir det klart signalisert en utfordrende økonomisk situasjon. Med en underkompensasjon av lønns- og prisvekst vil dette forsterke seg, og det vil sannsynligvis medføre redusert tjenestetilbud, lavere grad av investeringer og vedlikehold, et stort omstillingsbehov og sannsynligvis også nedbemanninger i 2024, sier Bratten.

På tide med et vedlikeholdsløft

Vedlikehold av vei og bane har for lenge blitt nedprioritert. Dessverre vil ikke statsbudsjettet for 2024 bidra til det vedlikeholdsløftet vi nå trenger. Klimaendringer har forsterket behovet for vedlikehold, og krever en helt annen satsing. Vedlikeholdsetterslepet på riksvei og jernbane er anslagsvis 70 mrd. kr. Med vedlikeholdsnivået som er foreslått i statsbudsjettet vil etterslepet på jernbanen øke med nesten 2 mrd. til samlet 33 mrd. kroner ved utgangen av 2024. Etterslepet på riksveiene forblir omtrent like stort som før. Spekter mener det er på tide med langt mer forpliktende tiltak for å sikre at nødvendig vedlikehold blir prioritert.

– Spekter mener at det må komme på plass en vedlikeholdsnøkkel der man for hver krone som blir brukt på nyinvesteringer, skal legge en krone i vedlikeholdsbudsjettet. Slik kan vi ta bedre vare på den infrastrukturen vi allerede har, slik at innbyggere og næringsliv kan få en bedre og mer forutsigbar transporthverdag, og infrastrukturen være bedre rustet mot klimaendringer og ekstremvær. Spekters vedlikeholdsnøkkel vil fjerne vedlikeholdsetterslepet på riksveiene i løpet av kommende NTP-periode, og kraftig redusere vedlikeholdsetterslepet på jernbane.  Med trange økonomiske rammer, betyr det at nyinvesteringer må dyttes noe lenger ut i tid, sier Bratten.

Sykehusene står foran et krevende år

Helse- og omsorgsministeren har i 2023 fått flere store utredninger på bordet, blant annet rapporten fra Helsepersonellkommisjonen. Den beskriver en svært bekymringsfull utvikling for helsesektoren generelt, og sykehusene spesielt. Bildet understøttes av Spekters medlemsundersøkelse, som ble foretatt før statsbudsjettet for 2024 ble framlagt. Her svarte hele 69 prosent av helseforetakene at den økonomiske situasjonen er lite forutsigbar i 2024, og hele 75 prosent fastslår at de vil måtte holde stillinger ubesatt i noen eller stor grad. Samtidig melder halvparten av helseforetakene at de høyst sannsynlig ikke vil nå mål om ventetider i 2024.

– Det er usikkert om budsjettforslaget med en aktivitetsvekst på 1,8 prosent, reelt sett 0,3 prosent når det tas hensyn til aldringen i befolkningen, vil gi det løftet helseforetakene trenger. Budsjettforslaget bidrar i begrenset grad til å gjøre situasjonen for sykehusene mindre krevende enn den allerede er, slik Spekter vurderer det.  Det vil fortsatt være et betydelig omstillingsbehov, konstaterer Bratten.

Omstilling til mer effektiv drift krever investeringer. Spekter ga derfor klart uttrykk for bekymring da helseforetakene ble bedt om å sette større investeringer på vent i inneværende års budsjett. Det gis ingen tilsvarende beskjed i dette forslaget, og regjeringen foreslår 9,7 milliarder kroner til investeringslån i 2024. Regjeringen skriver også i budsjettforslaget at behovet for investeringer er stort, men utviklingen av egenkapitalen i helseforetakene gjør at de i begrenset grad er i stand til å større investeringer.

– Det vil gi langsiktige konsekvenser og forsterke utfordringene helseforetakene står i, blant annet når det gjelder bemanning. Det gir grunn til bekymring, sier Bratten.

Bemanningsutfordringene som Helsepersonellkommisjonen inngående beskriver, krever nye løsninger. Spekter ser det som positivt at regjeringen i budsjettforslaget varsler at den i Nasjonal helse- og samhandlingsplan vil fremme forslag til en fremtidsrettet politikk på området personell og kompetanse.

Utfordrende for kulturinstitusjonene

Den økonomiske situasjonen for kulturinstitusjonene er utfordrende, og sektoren står med dette budsjettet foran krevende omstillingsprosesser. Flere år med underkompensasjon for pris- og lønnsvekst og to år med pandemi har truffet kultursektoren hardt.

– Vi ser at kostnadsbildet er endret for virksomhetene selv. I tillegg har kjøpekraften til publikum gått ned, og flere institusjoner sliter med å fylle salene. Samtidig har regjeringen som ambisjon at prisene på kulturtilbudet ikke skal økes. Statsbudsjettet for 2024 betyr at kulturinstitusjonene står foran nok et krevende år, og svært mange av dem melder tilbake til oss at den økonomiske situasjonen vil medføre nedskalerte produksjoner, ledige stillinger vil stå ubesatt, og det blir mindre bruk av frilansere og vikarer, sier Bratten.

Stort udekket kompetansebehov

En av de mest sentrale utfordringene vi står foran er å sikre nok kompetent arbeidskraft. Det har blant annet blitt belyst gjennom Helsepersonellkommisjonens rapport. Derfor må det satses både på tidlig innsats og kvalifisering, og det må være mulig med smidige overganger mellom trygd og arbeidsmarked. Det må satses på tiltak som understøtter arbeidslinja.

I Spekters medlemsundersøkelse svarer hele 68 prosent av Spekters medlemmer at de i noen eller stor grad har et udekket kompetansebehov, og disse virksomhetene ønsker først og fremst å heve kompetansen til egne ansatte.

– Derfor er det avgjørende med tiltak som bidrar til det. Spekter konstaterer at det i statsbudsjettet for 2024 er en betydelig satsning på at flest mulig fullfører videregående skole og at flere kan ta fagbrev, dette gjelder også voksne. Det er også en satsning på flere studieplasser ved fagskolene, og på desentralisert og fleksibel utdanning og videreutdanning. Det er imidlertid fortsatt lite som understøtter den virksomhetsnære kompetanseutviklingen. En satsning på dette må også til for å sikre oppdatert kompetanse og effektive omstillinger, sier Bratten.

Redusert makspris i barnehagen er lite treffsikkert

Regjeringen foreslår i budsjettet for 2024 å styrke kompetansen til de ansatte i barnehagene. Til sammen vil regjeringen bruke ca. 790 millioner kroner på å løfte kompetansen i 2024.

Videre foreslår regjeringen å redusere maksprisen for barnehage fra 3000 kroner til 2000 kroner i måneden. Regjeringen foreslår dessuten å gi de 189 minst sentrale kommunene en makspris på 1500 kroner i måneden. Begge forslagene er med virkning fra august 2024. Forslaget innebærer totalt 1,6 milliarder kroner til denne satsningen i 2024, og vil gi en helårseffekt på over 3 milliarder kroner.

Spekter er positive til at regjeringen prioriterer kompetanse i barnehagene. Når det gjelder redusering av maksprisen er Spekter bekymret for at dette er et svært kostbart og lite treffsikkert tiltak.

– En reduksjon i barnehagekostnadene er et lite treffsikkert tiltak. Samtidig vet vi at mange private og ideelle barnehager er inne i en krevende tid som en konsekvens av kutt i tilskuddene til de private barnehagene. Vi mener det er viktig at barnehagene, både i offentlig og privat sektor, sikres tilstrekkelige ressurser til å kunne utvikle tilbudet og fortsette å levere tjenester av høy kvalitet, sier Bratten.