På topp i bruk av hjemmedialyse

Helse Sør-Øst på topp i bruk av hjemmedialyse

Sykehusene i Helse Sør-Øst ligger på topp i antall pasienter som får dialyse i eget hjem. Dette gir pasientene en enklere hverdag. I tillegg får de ansatte i helseforetakene frigitt tid til andre oppgaver.

Helse- og omsorgsdepartementet har pålagt helseforetakene å sørge for at minst 30 prosent av dialysepasientene skal kunne få behandling hjemme. Dette er også på linje med pasientorganisasjonens ønsker.  I gjennomsnitt ligger sykehusene i Helse Sør-Øst i dag på en andel på 29,1 prosent, med halvparten av foretakene godt over kravet. Direktør for medisin og helsefag i Helse Sør-Øst RHF, Ulrich Spreng, er imponert over den innsatsen som er lagt ned i dette arbeidet.

• Vi ser at helseforetakene har satt inn flere tiltak for å nå målet om 30 prosent og konstaterer nå at flere ligger der, og de aller fleste nærmer seg målet. Dette er godt nytt for pasientene, men også for de ansatte i helseforetakene som får frigitt ressurser til andre oppgaver. Jeg mener at alle pasienter som kan få, og ønsker det, bør få hjemmedialyse, sier han.

Antall pasienter i hjemmedialyse per foretak:

Per 3. tertial 2022

Sykehuset i Vestfold:                   43,3 prosent

Oslo universitetssykehus:           37,4 prosent

Akershus universitetssykehus:  35,6 prosent

Sykehuset Telemark:                   29,2 prosent

Sykehuset Østfold:                       24,1 prosent

Vestre Viken:                                 23,6 prosent

Sørlandet sykehus:                      23,2 prosent

Sykehuset Innlandet:                   22,4 prosent

Alle får

Ved sykehuset i Vestfold får alle som ønsker det tilbud om hjemmedialyse. Dette er noe av årsaken til at de ligger helt på topp nasjonalt med en andel på 43,3 prosent.

• Å gi dette tilbudet til alle har vært en gamechanger. Det er ytterst få pasienter som ikke kan få hjemmebehandling, sier Stig Arne Kjellevold seksjonsoverlege ved nyreseksjonen, Sykehuset i Vestfold.

Han understreker likevel at dette helt og holdent er pasientens valg. God informasjon er derfor svært viktig. Men, det er ikke lett å ta et valg når man ikke har prøvd det selv, derfor spør pasienten ofte legen om hva han ville valgt, forteller han.  

• Jeg sier til mine pasienter at jeg ville valgt hjemmebehandling.  Det er så mange gode argumenter for dette. Men det er viktig å ikke presse pasienten på noen måte.

En endret holdning hos sykehuspersonellet har også bidratt til at flere nå velger hjemmebehandling forteller han. Fra stor skepsis har entusiasmen etter hvert spredd seg blant leger og sykepleiere. I dag er sykepleierne aktive i å formidle fordelene med hjemmedialyse. 

Mange fordeler

Fordelene ved hjemmedialyse er mange. Pasientene slipper turer frem og tilbake til sykehuset 3-4 ganger i uken og har en helt annen mulighet til å styre sin egen hverdag. Et sykehusopphold kan gi komplikasjoner gjennom den bakteriefloraen som finnes. Hyppige møter med helsepersonell fører også ofte til overbehandling gjennom unødvendige undersøkelser.

Alle pasienter som får hjemmedialyse har åpen retur, og regelmessige kontroller hver 4-6 uke. Pasientene i Vestfold følges opp gjennom fjernmonitorering, som betyr at pasientene følges opp online med monitorering av sentrale behandlingsparametre fra dag til dag.   

Helsepersonell får frigitt tid til andre oppgaver. I Vestfold kan en sykepleier følge rundt 20 hjemme-pasienter per dag, hvis alt går på skinner. Når pasientene kommer til sykehuset for dialyse kan en sykepleier maksimalt håndtere to-tre pasienter.

To metoder

Valg av dialysemetode er også avgjørende i valget mellom hjemmedialyse eller dialyse på sykehuset. Det finnes i dag to måter for å rense blodet når nyrene ikke klarer jobben alene:

Ved bruk av Hemodialyse trekkes blodet ut av kroppen og gjennom et filter før det igjen føres tilbake i kroppen. Hemodialyse tar vanligvis 4-5 timer per gang og må utføres tre - fire ganger i uka.

Under Peritonealdialyse føres en spesialvæske inn i kroppen hvor bukhinnen fungerer som et filter for å rense blodet og fjerne overskuddsvæske. Etter noen timer tømmes dialysevæsken ut igjen, og etterpå settes det inn ny væske. Dette gjøres som regel manuelt 3-4 ganger daglig, eller ved hjelp av en maskin gjennom en rekke væskeskift på natten mens pasienten sover i sin egen seng.  Dette kan også utføres med bistand fra hjemmesykpleietjenesten eller i sykehjem for mer skrøpelige pasienter som ikke klarer å utføre prosedyren selv.  En slik rensing som foregår døgnkontinuerlig, blir mer fysiologisk og dermed mer skånsom mot kroppen, og tolereres ofte bedre enn «intervallbehandling» hvor all rensing skal skje i løpet av relativt kort tid, slik hemodialyse på sykehus foregår.

Både hemodialyse og peritonealdialyse er aktuelle behandlinger for de fleste pasienter med nyresvikt. Det er små forskjeller i resultatene med de to prosedyrene

Alle sykehusene i HSØ tilbyr både peritonealdialyse og tilbyr også hemodialyse hjemme, blant dem Akershus universitetssykehus som også har en stor andel av nyrepasientene på hjemmedialyse, og som er de som har størst erfaring med hjemmehemodialyse.

Økt behov

Behov for dialysebehandling er økende og vil trolig fortsette å øke fremover tror Kjellevold. Dette skyldes blant annet en nedgang i antall nyredonorer, men ikke minst en økende andel eldre i befolkningen.  

Hvor høy andel av dialysepasientene som etter hvert vil ha behandlingen hjemme er vanskelig å si, mener Kjellevold. Han mener målet om 30 prosent er et realistisk mål så langt, men mener det absolutt er et potensiale for ytterligere vekst.  I noen land utføres omtrent all dialyse hjemme hos pasientene.

• Bedre logistikk og praksis rundt dette ville lettet situasjonen noe, sier han og påpeker at erfaringsutveksling mellom sykehusene også er viktig.

I Norge er det nylig satt ned en nasjonal gruppe med representanter fra hvert helseforetak. Gruppen møtes digitalt cirka en gang hver annen måned der erfaringsutveksling er av stor verdi for den enkelte lege som hver har et begrenset antall pasienter å bygge sin kunnskap på.  Initiativet til dette kommer fra Oslo universitetssykehus.