Regjeringens forslag om forbrenningsavgift går ikke langt nok

- Det er forbløffende at regjeringen igjen forslår en avgift som beviselig ikke gir utslippskutt, men først og fremst rammer bunnlinja i norske miljøbedrifter som er satt til å rydde opp etter andre, sier daglig leder Trygve Mellvang Tomren-Berg i Norsk Fjernvarme.

Grunnen er at den foreslåtte avgiften bare gjelder restavfall leveres til forbrenning i Norge, men ikke det som sendes ut av landet.

- Skal den forslåtte avgiften ha noen virkning, må den gjelde alt norsk restavfall, ikke bare det som forbrennes i Norge. Det vil sikre at det faktisk blir dyrere å levere fossilt avfall til forbrenning, som igjen kan gi et økonomisk insentiv til bedre materialgjenvinnig. EU-landet Nederland har allerede et slikt system, sier Tomren-Berg.

Regjeringens forslag vil derimot ikke gi den riktige effekten, påpeker han.

- Ettersom det er svenske avfallsforbrenningsanlegg med overkapasitet som setter prisene i det europeiske markedet for forbrenningstjenester, vil den foreslåtte avgiften redusere fortjenesten til de norske anleggene, som ikke vil kunne øke sine priser uten å tape kontrakter, sier Tomren-Berg.

Forurenser må betale

Norge hadde en periode en forbrenningsavgift, som ble fjernet i 2010, med begrunnelsen at den utelukkende var fiskal, uten klima- eller miljøgevinst. Samme konklusjon landet den svenske utredningen «Brännheta skatter» på i 2017 og en utredning fra det svenske Naturvårdsverket i 2020.

Da Regjeringen i fjor igjen foreslo en forbrenningsavgift, ble forslaget skutt ned av stortingsflertallet. Likevel foreslår den avtroppende Solberg-regjeringen å innføre en avgift på det fossile innholdet i avfallet som forbrennes på 192 kroner per tonn CO₂.

- Det er naturlig at utslipp av fossilt CO₂ har en kostnad, men kostnaden må bæres av den som har ansvaret for utslippet, nemlig den som leverer restavfallet til forbrenning. Der går ikke regjeringens forslag langt nok. Den nye regjeringen må nå enten fjerne hele forslaget eller sørge for at avgiften gjelder alt norsk restavfall, sier Tomren-Berg.

Kan øke utslippene

En uønsket tilleggseffekt av regjeringens forslag kan være at mer av det europeiske restavfallet havner på søppeldeponier, noe som gir både økte utslipp og miljøproblemer. Norge eksporterer allerede årlig om lag 1,8 millioner tonn norsk restavfall ut av landet, hovedsakelig til Sverige.

- Hvis enda mer norsk restavfall havner i svenske anlegg, kan det fortrenge annet, europeisk restavfall. Det avfallet kan isteden havne på europeiske søppeldynger, som er alternativet i mange land, sier Tomren-Berg.

Norge innførte i 2009 et forbud mot deponi av restavfall, noe som førte til at mange kommuner gikk sammen om etablering av avfallsforbrenningsanlegg. Disse anleggene er pålagt å gjenbruke spillvarme fra forbrenningen, og denne overskuddsenergien utnyttes til produksjon av elektrisitet og fjernvarme der anleggene ligger.

- Avfallsforbrenning er en miljøløsning for restavfall som ikke kan eller bør materialgjenvinnes. Når først avfall forbrennes, bør mest mulig av energien fra denne prosessen brukes om igjen til oppvarmingsformål og slik kunne avlaste kraftnettet i byene, ser Tomren-Berg.