Sødermann tar selvkritikk

VG har den siste uken omtalt rådgivingsselskapet Sødermann svært kritisk i flere artikler. Vi som jobber i Sødermann kjenner oss ikke igjen i det bildet VG har tegnet av oss.

Sødermanns mål har siden starten vært å hjelpe kommunene med å gi sine innbyggere med psykisk utviklingshemming et så godt tjenestetilbud som mulig. Som selskap har Sødermanns vedtatte strategi vært at vi skal ha vekst og utvikling som mål - og ikke profitt. Alt overskudd har derfor gått til å investere i videreutvikling av selskapet. 

Vi er stolte av å hjelpe kommunene med bedre oversikt, rutiner, kunnskap om refusjonsordningene og deler innspill og erfaringer på tvers av kommunene. Sammen med kommunene ser vi på mulighetene for å utvikle tjenester som treffer brukerens behov og vi utfordrer de ansatte til å samarbeide på tvers av fagområder og etater.

Sødermann fatter ikke vedtak om tjenester, har ikke innsyn i journaler og er på ingen måte involvert i diagnostiseringen av den enkelte bruker.

Det vi har sett i vårt arbeid, er at kommunene ofte ikke har oversikt over alle tjenestene de yter overfor innbyggere med psykisk utviklingshemming. Når denne oversikten mangler, mangler også kommunene oversikt over det helhetlige kostnadsbildet. Det er dette kostnadsbildet kommunene må synliggjøre for å få statlige tilskudd. Dermed kan de statlige tilskuddene komme brukerne til gode. Det mener vi er god offentlig ressursbruk.

Sødermann har i dag 21 ansatte med ulik bakgrunn fra privat og offentlig sektor. Siden selskapet ble startet for fire år siden, har vi hatt avtaler med 42 kommuner. 34 av disse avtalene er avsluttet, med følgende resultater:

• I 23 av de 34 avtalene ble det ikke registrert økning i antall innbyggere med psykisk utviklingshemming da prosjektet ble avsluttet.
• I 11 av de 34 avtalene ble det registrert en økning i antall innbyggere med psykisk utviklingshemming.
• Det arbeidet som Sødermann har bistått kommuner med siden 2014, har samlet resultert i en økning av statlige tilskudd til disse med rundt 30 millioner kroner.

Vi har den siste tiden lært mye om hva det vil si for et lite selskap å plutselig være i sentrum for medias kritiske blikk. Vi ser at vi har gjort feil. Vi i Sødermann ønsker å ta selvkritikk på følgende:

• Uformell tone. Vi har i helgen gått gjennom en del skriftlig dialog vi har hatt med våre kunder over tid og ser at vi i epost-dialog med kunder ofte har hatt en uformell og muntlig språkbruk. Den uformelle tonen har gjerne oppstått etter at våre ansatte har jobbet tett med en kommunal kunde over lenger tid. Denne muntlige språkbruken i eposter kan misforstås når enkeltsetninger blir tatt ut av sin helhet. Muntlig språk i skriftlig kommunikasjon gir rom for mistolkninger. Vi beklager at vi ikke har vært mer bevisst dette og utarbeider nå interne retningslinjer for hvordan denne kommunikasjonen skal foregå.

• Prismodellen. Vi har siden starten operert med to ulike prismodeller: fastpris og resultatbasert pris, eller såkalt «no cure, no pay». Flere kunder har valgt fastprismodell. Enda flere kommuner har valgt en resultatbasert pris. Vi ser i dag at det kan stilles spørsmålstegn ved våre motivasjon når vi bruker en «no cure, noe pay»-modell. Sødermann har derfor nå bestemt at vi ikke lenger vil tilby kundene våre en resultatbasert prismodell i fremtiden.

Mandag møter Hilde Langtangen, daglig leder for Sødermann, og Petter Sødermann, gründer av selskapet, kommunalminister Monica Mæland. Vi setter pris på at statsråd Mæland tar seg tid til å møte oss og at vi får fortelle henne hvordan vi jobber.