- Guttene blir utkonkurrert

Stoltenbergutvalget overleverte i dag sin rapport "Nye sjanser – bedre læring. Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og utdanningsløp" til kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner.

- Må løfte guttene
– Alle elever skal oppleve mestring og læring. Det bekymrer meg at mange gutter henger etter i skolen. Guttene oppnår lavere karakterer og faller fra i større grad enn jentene. Det er ikke et problem at jenter gjør det bra, men skolen må bli bedre til å løfte guttene. Elevenes bakgrunn og kjønn skal ikke avgjøre om elevene lykkes i skolen, sier Sanner. 

Forskerne vet ikke
Ingrid Fylling kunne under konferansen Fremtidens spesialundervisning denne uka avsløre både de funn og de forslag som Stoltenbergutvalget er kommet frem til.
- Det overrasket oss hvor lite systematisk forskning som eksisterer om kjønnsforskjellene i skolen, både i Norge og i OECD-landene. Det har ikke vært ført noen politikk for å utjevne forskjellene. Kanskje har man tenkt at forskjellene ikke har vært noe problem? Men forskjellene i prestasjoner er svært tydelige, og kan ikke ignoreres, sa Fylling til de mer enn 600 konferansedeltakerne.

- Guttene konkes ut
2,5 ganger flere jenter har fem eller bedre i snitt fra grunnskolen. I prestisjefagene medisin, tannlege og juss er det nå 75 – 80 prosent jenter. - Guttene konkes ut, sier Ingrid Fylling. Hun peker på at Norge har kanskje Europas mest kjønnsdelte arbeidsmarked, og at jentene har måttet ta høyere utdanning for å få jobbene de ønsker seg, mens gutta kanskje har kunnet realisere sine yrkesmål uten nødvendigvis å måtte ta så mye utdanning. En god del av guttas jobber rasjonaliseres imidlertid bort. Og det er skummelt. 

Store ulikheter i spesialundervisningen
Forskeren peker også på at det er svært tydelige kjønnsforskjeller også i spesialundervisningen.
- Hvordan er det mulig at årsakene til dette ikke kommer oftere opp? Vi tror det er flere uklare og sammensatte grunner. Det er en sammenveving av biologi, sosialisering, modning, og hvordan man møtes og behandles på av familie og utdanningsinstitusjoner. Det at vi ikke vet kan ikke være en unnskyldning for ikke å gjøre noe. Det gjøres imidlertid mye godt utviklingsarbeid. Fantastisk mye artig gjøres, og vi vet fantastisk lite vi vet om dette virker. Vi aner ikke om elevene får det bedre eller verre. Det er ikke systematikk og dokumentasjon, påpeker Fylling.

Tar igjen jentene
Foran en svært lydhør forsamling påpeker Fylling at menn tar jentene igjen i rundt 26-årsalder når det kommer til språk.
- Tidligere i livet bruker jenter tid på lekser og på lesing, som gutter i mindre grad gjør. Jenter møter også mye høyere forventinger enn guttene, både fra skolen og fra foreldre. Guttene vurderer egen mestring som bedre enn jentene gjør. Jentene presses til høyere prestasjoner, mens guttene ikke når sitt potensial, tror Fylling.

Utdrag fra Stoltenberg-utvalgets forslag:
• Standardisert kartlegging av barns utvikling ved fire- og seksårsalderen til forskning og systemrettet arbeid
• Nasjonalt register for barnehage og grunnopplæringen forvaltet av SSB, som gjør det mulig å følge enkeltpersoners læring og utvikling over tid
• Lovkrav om at enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning utløser rett til spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning fra personell med relevant spesialpedagogisk kompetanse i 80 prosent av timene som vedtaket omfatter
• Gratis førskoletilbud med minimum fem timer lekbasert læring i uken for alle femåringer
• Et mindretall av utvalget går inn for utprøving av flere former for fleksibel skolestart.
• Obligatorisk heldagsskole for alle elever på 1.-4. trinn
• Vekting av karakterer i grunnskolen etter timetall i faget
• Tilbud om et utforskende skoleår etter grunnskolen
• Erstatte elevundersøkelsen med en kortere, forskningsbasert undersøkelse
• Innføre nasjonale prøver i lesing og regning på 3. trinn og skriving på 8. trinn
• Innføre krav om at skolene må tilby minst fem valgfag, og systematisk prøve ut ulike modeller for å øke timetallet i valgfag på ungdomsskolen
• Inntak til videregående opplæring basert på karakterprogresjon
• Inntil to ekstrapoeng til det underrepresenterte kjønn i opptak til utdanningsprogrammer på videregående
• Nedre karaktergrense for opptak til studiespesialisering
• Rett til læreplass med krav om at fylkeskommunene må inngå opsjonskontrakter med lærebedrifter
• Forenklede overganger mellom yrkesfaglige løp og høyere utdanning