WHO kritiseres for interessekonflikt i re-evaluering av helserisikoen ved stråling

47 organisasjoner fra hele verden, inkludert Folkets Strålevern i Norge, retter i et felles brev sterk kritikk mot WHOs pågående gjennomgang av helserisikoen ved stråling fra trådløs teknologi, se også vedlegg for mer utdypende informasjon. Ekspertgruppen preges av personer med tilknytning til næringen. Det mangler også helt representanter fra den store og voksende gruppen av eksperter og forskere som mener at der er betydelig helserisiko. Denne gruppen må delta for å få et fullstendig og objektivt bilde av helserisikoen.

Liten gruppe dominert av ICNIRP

Den lille kjernen av seks eksperter med hovedansvar for WHO-utredningen av helserisiko er dominert av fire personer som er medlemmer av, eller rådgivere for, ICNIRP – den internasjonale kommisjonen for ikke-ioniserende stråling. De seks ekspertene har samarbeidet med hverandre i lang tid, og er kjent for å benekte at det fins noen helserisiko (såkalt «intellektuell bias»). ICNIRP står bak den gjeldende standarden for tillatt stråling, som er av stor økonomisk og strategisk betydning for næringen. ICNIRPs grenseverdier gir ikke beskyttelse mot virkningene av langvarig eksponering, de gjelder kun for svært korte eksponeringstider. Grenseverdiene er mye kritisert for å være foreldet og ikke tilpasset dagens massive eksponering, og tar ikke hensyn til den betydelige mengde forskning som viser helserisiko også langt under grenseverdiene. Organisasjonene stiller spørsmål ved at disse ekspertene først setter grenser gjennom ICNIRP, og deretter får vurdere disse for WHO. Det betyr at bukken settes til havresekken.

ICNIRP - Frontorganisasjon for bransjen?

ICNIRP framtrer som en frontorganisasjon som forsvarer mililtær- og telekomindustriens interesser. Selv om det fins en økende mengde forskning som viser helserisiko ved stråling under ICNIRPs grenseverdier, har ICNIRP konsekvent og i mange år ignorert denne forskningen. Ekspertgruppens sammensetning må forstås som at WHO har gitt opp sin hovedoppgave, som er forsvaret av folkehelsen. Denne viktige oppgaven har veket til fordel for næringsinteresser, skriver de 47 organisasjonene, inkludert Folkets Strålevern.

Svensk ekspert med diskvalifikasjon benekter risiko

Kjerneteamet av eksperter omfatter professor Maria Feychting fra Karolinska Institutet. Maria Feychting er også visepresident i ICNIRP. Hun mottar selv finansiering fra telekombransjen, sammen med sin sjef og kollega Anders Ahlbom ved Institut for Miljömedicin. Maria Feychting og Anders Ahlbom dominerte i 10 år samtlige svenske ekspertstudier om helserisiko ved stråling fra trådløs teknologi og all helserisiko ved stråling ble konsekvent avkreftet.

Krever nye grenser som beskytter mot langtidseksponering

De 47 organisasjonene krever i sitt brev til WHO blant annet at WHO endrer sammensetningen av ekspertgruppen slik at den kan gi et objektivt bilde av forskningsverdenens vurderinger om saken, og at WHO avslutter sitt mangeårige intime samarbeid med ICNIRP.

Organisasjonene peker i brevet også på at et stadig voksende antall mennesker lider av alvorlige sykdommer og symptomer knyttet til at de eksponeres for stråling, og at en hel generasjon av barn utsettes for nivåer under oppveksten som, ifølge eksperter, medfører alvorlig helserisiko. WHO bør umiddelbart ta skritt for å etablere nye grenser som beskytter verdens befolkning mot helserisiko i stedet for å beskytte industrien som produserer produkter som avgir stråling.

Mer info / Bakgrunn

WHOs arbeid innen helsefare fra elektromagnetisk stråling fra trådløse teknologier (WHOs «EMF-Project») har siden 1996 vært dominert av folk fra ICNIRP. Prosjektet har helt klart vært fokusert på markedsføring av ICNIRPs grenseverdier innenfor et "harmoniseringsprosjekt", til tross for at ICNIRPs grenseverdier ikke engang har ambisjoner om å gi noen beskyttelse mot langvarig eksponering. EMF-prosjektet ble startet av ICNIRPs første formann Michael Repacholi, nå konsulent for mobilbransjen. Han ledet i årene 1996 og 2006 EMF-prosjektet ved WHO under stadig økende kritikk på grunn av sitt nære samarbeid med næringen. WHO-prosjektet ble over flere år finansiert med 50% av mobilindustriens viktige lobbyforeninger GSMA (GSM Association) og MMF (Mobile Manufacturers Forum). Nåværende prosjektleder Emilie van Deventer ble rekruttert av Michael Repacholi. Van Deventer jobbet da hun ble rekruttert som førsteamanuensis ved Universitetet i Toronto, der hennes arbeid ble finansiert av et teleselskap og det kanadiske forsvarsdepartementet. Hun har ingen medisinsk kompetanse. Hun er elektroingeniør som har spesialisert seg på utvikling av mikrobølgeantenner, noe få mennesker aner når hun blir presentert som "Doctor", hvilket hun gjør også når hun deltar i ekspertgruppen til det svenske strålevernet, Strålsäkerhetsmyndigheten.