Mattilsynet

Vurderer ulike måter for å bekjempe skrantesjuke

Del
I kampen mot den alvorlige dyresykdommen skrantesjuke, vurderer Mattilsynet vidtrekkende tiltak for å kunne begrense, og om mulig, utrydde sykdommen i Norge.

Skrantesjuke (Chronic Wasting Disease) ble i mars 2016 påvist i Norge for første gang. Siden da har myndighetene fått tatt hjerneprøver av over 10 000 hjortedyr. Det er til sammen oppdaget fem tilfeller av sykdommen, hhv på tre reinsdyr i Nordfjella og to elger i Selbu. Sykdommen har aldri smittet til mennesker, men den er dødelig for hjortedyr som elg, hjort, rådyr og rein. Mattilsynet er bekymret for at den skal spre seg i hjorteviltbestanden i Norge.

- Vi er opptatt av å sikre sunne villreinbestander i Norge. Hvis vi ikke klarer å beskytte resten av Norges tamrein, villrein og annet hjortevilt, så kan konsekvensene bli store, sier Karen Johanne Baalsrud, seksjonssjef, seksjon dyrehelse i Mattilsynet.

I tillegg til prøvetaking har Mattilsynet innført tiltak for å begrense spredning av sykdommen, for eksempel forbud mot transport av hjortedyr, mellom fylker og ut av landet. I enkelte fylker er det også forbudt å legge ut fôr og slikkesteiner til hjortedyr som ikke er inngjerdet. Nå vurderer myndighetene videre tiltak. Det kan for eksempel være fysiske sperrer for å hindre kontakt mellom ulike flokker av dyr, eller i verste fall avliving.

 - I kampen mot skrantesjuke er det viktig med samarbeid og dialog mellom myndigheter, organisasjoner, grunneiere og andre interessenter. Det er mange hensyn som skal tas før vi bestemmer oss for hvilke tiltak som skal gjennomføres, sier Baalsrud.

Forskjellige områder kan kreve forskjellige tiltak
I Selbu ble sykdommen funnet på to døde elg. Det ble deretter tatt prøver av mange dyr under jakten, uten at det ble funnet flere smittede dyr. I Nordfjella i Sogn og Fjordane/Buskerud ble det imidlertid funnet ytterligere to positive prøver på tilsynelatende friske reinsdyr. Når Mattilsynet vurderer hvilke tiltak som skal iverksettes, må alle nåværende, og potensielt fremtidig funn, vurderes hver for seg. Forskjellige geografiske områder og forhold kan kreve forskjellige tiltak.

- Vi vil vurdere all informasjon vi har samlet om sykdommen siden den ble påvist i fjor vår, sammen med råd vi har fått fra Miljødirektoratet, NINA og Veterinærinstituttet. Vi ser vi at to mulige tiltak er å redusere eller fjerne villreinbestanden i et avgrenset område i Nordfjella. Fjerner vi disse dyrene, så vil vi i tillegg til å få fjernet dyr som skiller ut smitte, få laget en buffer mot annet hjortevilt og mot andre villreinstammer og tamrein. Etter en tomperiode kan vi så sette inn dyr fra friske områder. Slike tiltak gjør vi ved utbrudd av annen sykdom hos husdyr når vi har som mål å bli helt kvitt sykdommen. Vi vil uansett gjennomføre tiltak i god dialog med viltmyndigheter og grunneier-interesser, sier Baalsrud.

EUs vitenskapskomite for mattrygghet (EFSA) publiserte nylig en rapport om skrantesjuke, laget på bestilling fra EU-kommisjonen. Som et mulig tiltak for å redusere spredning innen EU omtales avliving i infiserte områder.

Siden vi ikke vet hvordan smitten kom inn i landet er det ikke mulig å si hvor lenge den har vært her, men funnene fra prøvetakingen kan tyde på at smitten har kommet til villreinstammen i Nordfjella relativt nylig, og at den foreløpig ikke har spredd seg derfra. Anbefalinger fra Nord-Amerika, hvor de har kjempet mot sykdommen i mange år, er at man må handle raskt fordi sykdommen smitter og spres lett.

-Vi må ta på alvor at det er funnet tre positive dyr innenfor et avgrenset område i Nordfjella. Sykdommen vil ikke dø ut av seg selv og vi kan ikke vente for lenge med å handle hvis vi skal hindre videre utbredelse. Drastiske tiltak kan kanskje fjerne sykdommen fra området, men ingenting er foreløpig avgjort. Ekspertene har gitt råd om ulike tiltak, nå skal vi vurdere disse grundig før beslutningen tas. Men det haster, sier Baalsrud.

Fakta om skrantesjuke:
Skrantesjuke er en smittsom sykdom som kan ramme hjortedyr som elg, hjort, rådyr og rein, og denne alvorlige dyresykdommen ble i vår påvist i Norge for første gang. Sykdommen er tidligere bare påvist i USA, Canada og Sør-Korea (etter import av dyr fra Canada). Det er svært liten risiko for at sykdommen skal smitte til mennesker. For å være føre-var godkjenner ikke Mattilsynet kjøtt fra dyr som tester positivt, og det kan dermed ikke spises.

Skrantesjuke er en prionsykdom som kan smitte gjennom direkte kontakt mellom syke og friske hjortedyr, eller indirekte ved at dyr kommer i kontakt med smittestoffet i miljøet. Smittestoffet er påvist i spytt, urin og avføring fra dyr som er smittet. Symptomer er blant annet avmagring og unormal oppførsel, og sykdommen er alltid dødelig for dyrene. Det finnes ingen behandling eller vaksine mot skrantesjuke.

Les mer om skrantesjuke på Mattilsynets nettside.

Kontakter

Om Mattilsynet

Mattilsynet
Mattilsynet
Felles postmottak - postboks 383
2381 Brumunddal

22 40 00 00https://www.mattilsynet.no

Mattilsynet er eit statleg, landsdekkjande forvaltingsorgan som er med på å sikre forbrukarane trygg mat og trygt drikkevatn. Vi skal fremje folke-, plante- , fiske- og dyrehelse, miljøvennleg produksjon og etisk forsvarleg hald av fisk og dyr. Mattilsynet har også oppgåver i høve til kosmetikk og legemiddel og fører tilsyn med dyrehelsepersonell.

Mattilsynet sine roller er å utarbeide framlegg til, forvalte og rettleie om regelverk, føre eit risikobasert tilsyn, formidle informasjon og kunnskap og ha beredskap. Mattilsynet skal gi faglege råd til Landbruks- og matdepartementet, Nærings-og fiskeridepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet.

Følg pressemeldinger fra Mattilsynet

Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Mattilsynet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra Mattilsynet

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom
HiddenA line styled icon from Orion Icon Library.Eye